Ivan Petrovitsj Pavlov (russisk: Иван Петрович Павлов, født 14. septemberjul./ 26. september 1849greg. i Rjazan, død 27. februar 1936 i Leningrad) var en russisk fysiolog (lege) som også gjorde viktig forskning innen psykologi og medisin. Han mottok nobelprisen i fysiologi eller medisin 1904 for sin forskning på fordøyelsessystemet.[12][13] Pavlov er særlig kjent for å ha oppdaget fenomenet klassisk betinging i sin forskning med hunder.

Ivan Petrovitsj Pavlov
Иван Петрович Павлов
Født14. sep. 1849[1]Rediger på Wikidata
Rjazan (guvernementet Rjazan, Det russiske keiserdømmet)[2]
Død27. feb. 1936[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (86 år)
Leningrad[2]
BeskjeftigelseKjemiker, lege, fysiolog, nevrolog, forsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatsuniversitetet i St. Petersburg
Det keiserlige universitet i St. Petersburg
Mediko-khirurgitsjeskaja akademija
Doktorgrads-
veileder
Elias von Cyon
Sergey Petrovich Botkin
Carl Ludwig
EktefelleSara Pavlov
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjet-Russland
Sovjetunionen
Russland
GravlagtLiteratorskije mostki
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society
National Academy of Sciences (1908–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[7]
Det russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det franske vitenskapsakademiet
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Académie nationale de médecine
Utmerkelser
16 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1904)[8][9]
Copleymedaljen (1915)[10]
1. klasse av Sankta Annas orden
2. klasse av Sankta Annas orden
1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
4. klasse av Sankt Vladimirs orden
3. klasse av Sankt Vladimirs orden
Cothenius-Medaille (1903)
Karl Ernst von Baer medal (1900)
Croonian Medal and Lecture (1928)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1907)[11]
Baly Medal (1905)
Sankt Stanislaus-ordenen
Sankt Vladimirs orden
Ridder av Æreslegionen
ArbeidsstedStatsuniversitetet i St. Petersburg
FagfeltUtdanning, fysiologi
Doktorgrads-
studenter
11 oppføringer
Konstantin Bykov
Pyotr Anokhin
Sergey Anichkov
Q4090730
Viktorin S. Derjabin
Q4192021
Alexander Samoilov
Natalia Traugott
L. V. Sobolev
Nikolay Rozhansky
Lev Pavlovich Rozanov
Kjent forKlassisk betingning

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1904

Klassisk betinging rediger

 
En av Pavlovs hunder, Pavlov-museet, 2005

Pavlov forsket på fordøyelsessystemet hos hunder ved å samle saliva (spytt) som hundene utskilte. Han målte og analyserte spyttet som kom under forskjellige forhold. Pavlov oppdaget at hundene ofte utskilte spytt før de hadde fått maten i munnen, og startet forskning på dette fenomenet. Etter hvert ble forskningen mer fokusert på dette fenomenet, enn spyttets kjemiske innhold. Han gjennomførte en lang rekke eksperimenter hvor han manipulerte (forandret) stimuli før hundene fikk mat. Gjennom disse eksperimentene fant han de grunnleggende «lovene» for etablering og ekstinksjon av det som ble kjent som «betingede reflekser». Disse eksperimentene ble gjennomført mellom 1890 og 1910.

Etter hvert som Pavlovs arbeider ble kjent i vesten, spesielt gjennom John B. Watson, fikk ideen om «betinging» som en form for læring en spesiell plass innen komparativ psykologi, og behaviorisme.

Revolusjonen rediger

Til forskjell fra mange av forskerne før den russiske revolusjon beholdt Pavlov en høy stjerne hos Sovjetunionens politiske elite, og fikk anledning til å fortsette sin forskning. Pavlov var ikke tilhenger av marxisme, men en nobelprisvinner ble ansett som politisk verdifull, og dermed rikelig finansiert. Senere i livet forsket han på hvordan eksperimentell nevrose oppstår. Pavlovs laboratorium i Moskva er godt bevart.

Annet rediger

Det gjenfortelles ofte at Pavlov signaliserte at maten skulle komme ved å ringe i en klokke. Men fakta er at han forsøkte med mange ulike auditive stimuli, inkludert fløyte, metronom, stemmegaffel og bobler i vann, i tillegg til en rekke visuelle stimuli. Når det på 1990-tallet ble enklere for forskere fra vesten å besøke Pavlovs laboratorium i Moskva, så de forgjeves etter en slik ringeklokke som ofte er beskrevet i lærebøker innen psykologi.

Pavlov var en veldig nøyaktig forsker, som hadde et nærmest tvangsmessig forhold til arbeidstider og vaner. Han spiste lunsj nøyaktig kl. 12, han la seg til samme tid hver kveld, foret hundene til et bestemt klokkeslett og reiste på ferie til Estland på samme kalenderdag hvert år. Denne atferden endret seg etter at sønnen døde – Pavlov ble lidende av insomnia.

Priser og utmerkelser (utvalg) rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica, www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Павлов Иван Петрович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ivan Petrovich Pavlov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ivan-Pavlov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Ivan Pétrovitch Pavlov, CTHS person-ID 110000, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.academie-medecine.fr, oppført som Ivan PAVLOV, National Academy of Medicine (France) member ID 2806, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1904», verkets språk engelsk, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 274[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1904». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  13. ^ «Death of Ivan Pavlov | History Today». www.historytoday.com. Besøkt 8. oktober 2015. 
  • Boakes, R. A. (1984). From Darwin to behaviourism. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Pavlov, I. P. (1927). Conditioned reflexes. London: Routledge and Kegan Paul.
  • B.G. Firkin & J.A.Whitworth (1987). Dictionary of Medical Eponyms. Parthenon Publishing. ISBN 1-85070-333-7

Eksterne lenker rediger