Wikipedia

Westamaran

type hurtigbåt

Westamaran er en type hurtigbåt utviklet av Westermoen Hydrofoil i 1973. Båttypen ble populær, og introduserte en ny epoke for transport langs norskekysten og andre steder.

MS «Hertugbussen», westamaranen av type W 86.
MS «Broč» (tidligere MS «Sunnhordland», bnr 38), en Westamaran Type W95, bygget i 1975, går fremdeles i trafikk i Kroatia i 2013.

På ruten fra Bergen til Stavanger eksisterte det allerede fra tidlig på 1960-tallet en hurtigbåtforbindelse med hydrofoil. De første Westamaranene gikk saktere enn hydrofoilene, men de var mer komfortable, og bedre likt av publikum. Plassforholdene var bedre, og disse båtene gikk adskillig mykere i urolig vær. De var også mer driftssikre og hadde ikke behov for spesielle gangveier etc. ved anløpsstedene.

Westamaranene

rediger
 
«Sunnhordland» av type W 95 fra 1975.

Westamaranen hadde asymmetriske skrog, der innsiden var nærmest flat, og tunnelen mellom skrogene var rektangulær i tverrsnitt. Profilen var ganske lik en Storm-klasse kanonbåt delt i to, og konstruksjonen av Westamaranen var basert på erfaringene fra denne båttypen. Skipsdesigneren Harald Henriksen, som utarbeidet utkastet på katamarandesignen man presenterte for Toralf Westermoen og styret i Westermoen Hydrofoil i 1970, var klar over en alvorlig ulempe med det konvensjonelle katamaranskroget. Det hadde vist seg at det oppsto sterk bølgeturbulens i kanalen mellom skrogene under større hastighet. Ved å bruke asymmetrisk skrog ville man bryte opp tendensene til bølgedannelse og dessuten oppnå en planende effekt så man ikke kunne «grave seg dypt» i sammenligning med et enkeltskrogsfartøy.[1][2]

45 westamaraner ble bygd og levert fra Mandal og Alta til forskjellige rutefergeselskaper i Norge, Danmark, Nederland, Frankrike, Italia, Spania, Jugoslavia og Hellas fra 1971 til 1986. Fire hovedtyper ble satt i produksjon, W 86 med plass for mellom 100 og 180 passasjerer fra 1971, W 95 med plass for mellom 180 og 220 passasjerer fra 1974, W 88 med plass for omtrent 130 passasjerer fra 1981 og W 100 med plass for opptil 100 passasjerer fra 1980. En spesiell variant av W 95 ble utviklet i 1976 for gassturbindrift, «Westjet» kunne komme opp i en hastighet på opptil 40 knop med en samlet motorytelse på 6700 hestekrefter fra to gassturbiner.[1] I 1974-80 hadde Westamarin et verksted i Alta i Finnmark, som sto for bygging av marinefartøyer. Der ble 5 W 86 fartøyer bygget.[1]

På slutten på 1980-tallet ble de avløst av en ny generasjon med symmetriske katamaranskrog som kom med W 3700. En overgang mellom de to forskjellige generasjoner var med W 120 som var satt i produksjon i 1985 for Pudu Shipping Enterprises Ltd. i Kina.

Bare et eksempel av type W 120 ble levert, «Zu Liang» som kom til Kina hvor det kom i trafikk fra 1987 for Nantoong Hi-Speed Passenger Ship Co. til tross for en hastighet på 25-27 knop.[3] W 120 var den siste av sitt slag med asymmetrisk skrog og var et 36,2 meter langt og 9,8 meter bredt fartøy med plass for 354 passasjerer. En større design, W 130D, var på tegnebrettet med dimensjoner på 43,15 meter i lengde og 12,9 meter i bredde, som en videreutvikling fra W 120.[4] Siden 1971 hadde Kristian Haanes i Kristiansand aksjemajoriteten i Westamarin, men hans familie solgte seg ut i 1986. Dette eierskiftet, hvor Alan Lundin fra Sverige overtok, førte til innføringen av svensk ekspertise som åpnet for katamaraner med symmetriske skrog.[5]

Westamarin solgte lisensrettigheter til Mitsui Engineering & Shipbuilding Co. Ltd. i Japan i 1973.[6] Med westamaranen som basismodell utviklet japanerne supermaranen som evolveres inn i en egne katamarantype i slutten på 1980-årene, 32 fartøyer ble bygget fram til 1997.

