Jakob Schetelig

norsk geologiprofessor
Jakob Schetelig
JakobSchetelig.jpg
Født18. desember 1875[1][2]Rediger på Wikidata
Asker[2]Rediger på Wikidata
Død17. oktober 1935[1][2]Rediger på Wikidata (59 år)
Oslo[2]Rediger på Wikidata
Søsken Haakon SheteligRediger på Wikidata
Barn Kaare SheteligRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Geolog, museumsdirektørRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Oslo

Jakob Grubbe Cock Schetelig (født 18. desember 1875 i Asker, død 17. oktober 1935 i Oslo) var en norsk geolog, kjent for sin kartlegging av Oslofeltet.[3]

Etter examen artium i 1893 studerte han litt medisin og naturfag, før han i 1900 hjalp Fridtjof Nansen å studere ting man fant på Nansens Fram-ekspedisjon noen år tidligere. Fra 1902 var Schetelig amanuensis ved Fysisk institutt (UiO). Han fikk cand.scient. i 1905 og ble amanuensis ved mineralogisk institutt samme sted, etterhvert konservator og i 1917 utpekt som professor etter W.C. Brøgger (1851–1940) som heller ville forske.

Schetelig var mye ute på feltarbeid, der han blant annet oppdaget mineralet thortveititt i 1911. På Svalbard finner man ScheteligtoppenBrøggerhalvøya, samt Scheteligelva, begge navngitt etter ham.[4]

ScheteligtoppenBrøggerhalvøya på Svalbard.

Jakob Schetelig døde bare 60 år gammel av en revmatisk sykdom.

FamilieRediger

Han var sønn av skipsreder Harald Fredrik Schetelig (1846–1918) og Magnhild Pedersen (1850–1920) som var søster av Tord Pedersen (1857–1926) ved Drammen latinskole. Lillebroren Haakon Shetelig (1877–1955) ble arkeolog mens søsteren Thea Louise Schetelig (1878–1973) ble mor til meteorologiprofessor Jørgen Holmboe (1902–1979).

Han giftet seg i 1903 med Borghild Jentoft-Larssen (1878–1925) og i 1927 med Borghild Alida Steen Larssen (1887–1962). Med førstnevnte hadde han sønnen Kaare Shetelig.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Jakob Grubbe Cock Schetelig, Jakob_Schetelig
  2. ^ a b c d MinDat
  3. ^ Inge Bryhni, Jakob Schetelig i Norsk biografisk leksikon.
  4. ^ Scheteligtoppen fra Norsk Polarinstitutt.
  5. ^ Våre falne: 1939-1945. Oslo: Grøndahl. 1951. s. 101.