Initialstabilitet

Initialstabilitet eller primærstabilitet er hvor stor motstand en båt har mot små endringer i forskjellen på de vertikale kreftene på båtens to sider (styrbord og babord). Innen skipsteknikk er initialstabilitet og sekundærstabilitet viktig ved design av små båter, mens man for større skip fokuserer på flytestabilitet.

Primærstabiliteten plottet ved 1 radian (stabilitetskurven følger den rette linjen opp til cirka 4-7 grader)

Bestemmelse

Initialstabiliteten bestemmes etter hvor stor vinkel båten heller mot en side etter hvert som man flytter tyngdesenteret (CG) sideveis, for eksempel på grunn av forflytting av passasjerer eller last, eller på grunn av eksterne faktorer som bølger. Metasenterhøyden kalles også initialstabiliteten.

Eksempler

Dess bredere båt og dess mer volumet er fordelt fra senterlinjen (CL), dess større initialstabilitet vil båten ha.

Bredt ettskrogede båter har stor initialstabilitet, og gjør det lettere for passasjerer å stå oppreist for å for eksempel fiske. Det samme gjelder smale, små båter som W-kajakker som har en to skrog.

Veldig smale ettskrogede båter som kanoer og kajakker har generelt liten initialstabilitet, men toskrogede W-kajakker har betydelig mer initialstabilitet på grunn av at oppdriften er fordelt på en større avstand fra senterlinjen. For å oppnå initial- og sluttstabilitet er det generelt en fordel å holde tyngdepunkt så lavt som mulig, hvilket i små båter gjerne betyr at man bør sitte. På kapproingsbåter til flatvann, hvor forholdet mellom skrogets lengde og dekksbredde er opptil 30:1, vil man ha svært lite initialstabilitet, og båten må derfor aktivt balanseres av utøverne.

Sammenlignet med sluttstabilitet

Etter cirka 10 graders sideveis helling begynner skrogformen å bli viktigere, og sluttstabilitet vil ta over som den dominerende faktoren for båtens stabilitet.

Kajakk

Uerfarne kajakkpadlere kan foretrekke noe mer initialstabiltiet på bekostning av mindre sluttstabilitet. Etter hvert som man kommer i gang og blir vant med å padle kan dette endre seg. Sluttstabilitet forteller noe om hvor stabili en kajakk vil være ved "sideveis belastning i sjøen, og vektlegges ofte av mer erfarne padlere".

Kajakkskrogets stabilitet påvirkes av formen, og kan studeres ved å se på tverrsnitt av skroget forover (flatbunnet, rundbunnet, eller rette skrogsider) og sett fra siden (rett kjøllinje vs. mer eller mindre spring).

Andre typer skipsstabilitet

• Sluttstabilitet
• Tertiærstabilitet: for kajakkrulling er tertiærstabilitet hvor stabil en kajakk er opp-ned, og det er da ønskelig med lav tertiærstabilitet (gjør det enklere å rulle opp)

Se også

• Flytestabilitet
• Kajakk
  • Åreføring, påvirker stabiliteten til en kajakk