W 86

rediger

Den første westamaranen av type W 86 ble levert til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane i juni 1971, og ble satt i prøvedrift for å sammenligne det med enkeltskrogsfartøyet «Fjordprins» som var mer kapabelt og raskere, 173 passasjerer og toppfart på 30 knop. Det skulle vise seg at «Fjordglytt» var mer økonomisk med bare halvparten av bunkersforbruket, stillere og dermed betydelig mer komfortabelt og mer praktisk for trafikken i Sogn og Fjordane, noe som førte til en ny ordre sommeren 1971. Det var på Nordfjord westamaranen beviste sin overlegenhet som et rutetrafikkfartøy da «Fjordtroll» overholdt ruten i løpet av vinteren i 1972 til 1973 selv i dårlig vær.[7] Tre W 86 ferger var utbygd som kombinerte gods- og passasjerfartøy med plass for mellom 94 og 100 passasjerer og 6 tonn stykkgods.[8]

Spesifikasjoner:

  • Kapasitet: 166 passasjerer
  • Lengde: 26,67m
  • Bredde: 9,02m
  • Dypgående: 1,20m
  • Motorer: 2 x diesel MTU 12 V 396 TC 62
  • Effekt: 2 x 880 kW.
  • Drivverk: Aksler gjennom to ZF BW 800 HS 20 hydrauliske gearkasser til to LIPS faste propellere.
  • Hjelpemotor: Mercedes OM 314, Stamford MHC 2341 generator 32,5 kVA

W 95

rediger

W 95 er en forlenget variant av W 88 for ekstra kapasitet i både frakt og motoreffekt, med to meget kraftige dieselmotorer kunne man oppnå 32 knop.[8]

Spesifikasjoner

  • Kapasitet: 218 passasjerer
  • Lengde: 29,1m
  • Bredde: 9 m
  • Dypgående:
  • Motorer: 2 x SACM dieselmotor
  • Effekt: 1,800 hestekrefter
  • Rekkevidde: 235 nautiske mil

W 88

rediger

Med noe mindre kapasitet var W 88 utviklet som en raskere variant i forhold til eldre westamaraner da W 88 etterfulgte W 86. W 88 var mer rommelig enn W 86 med høyere fribord og skarpe linjer på overbygningen.

Spesifikasjoner

  • Kapasitet: 132 passasjerer
  • Lengde: 28,02 m
  • Bredde: 9,0 m
  • Dypgående: 2,2 m
  • Motorer: 2 x diesel MTU 12V 396 TB 83
  • Effekt: 2 x 1,150 kW (1,560 hestekrefter per motor)
  • Drivverk: Aksler gjennom to ZF BW 455S gearkasser til to trebladede propeller
  • Hjelpemotor: 2 x Stamford MSC 234C generator
  • Rekkevidde: 270 nautiske mil

W 100

rediger

W 95 ble erstattet med W 100 som den største av westamarantypene med asymmetriske skrog, men så liten produksjon fram til de ble avløst av katamaraner med symmetriske skrog.[9]

Spesifikasjoner

  • Kapasitet: Opptil 300 passasjerer
  • Lengde: 32,9 m
  • Bredde: 9,8 m
  • Dypgående : 2,0 m
  • Motorer: 2 x diesel MTU 16V 396 TB 83

Liste over westamaranene

rediger

45 westamaraner var levert fra Westermoen Hydrofoil A/S som siden 1979 het Westamarin A/S i 1971 til 1986. Disse fordeles i flere typer; 24 fartøyer av type W 86, 14 fartøyer av type W 95, 4 fartøyer av type W 88 og 4 fartøyer av type W 100.[10]

