Ikke-trinitariske samfunn

Ikke-trinitariske samfunn er kristne samfunn som ikke bekjenner seg til treenighetsdogmet. De fornekter med andre ord at Gud er tre personer. Det finnes flere alternative syn på forholdet mellom Fader, Sønn og Den hellige ånd enn treenighetslæren, og et av de mest utbredte er enhetslæren eller modalismen som sier at Fader, Sønn og Den hellige ånd er manifestasjoner av én og samme (Gud) og ikke en treenighet av distinkte personer.

Om treenigheten rediger

Den kristne treenighetslæren hevder, svært forenklet forklart at Gud er tre personer Fader, Sønn og Den hellige ånd, som alle er evige, og likeverdige. Samtidig som Gud er disse tre personene er han også en udelelig enhet. Ikke-trinitariske trossamfunn mener at ideen om at Gud er tre evige personer bryter med hovedpoenget i jødisk og kristen tro, nemlig at Gud er en. De hevder videre at de første kristne ikke bekjente seg til treenigheten og at menigheten var i en frafallsprosess i den perioden hvor treenighets dogmet ble antatt.

Dåpen rediger

Noen ikke-trinitariske samfunn døper kun i Jesu navn, og ikke med bruk av treenighetsformularet i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn.

Begrunnelsen ligger i tolkningen av Bibelen som omtaler at kristen dåp skal skje i Jesu navn. Når Jesu mijonsbefaling sier at man skal døpe i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn^[1] tolkes dette som at Fader, Sønn og Hellig ånd kun er titler på Jesus og atNavnet den omvendte skulle døpes i er i Jesu Kristi navn. De som hevder at oldkirken døpte i Jesu navn finner også støtte for sitt syn hos flere kirkehistorikere.^[2]

Den katolske kirke og de fleste andre kristne kirker og trossamfunn godkjenner bare vanndåpen dersom den er gjort i treenighetens navn.

Unitarisme rediger

Unitarisk kristendom eller unitarisme er en gren av kristendommen som legger vekt på fornuftsbasert og dogmefri tro. De unitariske kirkesamfunn oppsto på 1568-tallet som en direkte følge av reformasjonen i Transilvania og Polen. Felles for de fleste unitarkirker er at de betrakter treenighetslæren som uforenlig med troen på at Gud er én, derav navnet "unitar" (fra latin: unitas, som betyr énhet).

Den norske unitarkirke rediger

Unitarismen kom til Norge i 1894 da det første norske unitariske tidsskriftet Frie ord ble utgitt. Året etter ble den første unitarkirken grunnlagt i Norge. Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke) er kirkesamfunnet til unitarene i Norge.

Ikke-trinitarisk pinsesamfunn rediger

Ikke-trinitarisk pinsesamfunn har sine røtter tilbake til det som skjedde i Topeka, Kansas i 1901, da Agnes Ozman, som den første i nyere tid ble åndsdøpt og fylt av ånden og talte i tunger. Men omtrent i 1916 det ble en splittelse blant de pinsekristne, på grunn av to lærestridigheter, synet på treenigheten og dåpen i vann. Fra da skilte de lag med de andre pinseretningene i pinsevekkelsen.

United Pentecostal Church rediger

United Pentecostal Church International er et pinsesamfunn av menigheter som har sin hovedutbredelse i USA, og ble etablert i 1945, ved sammenslåingen av de to ikke-trinitariske pinsesamfunnene, the Pentecostal Assemblies of Jesus Christ (PAJC) og the Pentecostal Church, Incorporated (PCI). Det er omtrent 350 000 medlemmer i USA og Canada, og omtrent 1 millioner medlemmer i verden.^[3] I Norge er det fire menigheter.

Ikke-trinitarisk pinseretninger i Norge rediger

United Pentecostal Church har seks menigheter i Norge og Sverige.
Nardus er en norsk bevegelse grunnlagt i 1983 av tidligere evangelist innen norsk pinsebevegelse, Torkild Terkelsen. Nardus har 6-7 menigheter i Norge, samt i Sverige og på Færøyene.
Branhamvennene, med omtrent fem menigheter i Norge med omtrent 200 medlemmer.