Isak II Angelos

Isak II Angelos (gresk: Ἰσαάκιος Βʹ Ἄγγελος, Isaakios II Angelos, født september 1156, død 28. januar 1204) var en bysantinsk keiser fra 1185 til 1195, og på nytt igjen fra 1203 til 1204, men siste gang kun i navnet. Han er bedømt av ettertiden som en av de mest udugelige bysantinske keiserne.

Isak II Angelos
Elektrum-mynt av Isak II Angelos, avbildning av jomfru Maria med en byste av Kristus som barn.
Født		1155 Konstantinopel
Død		28. jan. 1204 Konstantinopel
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Bysantinsk keiser (1185–1195) bysantinsk keiser (1203–1204)
Ektefelle		Irene Palaiologos Margaret av Hungary (1185–)
Far		Andronikos Doukas Angelos
Mor		Euphrosyne Kastamonitissa
Søsken		Alexios III Angelos Theodora Angelina
Barn		Irene Angelina Anna-Euphrosyne John Angelus of Syrmia Manuel Angelos Alexios IV Angelos
Nasjonalitet		Østromerriket
Isak II Angelos på Commons Se også liste over østromerske keisere

Keiserfamilien

Hans far Andronikos Dukas Angelos (født ca. 1122 – død en gang etter 1185) var en militær kommandant i Lilleasia og han ble gift med Euphrosyne Kastamonitissa en gang før 1155. Han var sin tur sønn av Konstantinos Angelos (ca. 1085 – etter 1166), admiral på Sicilia, og Theodora Komnene, den yngste datteren av keiser Alexios I Komnenos og Eirene Doukaina. På den måten var Isak et medlem av keiserfamilien.

Opprør

I løpet av det korte regimet til Andronikos I Komnenos ble Isak involvert sammen med sin far og brødre i et opprør i Nikaea (İznik) og Prousa (Bursa). Utypisk nok straffet ikke keiseren ham for den mangelen på lojalitet og Isak ble værende i Konstantinopel.

Den 11. september 1185, i løpet av keiserens fravær fra hovedstaden, dro keiserens løytnant Stephanos Hagiochristophorites ut for å arrestere Isak, men Isak forsvarte seg ved å drepe ham og tok deretter tilflukt i den store kirken Hagia Sofia. Andronikos, som på mange måter en dyktig keiser, var uansett forhatt for sin grusomhet og for å undertrykke adelen. Isak appellerte til allmuen, og det oppsto opptøyer som spredte seg raskt over hele byen. Da Andronikos kom tilbake oppdaget han at han hadde mistet sin støtte hos folk flest, og at Isak hadde blitt utropt til keiser. Andronikos forsøkte å flykte sjøvegen, men ble tatt til fange. Isak overlot ham til folket og den avsatte keiseren ble drept den 12. september 1185.

Første regime

Isak II Angelos styrket sin posisjon som keiser med dynastiske ekteskap i 1185 og 1186. Hans niese, Eudokia Angelina, ble gift med Stefan, sønn av Stefan Nemanja av Serbia. Isaks søster, Theodora, ble gift med den italienske marki Konrad av Montferrat. I januar 1186 giftet Isak selv med Margarete av Ungarn (omdøpt til Maria, men het egentlig Margit magyar királyi hercegnő), datter av kong Béla III av Ungarn. Kongeriket Ungarn var keiserdømmets største og mektigste nabo, og Margarete hadde også fordelen av å være av høyadelig avstamming ved å være beslektet med de kongelige familiene i Kiev, det tysk-romerske rike, Italia, Provence, og tidligere bysantinske dynastier.

Isak innviet sitt regime med en avgjørende seier over den normanniske kongen på Sicilia, Vilhelm II, ved bredden av elva Struma den 7. september 1185. Vilhelm II hadde invadert Balkan med 80 000 mann og 200 skip ved slutten av Andronicus Is regime. I andre henseender var Isaks politikk mindre suksessfull. På slutten av 1185 sendte han en flåte på 80 galleier for å frigjøre sin bror Alexius III fra fangenskapet i Akko, men flåten ble ødelagt av normannere fra Sicilia. Han sendte deretter en ny flåte på 70 skip, men den feilet i sitt forsøk på å gjenerobre Kypros fra den opprørske adelsmannen Isaak Komnenos, hovedsakelig for at normannere fra Sicilia igjen blandet seg inn.

Kraftig økningen i skattene for å finansiere hæren og betale for sitt ekteskap, resulterte i det valaksk-bulgarske opprør på slutten av 1185. Opprøret førte til etableringen av Det andre bulgarske rike under Huset Asen. I 1187 ble Alexios Branas, seierherren fra krigen med normannerne, sendt ut mot opprørerne, men han vendte isteden våpenene mot sin egen herre, og forsøkte å ta Konstantinopel, kun for å bli beseiret og drept av Isaks svoger Konrad av Montferrat. Også i 1187 ble gjort en avtale med Venezia hvor republikken ville bidra med 40 til 100 gallier på seks måneders varsel i utbytte for sær gode handelskonsesjoner.

