Jakob Karl Emil Chydenius
Jakob Karl Emil Chydenius (født 1833 i Jakobstad, død 1864 i Stockholm) var en finsk fysiker. Han var brorsønns sønnesønn til Anders Chydenius og fetter til Anders Herman Chydenius og Johan Jakob Chydenius.
| Jakob Karl Emil Chydenius | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. feb. 1833[1] | ||
| Død | 4. mars 1864[1] (31 år) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, oppdagelsesreisende | ||
| Nasjonalitet | Storfyrstedømmet Finland | ||
Chydenius ble student i 1851 og filosofie magister i 1857. I 1861 deltok han i Otto Torells ekspedisjon til Spitsbergen. Han utarbeidet en trykt historie om ekspedisjonen, kalt Svenska expeditionen till Spetsbergen år 1861, som først ble utgitt i 1865, etter hans død. Under denne ekspedisjonen undersøkte han, sammen med Nils Dunér, de jordmagnetiske forholdene på Spitsbergen. I 1863 fikk han av Kungliga Vetenskapsakademien Lindbomska priset for en avhandling med tittelen Om utförbarheten af en gradmätning på Spetsbergen.
I Joukahainen (1860) offentliggjorde Chydenius en biografi om Johan Jakob Nervander som vitenskapsmann.
Referanser rediger
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Jakob Karl Emil Chydenius», Svensk biografisk leksikon-ID 14850[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Chydenius, 3. Jakob Karl Emil i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