Liste over westamaraner[11]
Type Fartøynavn Passasjerkapasitet Lengde m Bredde m Hastighet Levering Rederi Noter
W 86 Fjordglytt 140 26,7 9 26 knop 1. juni 1971 Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane
W 86 Belle De Dinard 26,7 9 Januar 1972 Les Vedettes Blanches et Vertes, Frankrike For sambandet St. Malo til Jersey
W 86 Fjordtroll 26,7 9 Mai 1972 Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane
W 86 Sauda 26,7 9 Juni 1972 Det Stavangerske Dampskibsselskab
W 86 Mayflower 26,7 9 Oktober 1972 Stavangerske Westamarin A/S
W 86 Kongsbussen 26,7 9 April 1973 Fosen Trafikklag A/S
W 86 Hertugbussen 26,7 9 Mai 1973 Fosen Trafikklag A/S
W 86 Tedno 26,7 9 Juni 1973 Hardanger Sunnhordlandske Dampskibsselskap
W 86 Koegelwieck 26,7 9 September 1973 BV Terschellinger Stoomboot Mij, Nederland
W 86 Tjelden 26,7 9 November 1973 Hardanger Sunnhordlandske Dampskibsselskap Var først døpt som Haugesund
W 95 Vingtor 218 29,1 9 32 knop Mai 1974 Sameiet Flaggruten
W 95 Sleipner 29,1 9 Juni 1974 Sameiet Flaggruten
W 86 Fjordbris 26,7 9 September 1974 Det Stavangerske Dampskibsselskab Var først døpt som Storesund
W 86 Fjordkongen 26,7 9 Januar 1975 Troms Fylkes Dampskibsselskap
W 95 Sunnhordland 29,1 9 April 1975 Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap
W 95 Martini Bianco 29,1 9 Mai 1975 Alilauro Aliscafi del Tirreno, Italia Omdøpt til Amarischia
W 86 Brynilen 26,7 9 Juni 1975 Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap
W 86 Øygar 26,7 9 September 1975 Øygarden & Sotra Rutelag L/L
W 86 Fjorddronningen 26,7 9 Januar 1976 Troms Fylkes Dampskibsselskap
W 86 Trident 2 26,7 9 Mai 1976 Les Vedettes Blanches et Vertes, Frankrike
W 86 Fjorddrott 26,7 9 Juni 1976 Det Stavangerske Dampskibsselskab
W 95 Westjet 29,1 9 Desember 1976 Alisur SA, Spania Omdøpt til Alisur Azul, gassturbindrift
W 86 Fjordprinsessen 26,7 9 Mars 1977 Troms Fylkes Dampskibsselskap
W 95 Draupner 29,1 9 April 1977 Sameiet Flaggruten
W 95 Tunen 29,1 9 Mai 1977 A/S Dampskibsselskabet Øresund, Danmark
W 86 Steigtind 26,7 9 Juni 1977 Saltens Dampskibsselskab
W 95 Pegasus 29,1 9 Juni 1978 Service Maritime Carteret, Frankrike
W 86 Mediteran 26,7 9 Juni 1978 Union Dalmacija-Oour Flota, Jugoslavia
W 95 Tranen 29,1 9 Juni 1978 A/S Dampskibsselskabet Øresund, Danmark
W 86 Marina I 26,7 9 Juli 1978 Union Dalmacija-Oour Flota, Jugoslavia
W 95 Tumleren 29,1 9 April 1979 A/S Dampskibsselskabet Øresund, Danmark
W 86 Hornøy 26,7 9 Oktober 1979 Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap
W 100 Condor 6 300 32,9 9,8 30 knop April 1980 A/S Ocean Belle
W 88 Haugesund 28,02 9 Mars 1981 Det Stavangerske Dampskibsselskab
W 95 Alisur Amarillo 29,1 9 April 1981 Alisur SA, Spania
W 95 Tromsprinsen 29,1 9 Juli 1981 Troms Fylkes Dampskibsselskap
W 100 Gimle Bird 32,9 9,8 September 1981 Direccao Regional dos Portos da Madeira, Portugal
W 88 Midthordland 28,02 9 November 1981 Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap
W 100 Gimble Bay 32,9 9,8 Januar 1982 A/S Norsund
W 100 Venture 83 32,9 9,8 Mai 1982 Renatour SA, Hellas
W 95 Celestina 29.1 9 Juni 1982 Alilauro Aliscafi del Tirreno, Italia
W 95 Venture 84 29,1 9 Juli 1982 Les Vedettes Blanches et Vertes, Frankrike Omdøpt til Trident I
W 88 Skogøy 28,02 9 Mai 1985 Ofotens Dampskibsselskap
W 88 Fjordsol 190 28,02 9 1986 Det Stavangerske Dampskibsselskab

