Jølstramål er den gamle dialekten blant jølstringer. Jølstramål er en nordvestlandsk dialekt, også kalt nordlige e-mål, et dialektområde fra ytre Sogn til og med Romsdal innenfor hovedgruppen vestnorsk.[1][2][3][4][5]

Jølster har to senter i hver sin ende av Jølstravatnet, og målet har variert mellom den indre (østdelen som sogner til det tidligere kommunesenteret Skei) og nedre delen (vestdelen som sogner til tettstedet Vassenden) i området. På 1900-tallet har dialekten særlig i «nedrebygda» blitt mer utvannet og påvirket av innflyttere fra andre deler av landet,[trenger referanse] både til Jølster og til Førde, som er et senter for indre Sunnfjord.

Særtrekk i det tradisjonelle jølstramålet rediger

Det tradisjonelle jølstramålet hører til de nordlige e-målene. Norrøn a i utlyd har blitt redusert til en svak e-lyd i infinitiv og i ubestemt form av svake hunkjønnsord. På jølstramål heter det «å sove», «å kaste» mens det på norrønt het «sofa», «kasta». Der a har blitt fulgt av en konsonant har jølstringene holdt på a for eksempel presens kasta het i norrønt kastar og flertall steina het i norrønt; steinar. Lokalt holder man også på gamle genitivsformer-a for eksempel bygdafolk - norrønt; bygdarfolk. Palatalisering i er utbredt (palatalisering er vanlige i nordvestlandske dialekter). Den norrøne uttalen av pronomen som eg og deg har i stor grad holdt seg til moderne tid i form av ek og dek. Konsonanten r i slutten av ord i norrønt har falt bort i presens og substantiv for eksempel kasta (norrønt kastar) og bøke (norrønt bøkr).[6][2]

Disse trekkene i jølstramålet finnes til dels i andre områder av Nordfjord og Sunnfjord. En vokallyd mellom ø og å har vært særlig utbredt i Jølster som i brōt (brudd) og sōve (vanlig også i Vest-Telemark), mens det i Førde vanligvis heter for eksempel ståve (stue), låk (lokk) og såve. Halvemål har vært vanlig Jølster samt i Breim og Gloppen.[7][8]

Forskjeller mellom indrebygda og nedrebygda rediger

  • I indrebygda (øst) finnes trekk fra nordfjordmål. Blant annet en ø-lignende lyd på uttalen av gammal kort o (til dømes i ordet stove).
  • I nedrebygda (vest) finnes dialekttrekk fra Førde-området.

Et eksempel er dyrenavnet rev:

  • Indrebygda: 'ræve
  • Midtre Jølst: 'róve
  • Nedrebygda: 'røve

Referanser rediger

  1. ^ Sandøy, Helge (1987). Norsk dialektkunnskap. no#: Novus. ISBN 8270991228. 
  2. ^ a b Vigeland, Bjørn (1995). Norske dialektar. no#: Universitetsforl. ISBN 8200227057. 
  3. ^ Skjekkeland, Martin (1997). norske dialektane. Kristiansand: Høyskoleforl. ISBN 8276341039. 
  4. ^ Sogn og Fjordane. Oslo: Gyldendal. 1980. ISBN 8205117721. 
  5. ^ Ramsfjell, Berit Sagen (1978). Språkkunnskap. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203091601. 
  6. ^ Dvergsdal, Daniel (1996). Jølstramålet. Jølster mållag. ISBN 8299246423. 
  7. ^ Ølmheim, Per Arvid (1983). ".. sa sogningen til fjordingen". Sogn mållag. Firda mållag. ISBN 8299100518. 
  8. ^ Store dialektboka. no: Novus. 1990. ISBN 8270991678.