Wikipedia

Jamal Khader

(Omdirigert fra «Jamal Khader (født 3. juli 1964)»)

Jamal Khader Daibes (født 3. juli 1964 i Zababdeh på Vestbredden) er en jordansk katolsk geistlig og biskop av Djibouti. Han var før dette hjelpebiskop i det latinske patriarkat Jerusalem, og patriarkalvikar for Jordan med residens i Amman siden 2021.[2]

Jamal Khader
Født3. juli 1964[1]Rediger på Wikidata (59 år)
Zababdeh
BeskjeftigelseKatolsk prest (1988–), fredsaktivist, teolog, katolsk biskop (2022–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedGregoriana
Våpenskjold
Jamal Khaders våpenskjold
Jamal Khader på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Fra 1975 gikk Khader først på gutteseminaret og deretter presteseminaret for patriarkatet, beliggende i Beit Jala.

Prest rediger

Etter sin teologiske utdannelse ble han ordinert til prest 8. juli 1988 av patriark Michel Sabbah i Zababdeh. Han ble sogneprest i Amman i Jordan.[3]

I 1989 ble han foreleser ved presteseminaret i Beit Jala og overtok ett år senere også menigheten St Elias i Al Wahadinah i Jordan. Fra 1994 fullførte han en doktorgrad i dogmatikk ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma. I 1998 ble han utnevnt til professor ved seminaret i Beit Jala; han underviste også ved Emmaussenteret i Bait Sahur og Mar Elias-kolleget i Ibillin. I 2003 overtok han som fakultetsleder for religiøse studier ved Universitetet i Bethlehem, og undervisye også i fredsstudier og konfliktløsningsstrategier for universitetets masterstudier. I 2008 ble han dekan ved fakultet for kunst samme sted.

Ett år senere ble han også kannik for patriarkatet. I 2013 overtok han posten som rektor for seminaret i Beit Jala.

Jamal Khader er, sammen med blant andre Mitri Raheb, Naim Ateek og Michel Sabbah, en av de kristne palestinske intellektuelle innenfor Kairos Palestina, bevegelsen bak det såkalte Kairos-dokumentet «The Hour of Truth» fra 2009.

Under et besøk i Nederland tok han i et intervju med Katholiek Nieuwsblad opp beskyldningen om at palestinske kristne skulle være infisert av antisemittiske og anti-judaiske ideer. Han plasserte denne kritikken i sammenheng med europeisk kristen skyldfølelse overfor jødene. «Den skyldfølelsen er forståelig. Det er fortsatt et sår som må leges. Den helbredelsen ville være bra for deg, men også bra for oss, fordi vi er for øyeblikket ofre for din visjon. Enhver kritikk av staten Israels handlinger vil raskt bli sett på som antisemittisk.» Daibes er for en tostatsløsning, men basert på et skille mellom religion og stat, og motsetter seg jødiske og kristne bibeleksegeser som ser på staten Israel som landet som er lovet jødene av Gud. «Les Bibelen og finn Guds løfter for dem i den. Men vi palestinere leser også Bibelen. Er Gud mot oss? - det er spørsmålet. Er Gud en stammegud?» Han ønsker å gjøre noe med dagens politiske polarisering, men vurderer likevel okkupasjonene foretatt av staten Israel og den israelske vestbreddsbarrieren som hermetisk adskiller Israel og de israelsk-okkuperte områdene som «den synd». Eksklusive islamske krav til landet, slik som fra Hamas, avviste han også.[4]

Fra 2017 til 2021 var han prest i Den hellige families menighet i Ramallah. Fra 2019 til 2021 var Khader direktør for de 44 skolene i det latinske patriarkat.[3]

Kamal Khader engasjerte seg i de kristnes dialog med jøder og muslimer, og la vekt på at den kan bare dra nytte av at de kristne ta vare på, utvikler og la seg forme i deres kristne identitet. Khader er derfor forpliktet til standardisering og forbedring av kristen religionsundervisning så vel som interreligiøs undervisning i den kristen-muslimske kontekst i Betlehem. «Vi er i det hellige land. Vi kan og må sette standard for kristen utdanning», sa han. Det katolske universitetet i Betlehems studentmasse er 65 % muslimer og 35 % kristne. Islamske studier undervises av en muslims lærer og kristendom av en kristen Dette gjøres ut fra de respektive religioners kilder og ikke gjennom deres egne briller. For Khader handler interreligiøs dialog om å lytte til hverandre og bli kjent med hverandres teologiske synspunkter Han ser Betlehem som «et mikrokosmos av det palestinske samfunn som helhet».

Den 2. juli 2021 ble han utnevnt til patriarkalvikar for Jordan innen det latinske patriarkat Jerusalem; hans base er i Amman.[5]

Hjelpebiskop, med ansvar for Jordan rediger

Pave Frans utnevnte ham til titulærbiskop av Patara og hjelpebiskop av det latinske patriarkat Jerusalem den 11. mars 2022.[6] Den latinske patriarken av Jerusalem, Pierbattista Pizzaballa O.F.M., bispeviet ham den 6. mai samme år i St. Katarinakirken i Betlehem; medkonsekratorer var hjelpebiskopene i det latinske patriarkat i Jerusalem, William Shomali og Rafic Nahra.