Keiserens oppmerksomhet ble deretter krevd i øst hvor flere påståtte fordringshavere til tronene stadig kom og falt. I 1189 anmodet den tysk-romerske keiseren Fredrik I Barbarossa tillatelse, og fikk det, for å lede sin hær for det tredje korstog gjennom Østromerriket. Men han hadde ikke før krysset grensen før Isak, som i mellomtiden hadde inngått en allianse med den muslimske lederen Saladin, la alle hindringer i vegen for tyskerne. Som represalier okkuperte Barbarossas hær byen Filippopolis og beseiret en bysantinsk hær på 3000 mann som ble sendt mot dem. Overvunnet ble Isak tvunget til å innfri sine lovte forpliktelser i 1190. Ved 1196 hadde den en gang så mektige bysantinske flåten blitt redusert til kun 30 galeier.

De neste fem årene ble forstyrret av fortsatt krig med Bulgaria hvor Isak i egen person ledet flere hærtokt. Til tross for en lovende begynnelse hadde disse krigene liten effekt, og ved en hendelse var det bare så vidt at Isak unnslapp med livet i behold. Mens han forberedte for enda et angrep mot Bulgaria i 1195 tok hans eldre bror Alexios Angelos fordel av at han ikke var tilstede ved leiren, men på en jakttur. Alexios utropte seg selv til keiser og ble øyeblikkelig anerkjent av soldatene som keiser Alexios III. De stakk ut øynene på Isak og fengslet ham i Konstantinopel.

Andre regime

Etter åtte år i fangenskap ble han satt fri for å bli plassert på tronen på nytt da det fjerde korstoget tok Konstantinopel og Alexios III ble tvunget til å flykte fra hovedstaden. Men både sinn og kropp hadde blitt svekket under fangenskapet, og hans sønn Alexios IV Angelos ble knyttet til tronen som den egentlige monarken.

Det var kun ved korsfarernes hjelp at Alexios IV satt ved makten, og han var ikke stand til å oppfylle sine forpliktelser, og hans slingring førte til at han mistet støtten fra både korsfarerne og fra folket. Ved slutten av januar 1204 utnyttet den innflytelsesrike funksjonæren ved hoffet, Alexios Doukas Mourtzouphlos, opprør og uro i byen til å fengsle Alexios IV og selv ta tronen som Alexios V. Ved dette tidspunkt var Isak II allerede død, etter sigende av sjokk da Alexios IV kvalt til døde den 28. eller 29. januar.

Historisk omdømme

Isak II Angelos har et omdømme som en av de minst suksessfulle monarker som har sittet på den bysantinske tronen. Omgitt av slaver, elskerinner og folk som smigret ham tillot han at riket ble administrert av uverdige favoritter mens sølte penger som var vridd hardhendt ut av distriktene på kostbare bygninger og kostbare gaver til kirkene. I løpet av hans regime mistet han øyene Lefkada, Kefallinia, og Zakynthos til normannerne i 1185. Deretter tapte han Bulgaria til opprørere der i 1186. Deretter ble Kilikia i Lilleasia ble tatt av armenere og dessutenble Kypros vridd vekk fra keiserriket.

Familie

Identiteten til Isaks første hustru er ukjent, men hennes navn Herina (Eirene/Irene) er funnet på en liste over døde i Speyers domkirke i Tyskland hvor hennes datter Irene er gravlagt. Det må bemerkes at det er svært uvanlig at mor og datter bærer samme navn om ikke morens navn var klosterlig. En mulig utenlandsk opprinnelse er også mulig å tilskrive henne på grunn av navnet på datteren. Deres tredje barn ble født i 1182 eller 1183,, og hun var død eller skilt ved 1185 da Isak giftet seg på nytt. Deres barn var:

• Euphrosyne Angelina, en nonne
• Irene Angelina, gift først med Roger III av Sicilia, og deretter til Filip av Schwaben.
• Alexios IV Angelos.

Med sin andre hustru, Margarete av Ungarn (omdøpt til Maria), fikk Isak II to sønner:

• Johannes Angelos (født ca. 1193 – død 1259). Han utvandret til Ungarn og hersket over Syrmia og Bacs (1227–1242) som en vasall av kong Béla IV av Ungarn.
• Manuel Angelos (født en gang etter 1195 – død 1212)

Litteratur

• Niketas Khoniates: Historia, red. J.-L. Van Dieten, 2 bind. (Berlin and New York, 1975); overs. som O City of Byzantium, Annals of Niketas Choniates, av H. J. Magoulias (Detroit; Wayne State University Press, 1984).
• Angold, Michael: The Byzantine Empire: A Political History, 1025-1204, 2nd edition (London and New York, 1997)
• Brand, C. M.: Byzantium Confronts the West, 1180-1204 (Cambridge, MA, 1968)
• Harris, Jonathan: Byzantium and the Crusades (London, 2003)
• Hiestand, Rudolf: 'Die Erste Ehe Isaaks II Angelus und Seine Kinder', Jahrbuch der Osterreichischen Byzantinistik, 47 (1997).
• The Oxford Dictionary of Byzantium, 3 bind (Oxford, 1991).
• Varzos, K.: Ē genealogia tōn Komnēnōn (Thessalonica, 1984) bind. 2 ss. 807-840.

Østromersk keiser
Angelanske dynasti
Forgjenger: Andronikos I Komnenos Alexios IV Angelos	1185–1195	Etterfølger: Alexios III Angelos Alexios V Dukas
Østromerriket