Jørgen Kieler
Jørgen von Führen Kieler (født 23. august 1919 i Horsens i Danmark, død 19. februar 2017[3]) var en dansk lege som var motstandsmann i okkupasjonstiden i Danmark 1940-1945.
| Jørgen Kieler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. aug. 1919[1][2] Horsens | ||
| Død | 19. feb. 2017[1] (97 år) Hørsholm | ||
| Beskjeftigelse | Lege, onkolog, naturviter | ||
| Utdannet ved | Horsens Statsskole Københavns Universitet | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Medlem av | Det polske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Jørgen Kieler var sønn av lege i Horsens Julius Ernst von Führen/Fyren Kieler og Margrethe Wegge. Foreldrene var viet i Vemmetofte den 11. november 1917.
Etter et utenlandsopphold i München, Paris og England i 1937-1938 fullførte Kieler i 1939 sin studentereksamen på Horsens Statsskole og flyttet til København for å studere medisin på Københavns Universitet.
Motstandsmann rediger
Han kom til å bo sammen med tre av sine søsken, og de hadde mange kontakter i studentermiljøet. I leiligheden i København etablerte de tidlig i 1943 et trykkeri, hvor de blant annet duplikerte det illegale bladet Frit Danmark. De fire søsken var likeledes aktive i redningen av de danske jøder fra Danmark til Sverige høstent 1943.
Jørgen Kieler var blant dem som mente at også studenter burde være aktive i sabotasjen. I oktober 1943 var han medstifter av sabotasjegruppen Holger Danske II sammen med den noe eldre Svend Otto Nielsen med dekknavnet John som leder og med Jens Lillelund som kontaktperson oppover.
Den 12. desember 1943 var han med på å sprenge Varde Staalværk. Ved en aksjon mot to virksomheter i Aabenraa ble Kieler såret og tatt til fange av tyskerne og satt i Vestre Fængsel. Han ble dødsdømt tidlig i 1944 etter langvarige forhør av Gestapo på Dagmarhus. Straffen ble endret til konsentrasjonsleiropphold, og det skulle vare til kort før frigjøringen i mai 1945.
Den 21. mai 1944 smuglet Jørgen Kieler den dødsdømte Georg Quistgaards siste brev ut av fengselet.[4]
Kieler kom via Frøslev til konsentrasjonsleiren Porta Westfalica i Tyskland.
I april 1945 ble han og andre danske fanger i Porta Westphalica reddet av den svenske greve Folke Bernadottes hvite busser. De hvite bussene transporterte ham og broren Flemming til Sverige, der de sammen med de andre befridde fangene ble satt i karantene på grunn av smittefare. I mai 1945 reiste de to brødrene tilbake til Danmark, hvor de ble gjenforent med resten av familien.
Etterkrigstiden rediger
Han tok legeeksamen i 1947 og ble etter studieopphold i USA dr.med. fra Århus Universitet i 1954. I 1965 ble han leder av Fibigerlaboratoriet og i 1980 forskningssjef i Kræftens Bekæmpelse. Fra 1984 var han leder av Fibigerinstituttet.
Jørgen Kieler skrev både vesentlige vitenskapelige verker og bøker om okkupasjonsstiden. Han var 1970‑1982 medlem av 4. Maj Kollegiet på Frederiksbergs styre og 1975‑1988 formann for Frihedsfonden og var Ridder av 1. grad av Dannebrogordenen.
Bibliografi (utvalg) rediger
- Kieler, Jørgen (2001). Hvorfor gjorde I det? : personlige erindringer fra besættelsestiden i historisk belysning (1st utg.). Gyldendal. s. 410 sider. ISBN 8700751480.
Referanser rediger
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Jørgen_Kieler[Hentet fra Wikidata]
- ^ ČSFD, ČSFD person-ID 251801[Hentet fra Wikidata]
- ^ Modstandsmanden Jørgen Kieler er død
- ^ Kieler, Jørgen (2001). Hvorfor gjorde I det? : personlige erindringer fra besættelsestiden i historisk belysning (1st utg.). Gyldendal. s. 410 pages. ISBN 8700751480.