Galleri

rediger
  •  
    «Milna» i Split, Kroatia i 2013
  •  
    MS «Midthordland» av type W 88 i 1993
  •  
    «Haugesund» av type W 88
  •  
    «Komiza», Split i Kroatia
  •  
    «Tedno» ved Rosendal
  •  
    MS «Fjordtroll» i Alverstraumen
  •  
    «Øygar» i Leivik, Stord (tidlig MS «Teisten»)

Japan

rediger
 
«New Tobishima» fra 1989, utgått som passasjerferge i 2010, gjenbrukt som forskningsfartøy under navnet «Seasurveyor» i New Zealand.[12]

I 1973 kjøpte det japanske verftet Mitsui til seg lisensrettigheter for bygging av westamaraner fra Westermoen Hydrofoil, og satte umiddelbart i gang produksjonen av tre Super Westamaran CP20 basert på W 86. Dette ble videreutviklet til egne design uten norsk assistanse i 1978 med Supermaran som større og mer avanserte varianter av de norske westamaranene. Den japanske westamaranen som markedsførtes som supermaran hadde blitt tilpasset lokale betingelser med større sjødyktighet i krevende farvann med opptil 2,5 meter i bølgehøyde. CP30 Mk II var etter sjøsettingen i 1986 verdens største katamaranferge med en lengde på 41 meter i dette året.[6] Produksjonen tok seg opp på slutten på 1980-tallet med flere modeller - CP5, CP10, CP15, CP20 og CP30 som hadde kommet meget langt fra sine norske røtter. Fram til 1991 var 19 Supermaran fartøyer bygget, da en ny generasjon - Mightycat - overtok i 1991.[13] Mightycat 40 var basert på CP30, var i produksjon fram til 1997. Ved dette tidspunktet hadde Mitsui produserte 32 fartøyer, samtidige med aner i den norske westamaranen.[14]

Super Westamaran CP20

rediger

Spesifikasjoner

  • Kapasitet: 182 passasjerer
  • Lengde: 26,46 m
  • Bredde: 8,8 m
  • Dypgående: 1,8 m
  • Motorer: 2 x diesel MTU 12V331TV82
  • Effekt: 2 x 1,240 hestekrefter
  • Hastighet: 28,5 knop

Supermaran CP20HF

rediger

Spesifikasjoner

  • Kapasitet: 195 passasjerer
  • Lengde: 32,8 m
  • Bredde: 9,2 m
  • Dypgående: 1,2 m
  • Motorer: 2 x Fuji Pielstick 16PA4V185-VG
  • Effekt: 2 x 2,540 hestekrefter
  • Hastighet: 30,7 knop

Supermaran CP30

rediger

Spesifikasjoner

  • Kapasitet: 280 passasjerer
  • Lengde: 40,9 m
  • Bredde: 1,37 m
  • Motorer: 2 x Fuji Pielstick 16PA4V185-VG
  • Effekt: 2 x 2,540 hestekrefter
  • Hastighet: 31,1 knop