Biskop av Djibouti rediger

Pave frans utnevnte ham den januar til biskop av Djibouti.[7]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Publikasjoner i utvalg rediger

Doktorgradsarbeid rediger

  • Vers la communion - catholiques et orthodoxes et dialogue), The Latin Patriarchate Printing Press, 1999

Artikler rediger

  • La structure sacramentelle de l’Église dans le dialogue officiel entre l’Église Catholique et l’Église Orthodoxe, 2002
  • Is the Full Communion between the Catholic Church and the Orthodox Church Possible?, i Ecce Ascendimus Jerosolyman, (italiensk) 2003, p.219-232.
  • “A Holy Land Context for Nostra Aetate”, (with Fr. David Neuhaus, SJ), Studies in Christian-Jewish Relations, Vol. 1, Issue 1, 2005 Article 8, 67-73.
  • Fransk: Le dialogue interreligieux en Terre Sainte quarante ans après Nostra Aetate, i Proche’Orient Chrétien, 56, 2006, p.299-310.
  • The Religious Factor: an Opportunity for Co-existence or a Threat to Peace? Theisen Heinz og Mustafa Walid (red.), Modernism and Post-Modernism: North-South Interaction, Reinterpretation, Future Prospects, Bethlehem University,s.62-74.
  • Schooling and Catechsesis in the Holy Land: Challenges and Responses, with Sr. Virginie Habib and Sally Kaissieh, i Gerald R. Grace, Joseph O'Keefe (Editors), International Handbook of Catholic Education. Challenges for School Systems in the 21st Century, Part II, International Handbooks of Religion and Education 2, Spinger, Netherlands 2007, 695-706.
  • Opportunities and Threats for Religions in Conflict and Violence: How (Not) to Use the Name of God, i: Jacques Haers et al. (Editors), Postcolonial Europe in the Crucible of Cultures. Reckoning with God in a World of Conflicts, Editions Rodopi B.V., Amsterdam 2007.
  • Peace and Reconciliation. Religion: Bridge or Obstacle? i Chemins de Dialogue (34), Marseille (France), 2009, 53-67 (fransk).
  • The Arab Christian Heritage in Jerusalem, i: Perspectives on the Cultural and Civil Reality in Jerusalem 2009, Jerusalem 10th day, Al Najah University, red. Dr. Khalil Odeh, 2009, 18-25 arabisk).
Moment of Truth. A Christian Palestinian Word, i: Ut Cognoscant Te, the Latin Patriarchate Schools in the Holy Land, 3- March 2010, 31-34 (srsbisk).
  • Overcoming religious prejudices through education: the experience of Bethlehem University, Common Ground News, 19 November 2009[9].
  • Moment of Truth (Kairos Palestine). A Word of Faith, Hope and Love from the heart of Palestinian suffering (co-author of the document), 11. desember 2009 (arabisk).
  • «L’influence des médias et de l’éducation sur les relations islamo-chrétiennes », (The Influence of Media and Education on Christian Muslim Relations), i Proche-Orient Chrétien, tome 59 (1-2), 2009 (fransk).
  • Christian Muslim Dialogue in Time of Conflict samemen med Dr. Barakat Fawzi, på arabisk, fransk og engelsk, fra konferanse organisert av Palestinian Muslim Christian Association sammen med World Religions for Peace, om relasjonene mellom kristne og muslimer i Palestina 14. desember 2010.
  • Juden und Christen – diese Seite des Dialogs, i: Ökumenische Rundschau, 2012, s. 185–196
  • Countering Violence in the Name of God in Present Day Palestine/Israel, i: The ecumenical review, 2016, s. 81–94
  • Religions at the Service of Peace?: The Case of Palestine/Israel, i: The role of religion in peacebuilding', 2018, s. 226–242

Referanser rediger

  1. ^ www.lpj.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Deutscher Benediktiner übernimmt Migrantenseelsorge in Israel». domradio.de. 5. juli 2021. Besøkt 9. juli 2021. 
  3. ^ a b «Jamal Khader» (engelsk). Webseite des Lateinischen Patriarchats von Jerusalem. 9. juli 2021. Besøkt 9. juli 2021.  Arkivert 11. juli 2021 hos Wayback Machine.
  4. ^ Katholiek Nieuwsblad, 21. september 2011
  5. ^ «New priests’ assignments in the Latin Patriarchate of Jerusalem 2021» (engelsk). Webseite des Lateinischen Patriarchats von Jerusalem. 2. juli 2021. Besøkt 9. juli 2021.  Arkivert 9. juli 2021 hos Wayback Machine.
  6. ^ «Nomina di Vescovi Ausiliari di Gerusalemme». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 11. mars 2022. Besøkt 11. mars 2022. 
  7. ^ «Rinuncia e nomina del Vescovo di Djibouti (Repubblica di Djibouti)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 13. januar 2024. Besøkt 13. januar 2024. 
  8. ^ www.catholic-hierarchy.org khader, lest 26. desember 2022
  9. ^ http://www.commongroundnews.org/article.php?id=26798&lan=en&sid=0&sp=1&isNew=0Mal:Dode link
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jamal_Khader&oldid=24322001»