Mirabeau
Boze - Honoré de Mirabeau.jpg
Født9. mars 1749[1][2][3][4]
Le Bignon-Mirabeau
Død2. april 1791[1][2][3][4] (42 år)
Paris[5]
Gravlagt Panthéon (17921794)
Partner(e) Marie Thérèse Sophie Richard de Ruffey
Far Victor Riqueti de Mirabeau
Søsken André Boniface Louis Riquetti de Mirabeau
Barn Jean-Marie-Nicolas Lucas de Montigny
Utdannet ved Aix University
Beskjeftigelse Journalist, politiker, diplomat, skribent, samfunnsøkonom
Parti Society of 1789
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Les Neuf Sœurs
Signatur
Mirabeaus signatur

Honoré Gabriel Riqueti, grev Mirabeau, oftest kalt Mirabeau, (født 9. mars 1749 i Bignon-Mirabeau, død 2. april 1791 i Paris) var en fransk skribent, diplomat og politiker.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Mirabeau var sønn av Victor de Riquetti Marquis de Mirabeau. Som barn vakte han oppsikt både ved sin store klokskap og sitt overmåte utiltalende utseende, især etter at han hadde hatt kopper.[trenger referanse] Forholdet mellom hans far og mor var dårlig, og da faren mente at gutten slektet på moren, viste han ham lite velvilje.[trenger referanse]

Ung mann, voksenlivRediger

Etter en noe forsømt undervisningstid ble Mirabeau i 1767 soldat og snart etter offiser. Han kom i konflikt med sin oberst. Det førte til ett års fengsel 1768—69. Kort tid etter han var løslatt, kom han i en duell. Han deltok i erobringen av Korsika, der han viste stor dyktighet.

I 1772 gifta han seg med en adelig dame. Han skaffa seg etterhvert ved sitt uregelmessige liv en stor gjeld, og forholdet til faren var meget anspent. I 1774 ble han arrestert etter et sammenstøt med en adelsmann. En tid levde han så fritt som fange at han i 1775 kunne skrive og få offentliggjort sitt Essai sur le despotisme, et kritisk skrift om det franske eneveldet. Men det ble oppdaga at han var forfatteren, og behandlinga av han ble strengere. I 1776 flykta han imidlertid sammen med sin elskerinne, madame Monnier.

Han oppholdt seg så en periode i utlandet og ble frimurer. I 1777 ble han imidlertid arrestert på nytt og dømt for bortførelsen av madame Monnier. Han ble dømt til døden in absentia, utlevert fra Nederland og satt i Vincennes-fengselet fra 1777 til 1780. I fengselet skrev han brev til sin medsammensvorne, som ble publisert etter hans død som Lettres à Sophie. Disse brevene rager høyt i sjangeren lidenskapelige kjærlighetsbrev.

Grev Mirabeau var påvirka av opplysningstidens idealer, og forakta sin egen stand, som han mente hadde utspilt sin rolle. Han lot seg velge som representant for tredjestanden (fra Aix og Marseille) til stenderforsamlingen 1789. Med sin sikre bedømmelse av den politiske situasjonen og sine store talegaver, ble han raskt en leder for «les tiers» under forhandlingene i Versailles. Da kongen 23. juni sendte vakter for å fjerne tredjestanden fra møtesalen, var det Mirabeau som uttalte: «Gå og si til de som har sendt Dem at vi er her med folkets vilje, og vi forlater bare våre plasser for bajonettene.»

Under de avsluttende forhandlingene ble Mirabeaus ord til kong Ludvig XVI stående som avslutninga av eneveldet i Frankrike: «Herre konge, De er en fremmed i denne forsamling. De har ikke rett til å tale her.» Utsagnet til tross forble Mirabeau overbevist rojalist like til det siste. Han ønsket et konstitusjonelt monarki, og oppfordret kongen til å forsone seg med de revolusjonære kreftene. Ei tid arbeida han også i hemmelighet for kongen. Jakobinerne fatta mistanke til han, og han mista etter hvert sin lederstilling blant de revolusjonære.

Da han døde brått i 1791, fikk han en storslått statsbegravelse og ble stedt til hvile i Panthéon. Joseph-Antoine Cerutti gav eulogien.

I 1793 kom brevene hans – som viste at han under revolusjonen hadde vært kongelig agent – for en dag. Han ble fjerna fra Panthéon og asken hans ble strødd i Paris-kloakken.

SkrifterRediger

  • Discours (5 bd., 1791–92)
  • Lettres à Sophie (1792)

Kjente talerRediger

  • 10. mai 1789: Sur la Liberté de la Presse
  • 26. september 1789 : Sur la Contribution du Quart
  • 20. og 22. mai 1790: Sur le Droit de Paix et de Guerre
  • November 1790 og januar 1791: Sur la Constitution civile du clergé
  • Februar 1791: Sur l'Emigration

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Honore-Gabriel Riqueti, comte de Mirabeau, biography/Honore-Gabriel-Riqueti-comte-de-Mirabeau
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11916253n
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Honoré Gabriel Mirabeau, mirabeau-honore-gabriel
  4. ^ a b Babelio, 9. okt. 2017, Mirabeau, 85827
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Мирабо Оноре Габриель Рикети, 28. sep. 2015

Eksterne lenkerRediger