Hydrofoilbåt

hurtigbåt

Hydrofoilbåt (egentlig vannvingebåt) er en båt med hydrofoil, to bæreplan eller vinger ned i vannet – ett forut og ett akter. Når båten øker farten, løftes selve skroget ut av vannet ved hjelp av de skråstilte vingene.

Hydrofoilbåt i bruk i Hongkong, bygget av amerikanske Boeing. Man ser tydelig hvordan skroget er klar av havflaten, kun hydrofoilene er nede i vannet

Takket være liten vannmotstand kan hydrofoilbåter holde høy hastighet. Masjhastigheten lå gjerne rundt 30 knop. Båtene ble bygd i lettmetall (aluminium) på grunn av vektbesparelsen. Hydrofoilbåtene hadde sin storhetstid fra 1960 og utover. Båtene ble satt inn i passasjertrafikk en rekke steder langs kysten, spesielt i lukkede farvann. I en periode var det hydrofoilruter langs hele kysten fra Oslofjorden til Troms.

Den første hydrofoilbåten i rutetrafikk langs norskekysten var HF «Vingtor». Den tilhørte Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab (SDA) og ble satt i trafikk 15. juli 1960 på ruten StavangerBergen. SDA og Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) hadde fått konsesjon på denne ruten i 1959.

I perioden 1961 til 1971 ble det bygd en rekke hydrofoilbåter på lisens også i Norge. Mest kjent er kanskje verftet Westermoen Hydrofoil a/s i Mandal.

Hydrofoilbåtene var belemret med en rekke driftstekniske problemer, de var lite økonomiske i drift og kaiene de skulle legge til ved måtte modifiseres for å gi plass til foilene. I en periode ble luftputebåter prøvd som alternativ, men også disse viste uregelmessigheter.

Det ble etter hvert Westamaranen – en to-skrogs katamaranbåt utviklet ved Westermoen Hydrofoil som viste veien videre for hurtigbåttrafikken i Norge.