Supermaran CP30 Mk II

rediger

Spesifikasjoner

  • Kapasitet: 280 passasjerer
  • Lengde: 41,0 m
  • Bredde: 10,8 m
  • Dypgående: 1,39 m
  • Motorer: 2 x Ikegai 16V 190 ATC
  • Effekt: 2,750 hestekrefter
  • Hastighet: 32 knop

Supermaran CP30 Mk III

rediger

Spesifikasjoner

  • Kapasitet: 280
  • Lengde: 41 m
  • Bredde: 10,8 m
  • Dypgående: 1,39 m
  • Motorer: 2 x Fuji Pielstick 12 PA4V 200 VGA
  • Effekt: 1,961 kW
  • Hastighet: 35.1 knop

Supermaran CP15

rediger

Spesifikasjoner

  • Kapasitet: 198
  • Lengde: 34,2 m
  • Bredde: 8 m
  • Dypgående: 1,2 m
  • Motorer: 2 x MTU 16V 396 TB 83
  • Effekt: 1469 kW
  • Hastighet: 35 knop

Liste over supermaraner

rediger
Liste over supermaraner[6][13]
Type Fartøynavn Passasjerkapasitet Lengde m Bredde m Hastighet Levering Rederi Noter
CP20 Blue Hawk 162 sitteplasser 26,46 8,8 28,5 knop Showa Kaiun
CP20 Marine Star 180 26,46 8,8 28,5 knop Oki Kisen
CP20 Sun Beam 188 26,46 8,8 28.5 knop
CP20HF Sun Shine 195 32,8 9.2 30 knop 1979 Tokushima Kosokusen Co. Ltd.
CP20HF Blue Sky 195 32,8 9.2 30 knop 1979 Tokushima Kosokusen Co. Ltd.
CP30 Marine Hawk 280 40,9 10,8 31,1 knop 1983 Nankai Ferry Co. Ltd.
CP30 Mk II Marine Shuttle 280 40,9 10,8 31,1 knop 1983 Tokushima Kosokusen Co. Ltd.
CP10 Marine Queen 88 21,67 April 1987 Kyowa Kisen KK
CP30 Mk III Blue Star 280 41 Juni 1987 Tokushima Kosokusen Co. Ltd.
CP30 Mk III Sun Rise 280 41 Juli 1987 Tokushima Kosokusen Co. Ltd.
CP30 Mk III Coral 250 41 Juli 1988
CP25 Queen Rokko 250 33,2 Juni 1988 Awaji Ferry Boat Co. Ltd
CP5 Mon Cheri 53 19,9 Juli 1988 Tenmaya Marine Co.
CP25 New Tobishima 300 39 Mai 1989 Sakata by
CP20 Wakashio 96 34,2 Mars 1989 Chiba prefekturet
CP15 Aquajet I 198 34,2 Mars 1989 Kyodo Kisen Co. Ltd.
CP15 Aquajet II 198 34,2 Juni 1989 Kyodo Kisen Co. Ltd.
CP15 Aquajet III 190 34,2 November 1990 Kyodo Kisen Co. Ltd.
CP15 Aquajet IV 190 34,2 Januar 1991 Kyodo Kisen Co. Ltd.

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Bjørn Foss, s. 133
  2. ^ Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 191
  3. ^ Jane`s High-Speed Marine Craft 1995-96, s. 174
  4. ^ Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 194-195
  5. ^ Bjørn Foss, s. 132
  6. ^ a b c Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 186
  7. ^ Bjørn Foss, s. 97-98
  8. ^ a b Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 192
  9. ^ Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 194
  10. ^ Bjørn Foss, s. 136
  11. ^ Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 191-193
  12. ^ «Seasurveyor». MarineTraffic. 
  13. ^ a b Jane`s High-Speed Marine Craft 1995-96, s. 151-153
  14. ^ Jane`s High-Speed Marine Transportation 2007–2008. s. 137-140

Litteratur

rediger
  • Bjørn Foss; Hurtigbåten - gammeldampens arvtager Nordvest Forlag 1989 ISBN 82-90330-464

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Westamaran&oldid=24264083»