Hylla (Vålerenga)

boligstrøk i Oslo

Hylla er et lite småhusområde langs EnebakkveienVålerenga i Bydel Gamle Oslo i Oslo. Det ligger i skråningen fra Vålerenga kirke ned mot Kværnerbyen, inneklemt mellom jernbanesporene til Hovedbanen, Gardermobanen og Gjøvikbanen.

Hylla
Innkjørselen til Hylla-området, med et «Redd Hylla anno 1850»-banner mot rivningsplanene.
Foto: Kjetil Ree (2021)
LandNorges flagg Norge
Høyde o.h.33 meter
Kart
Hylla
59°54′20″N 10°47′20″Ø

Hylla består av bolighus med adresser Enebakkveien 42 til 60. Enebakkveien gikk egentlig helt inntil husene, men den ble senere flyttet rett sør for begynnelsen på Hylla.[1]

Enebakkveien 48 nevnes for første gang i 1874, da det ble solgt fra dødsboet til møllekjører Ove Johannesen til bakersvend Hans Johannesen og vognmann Erling Syversen.[2]

Området lå opprinnelig under Vålerengen Hovedgård, med Carl Stengaard som den første eieren som systematisk begynte å skille ut og feste bort byggetomter, fra ca. 1850. De fleste husene på Hylla er fra denne tiden, selv om mange ble ombygget i 1920- og 1930-årene.[2] Husene er laftede og på halvannen etasje, og er typiske for periodens Vålerenga-bebyggelse.[3] Bygningsmiljøet er regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven, og husene står på byantikvarens gule liste.[4] med orange farge.

  • Oransje betyr vernet etter plan- og bygningsloven.

Brynsbakken fra Oslo sentralstasjon opp mot Bryn stasjon er av Bane Nor betegnet som en flaskehals for togtrafikken, og Bane NOR har siden 2018 ønsket å bruke Hylla-området til nye jernbanelinjer.[5] Oslo bystyre vedtok i mars 2021 å gjennomføre Bane NORs planer, samt prøve å finne et sted hvor de verneverdige husene kan settes opp på nytt.[6]

Vedtaket i bystyret ble påklaget av 77 klagere, i 79 klager. Klagen førte frem. Kommunens vedtak av 24.03.2021 i sak 66 ble opphevet av Statsfovalteren i Oslo-Viken. Saken ble send tilbake til kommunen for ny behandling.

Referanser rediger

  1. ^ Gro Arneberg (2015). «Enebakkveien – ikke alltid den strakeste veien» (PDF). Mer gammelt enn nytt. Vålerenga historielag. 18 (3): 3–7. 
  2. ^ a b Vålerenga: treby i støpeskjeen : bevaring og fornyelse. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Selskabet for Oslo Byes Vel, Vålerengea Vel. 1982. s. 62-63. ISBN 8299081114. 
  3. ^ «Enebakkveien». Oslo Byleksikon. Besøkt 2. april 2021. 
  4. ^ «Verneverdig Oslo-historie må vike når jernbanen utvides» . Aftenposten. 2. desember 2020. Besøkt 2. april 2021. 
  5. ^ «Vil rive hus på Vålerenga». Byplan Oslo. Oslo kommune. 28. august 2018. Besøkt 2. april 2021. 
  6. ^ «Ja til nye togspor ut av Oslo - åtte verneverdige hus må rives». NRK Oslo og Viken. 24. mars 2021. Besøkt 2. april 2021. 

Eksterne lenker rediger