Engsnutebiller (Hyperini) er en gruppe av snutebiller som lever på ulike slags urter.

Hypera
Hypera plantaginis
Nomenklatur
Hypera
Germar, 1817
Synonymi
Donus Dejean, 1821, Glanis Dejean, 1821, Ixus Dejean, 1821, Pytonomus Rdetenbacher, 1845, Erirhinomorphus Capiomont, 1868, Phytonomidius Capiomont, 1868, Heteromorphus Petri, 1901, Spongifer Petri, 1901, Kippenbergia Alonso-Zarasaga, 2005
Populærnavn
engsnutebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieSnutebiller
Økologi
Antall arter: ca. 280, 15 arter i Norge
Habitat: terrestrisk, på urter
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Utseende

rediger

Små til middelsstore snutebiller med bred, skjellkledt kropp. Hodet er middels stort med en middels lang, slank, krum snute. Fasettøyenene er ganske store og noe utstående. Antennene er 11-leddete og knebøyde. Det innerste leddet (antenneskaftet) er noe kølleformet, antennesvøpen består av sju ledd og antennene ender i en kompakt, tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, mye smalere enn dekkvingene, med rundede sider, tett skjellkledt. Dekkvingene er brede, parallellsidige i de fremre 3/4, med tydelige skuldre og punktrader. De har ofte markerte lengdestriper dannet av lyse og mørke skjell. Beina er middels lange og kraftige.

Levevis

rediger

Engsnutebillene lever på ulike slags urter, spesielt i erteblomstfamilien (Fabaceae) og skjermplantefamilien (Apiaceae). De er vanligvis noe spesialiserte, slik at hver art spesialiserer seg på en familie eller slekt av vertsplanter. Hypera postica kan gjøre noe skade på kløver, ellers er denne underfamilien av liten økonomisk betydning. Larvene til engsnutebillene skiller seg fra de fleste snutebillelarver ved at de spiser på utsiden av plantene, ikke inne i dem.

Systematisk inndeling

rediger
 
Hypera zoilus
Treliste

Liste over artene

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 


Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata