Jacques Pierre Brissot
Jacques Pierre Brissot (født 15. januar 1754, død 31. oktober 1793 i Paris), som tok navnet de Warville, var et ledende medlem av girondistbevegelsen under den franske revolusjon. Noen kilder refererer til ham som Jean Pierre Brissot.
| Jacques Pierre Brissot | |||
|---|---|---|---|
,_journaliste_et_conventionnel_-_P2608_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet.jpg) | |||
| Født | 15. jan. 1754[1][2][3][4] Chartres | ||
| Død | 31. okt. 1793[1][2][3][4] (39 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, diplomat, oversetter, dommer, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université d'Orléans | ||
| Ektefelle | Félicité Brissot de Warville | ||
| Barn | Anacharsis Brissot de Warville | ||
| Parti | girondistene | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Katakombene i Paris | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk[5] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1789–)[6] | ||
| Pseudonym | Un Américain, Un Jeune philosophe, Un Républicain | ||
| Periode | Den franske revolusjon | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Brissot var i begynnelsen advokat, men henga seg siden til journalistikken og sitt forfatterskap. Han gjorde seg til talsmann for radikale reformprosjekt. Han lærte seg å kjenne flere viktige personer blant opposisjonen, framfor alt Étienne Clavière og Honoré Gabriel Riqueti de Mirabeau. Han satt en tid som fange i Bastillen, ved to tilfeller ble han utvist til England og foretok i 1788 en reise til USA.
Brissot ble under denne tiden en av de ledende i Société des amis des noirs og arbeider her for befrielse av slavene. Ved utbruddet av den franske revolusjonen ble Brissot en av de fremste tilhengerne. Han startet i 1789 avisen Patriot français som ble hans talerør fram til 1793. Som publisist og taler i jakobinerklubben la han for dagen svært radikale synspunkter, men sto fram som åpen republikaner først etter at kongeparet hadde forsøkt å flykte til Varennes i 1791. Det samme året ble han valgt inn i lovgivende forsamlingen hvor han ble leder for les brissotins, den senere fraksjonen girondistene som kom til å spille en framtredende rolle. Han var en av de som ivret mest ved opprettelsen av kabinettet Roland, men kunne som folkerepresentant kunne han ikke holde en plass der.
For sin store tanke, at revolusjonen skulle spre seg og frigjøre andre folk fra monarkiets undertrykkelse, arbeidet han for å støtte krigspolitikken, men kom da i konflikt med Robespierre og hans tilhengere. Denne motsetningen gjorde seg stadig mer gjeldende, og i oktober 1792 ble Brissot stengt ute fra jakobinerklubben. Fiendskapet mellom hans tilhengere og berget satte et stadig mer tilspisset preg på debatten i nasjonalforsamlingen. I begynnelsen greide Brissot å hevde seg, men et folkeoppløp den 31. mai 1793 fikk dog konventet til å beslutte å stille Brissot og hans meningsfeller innenfor retten. De ble henrettet den 31. oktober 1793.
Hans hustru var Félicité Dupont (1759-1818).
Arv og ettermæle rediger
Gjennom sine skrifter ga Brissot betydelige bidrag til den «førrevolusjonære og revolusjonære ideologi i Frankrike».[7] Hans tidligste verker om lovgivning, mange av hans pamfletter, taler i den lovgivende forsamlingen og konventet, demonstrerte hans dedikasjon til prinsippene i den franske revolusjonen.
Brissots memoarer ble gitt i 4 bind i 1830.
-
Bibliothèque philosophique du Législateur, du Politique, du Jurisconsulte, 1782
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Jacques Pierre Brissot Dit De Warville, GeneaStar person-ID brissotj[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id brissot-jacques-pierre, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6s476pf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11894081b; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
- ^ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Loft, Léonore (Våren 1991): «The Transylvanian Peasant Uprising of 1784, Brissot and the Right to Revolt: A Research Note» i: French Historical Studies, Vol. 17, No. 1, s. 209-218; s. 209.
Eksterne lenker rediger
- Mémoires (1734-1793) publiés avec étude critique et notes par Cl. Perroud Cornell University Library Historical Monographs Collection. Gjenutgitt av Cornell University Library Digital Collections
- Fulltekst onlineversjon av hefter skrevet av Jacques Pierre Brissot fra Ball State University Digital Media Repository