Hubertus
Den hellige Hubertus (født cirka 656 i Toulouse, død 30. mai 727 i Tervueren nær Brussel) var katolsk biskop og misjonær. Hubertusdagen feires årlig den 3. november.
| Hubertus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 650-årene[1] Toulouse | ||
| Død | 30. mai 727 Tervuren (Brabant) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (Roman Catholic Diocese of Liège) | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Eudo | ||
| Barn | Floribert of Liège | ||
| Gravlagt | St Hubert's Basilica (del av: Saint-Hubert) | ||
Han ble først biskop i Maastricht (omkring 709), deretter første biskop av Liège 722 og Ardennerområdets apostel.[2] Han ble helligkåret og snart ansett som jegernes vernehelgen. Hubertus ble også anropt som beskyttelse mot rabiessmittede hunders bitt. Hans festdag ble mange steder markeringen av begynnelsen av storjakten. Den ble ofte markert med et parforceritt, den såkalte Hubertusjakten.[2]
Liv og virke
rediger
Bakgrunn
redigerHubertus nedstammet fra en akvitansk hertug; han var eldste sønn av hertug Bertrand av Aquitaine. Det har tidigere vært antatt at Hubertus' farfar var en fransk konge og merovinger, men dette har ikke senere forskning kunnet slå fast. Han var pfalzgreve ved Theuderich IIIs hoff i Paris, og senere i Metz ved Pipin av Herstals hoff - det er ham som det er blitt ment han var i slekt med.
Han giftet seg ung, men hans hustru døde da hun skulle føde parets første barn; også barnet døde. Hubertus trakk seg da bort fra verden til Ardennernes skoger, der han levde et eneboerliv som jeger.
Under 1400-tallet ble den legende som lenge var blitt fortalt om den hellige Eustachius over på Hubertus, nemlig at han en dag han var ute på jakt - det var selveste langfredagen - så et lysende krusifiks i geviret mellom hornene på en hjort, og da bestemte seg for å vie sitt liv til Gud.[2]
Biskop
redigerOmkring år 709 ble Hubertus ordinert til biskop av Maastricht, men han valgte å flytte biskopsstolen till Liège, nærmere Ardennene. Der lot han bygge en katedral. Han gikk også for å være en stor velgjører for de fattige og trengende.
I egenskap av biskop viet han all sin tid til å endelig føre kristendommen til Ardennene, og til det området som ble kalt Toxandria lenger vest, som strakk seg Tongeren til samløpet mellom av elvene Rhinen og Waal.
Referanser
rediger- ^ Digitale Bibliotheek voor de Nederlandse Letteren, DBNL-id hube026, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Carlquist, Gunnar (red.) (1932). Svensk uppslagsbok. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, band 13 s. 390.
Litteratur
rediger- Biografisch-Bibliographisches Kirchenlexikon, Band II (1990), spalt 1108-1109, Förf: Friedrich Wilhelm Bautz (tysk)
- Reinhard Abeln: Der heilige Hubertus. Leben – Legenden – Bedeutung. Lahn-Verlag, Kevelaer 2013. ISBN 978-3-8367-0845-6
- Klaus Herbers, Lenka Jiroušková, Bernhard Vogel (Hrsg.): Mirakelberichte des frühen und hohen Mittelalters. Lateinisch und deutsch. Unter Mitarbeit von Clemens Heydenreich, René Hurtienne, Sofia Seeger und Bernhard Waldmann (= Freiherr-vom-Stein-Gedächtnisausgabe, Reihe A, Bd. 43) Darmstadt 2005
- (de) Oswald Holder-Egger: «Hubert, Bischof von Lüttich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 13, Duncker & Humblot, Leipzig 1881, s. 260 f.
- (de) Helmut Lahrkamp: «Hubert.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, ISBN 3-428-00190-7, s. 702 (digitalisering).
Eksterne lenker
rediger- (en) Saint Hubertus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons