Wikipedia

Hundefisk

Hundefisk (Umbra krameri) er en liten ferskvannsfisk. Den er den eneste europeiske representanten for hundefiskene.

Hundefisk
Nomenklatur
Umbra krameri
Walbaum, 1792
Populærnavn
hundefisk
Hører til
hundefisker,
gjeddefisker,
egentlige beinfisker
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar

Økologi
Habitat: ferskvann med mye vegetasjon
Utbredelse: i nedslagsfeltene til Donau og Dnestr

Den har en langstrakt kropp med store cycloide skjell. Sidelinje mangler. Ryggfinnen sitter lenger bak enn bukfinnene. Ryggfinnen er nesten rektangulær, men alle de andre finnene er sterkt avrundet. Munnen er liten og underbitt. Fargen er brun med mørkere marmorering. Buken er lys. Langs kroppssiden går det en gulaktig stripe. Arten er som regel 5–9 cm lang, men hunnene kan bli opptil 11,5 cm.[2][3]

Hundefisken lever i ferskvann med tett vegetasjon, som grøfter, kroksjøer, bakevjer og grunne innsjøer. Den finnes aldri ute i hovedløpet til store floder. Arten kan bli minst fem år og gyter første gang når den er ett år. Gytetiden er samtidig med vårflommen i mars–april når vanntemperaturen er 12–16 °C. Eggene legges i et rede av plantemateriale, og etter gyting vokter hunnen eggene.[1][4]

Arten er tilpasset et liv i sumper langs bredden av store elver som i perioder går over sine bredder. Den kan overleve i små pytter når sumpene tørker inn om sommeren, ettersom den tåler høy temperatur og kan skaffe seg oksygen ved å sluke luft.[2]

Navnet «hundefisk» viser til at måten som fisken svømmer på. Bryst- og bukfinnene beveges vekselvis, noe som minner om hundesvømming.[5]

En ungarsk studie publisert i 2007 viser at hundefisken eter små dyr, først og fremst tovingelarver. Den er opportunistisk, og i magen på hundefisker er det funnet blant annet fåbørstemarker, igler, snegler, små krepsdyr, insekter, edderkopper, alger og plantemateriale. Eldre opplysninger om at arten er kannibal og at den tar fiskeegg ser ikke ut til å stemme.[6]

Hundefisken er utbredt i Donaus nedslagsfelt fra Wien til Donaudeltaet. Den finnes også i nedre del av nedslagsfeltet til Dnestr. Elveforbygninger og oppdyrking har ført til at arten har forsvunnet mange steder.[1]

I Østerrike ble europeisk hundefisk regnet som utdødd etter 1975, men ble gjenoppdaget i 1992 av biologene Thomas Spindler og Josef Wanzenböck i Donau-Auen nasjonalpark i det gamle elveløpet Fadenbach mellom Orth an der Donau og Eckartsau.[7] Senere oppdrett har ført til en økning av stammen i fiskens opprinnelig utbredelsesområde.

Referanser rediger

  1. ^ a b c Freyhof, J. 2011. Umbra krameri. The IUCN Red List of Threatened Species 2011: e.T22730A9380477. Umbra krameri. Besøkt 15. oktober 2017.
  2. ^ a b R. Gerstmeier og T. Romig (1998). Die Süßwasserfische Europas: für Naturfreunde und Angler. Stuttgart: Kosmos. s. 201–202. ISBN 3-440-07068-9. 
  3. ^ J. Wanzenböck (1995). «Current knowledge on the European mudminnow, Umbra krameri WALBAUM, 1792 (Pisces: Umbridae)» (PDF). Ann. Naturhist. Mus. Wien. 97 B: 439–449. ISSN 0255-0105. 
  4. ^ P. Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. s. 165. ISBN 82-03-23247-7. 
  5. ^ E.S. Herald, oversatt av Per Høst (1963). Fisk, bind 3 i serien Verdens dyreliv. Oslo: Studieforlaget. s. 112.  [originalens tittel Living Fishes of the World]
  6. ^ S. Wilhelm (2007). «Nutrition of the mudminnow (Umbra krameri Walbaum) in the basin of the Ér river» (PDF). Tiscia. 36: 23–28. ISSN 0563-587X. 
  7. ^ J. Wanzenböck og T. Spindler (1995). «Rediscovery of Umbra krameri WALBAUM, 1792, in Austria and subsequent investigations» (PDF). Ann. Naturhist. Mus. Wien. 97 B: 450–457. ISSN 0255-0105. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hundefisk&oldid=23385652»