Anders Chydenius
Anders Chydenius (1729–1803) var en finsk prest, riksdagsmann og skribent i opplysningstiden. Han var menighetsprest i Karleby i Österbotten, som den gangen var en del av det svenske riket. Med sine små, men klare avhandlinger om politikk og økonomi ble han en viktig tenker innen liberalismen.[5]
| Anders Chydenius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. feb. 1729[1][2][3] Sotkamo[2] | ||
| Død | 1. feb. 1803[2][3] (73 år) Karleby[2] | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker, filosof, prest, skribent, lege | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Søsken | Samuel Chydenius[2] Maria Chydenius | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | Ridder av Nordstjerneordenen (1800)[4] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Anders Chydenius var sønn av kapellanen i Sotkamo, den senere sognepresten i Gamlakarleby Jakob Chydenius og hans hustru Hedvig Hornæus. Broren Samuel (1727–1757) ble en kjent naturforsker og oppfinner.
Slektnamnet Chydenius ble tatt i bruk av Anders Chydenius farfar (også Anders, død 1711) da denne inntrådte på skole i Åbo. Navnet peker til federnehjemm Kytyniemi i Nykyrko.
Etter studier ved Kungliga Akademien i Åbo og Uppsala universitet (der Pehr Kalm var en av hans lærere) ble Chydenius filosofie kandidat i Åbo i 1753 og magister i 1754.
Prest rediger
Han ble ordinert til luthersk prest og ble kapellan i Nedervetil, hvorfra han i 1770 ble forflyttet til Gamlakarleby som sogneprest og så skulle virke frem til sin død.
Under sin studietid hadde han også viet seg til naturvitenskap. På sitt kapellansbosted innrettede han et laboratorium for tilvirke av legemidler, skrev resepter, gjennomførte operasjoner, fremst på øyensyke, og oppfant et øyevann, og var en ivrig venn av koppympningen. Han var også særdeles ivrig i sjelesorgen, og en dugelig praktisk jordbruker.
På Chydenius' tid ble Österbotten holdt tilbake av den svenske kronens merkantilistiske handelspolitikk. Han ble en skarp kritiker av den, og mente at markedsøkonomien ville utvikle samfunnet og individene. Han fikk gjennomslag for å oppheve noen av handelsprivilegiene. Han argumenterte også i sine skrifter for å frigjøre de fattige fra deres tjenestetvang.[5][6]
Chydenius tok også lange steg mot ytringsfrihet og trosfrihet. Han bidrog sterkt til at den svenske standsriksdagen i 1766 vedtok verdens første trykkefrihetsordning. Den blir gjerne sett på som forutsetningen for offentlighetsprinsippet i svensk og finsk forvaltning. Chydenius medvirket også til at kongen avskaffet bruk av tortur under avhør, begrenset bruken av dødsstraff, og tillot katolikker og jøder å bosette seg i det svenske riket.[5][6][7]
Anders Chydenius sees ofte som en forløper til 1800-tallets liberalisme. Skriftet Den nationnale winsten (1765) inneholder mange av de samme prinsippene som Adam Smith formulerte elleve år senere i Nasjonenes velstand.[5]
Referanser rediger
- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Anders Chydenius», Biografisk leksikon for Finland ID 4505-1416928957111[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, «Anders Chydenius», Svensk biografisk leksikon-ID 14849[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ kansallisbiografia.fi, besøkt 18. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Åström, Sven-Erik og Knif, Henrik. «Chydenius, Anders». Uppslagsverket Finland (svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 5. desember 2021.
- ^ a b Henrikson, Alf (1987). Nordens historie. Et illustrert overblikk. Oversatt av Leif Toklum. Oslo: Den norske Bokklubben. s. 264. ISBN 978-82-525-1141-3.
- ^ Andersson, Ingvar (1949). «Äldre demokratisk tradition i Norden och dess fortsatta utformning i Sverige». I Koch, Hal og Ross, Alf. Nordisk demokrati (svensk). Oslo, Stockholm og København. s. 36.
Litteratur rediger
- Anders Chydenius samlade skrifter, 5 bind (2012–2016). Utgitt av Svenska litteratursällskapet i Finland.
Eksterne lenker rediger
- «Anders Chydenius-stiftelsen» (svensk).