Teoderik III
Teoderik III (fransk: Thierry) (født 654, død 691) var konge av Neustria (inkludert Burgund) ved to anledninger (673 og 675–691) og konge av Austrasia fra 679 til han døde. Dermed var han formelt frankernes enekonge fra 679. Han var sønn av Klodvig II og Balthild. Teoderik har blitt beskrevet som en marionetthersker, en roi fainéant. Makten bak baken var maior domus, hoffmesteren.
| Teoderik III | |||
|---|---|---|---|
 Medaljong i St. Ouen-kirken i Rouen som representerer biskop Audoin på sitt dødsleie, ansikt mot kong Teoderik III og den knelende dronning, ca. 1330 | |||
| Født | 650-årene[1] | ||
| Død | 691[2][3][4][5] | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Clothildis Doda[6][7][8] | ||
| Far | Klodvig II[9] | ||
| Mor | Bathilde[1] | ||
| Søsken | Childerik II[1] Klotar III[10] | ||
| Barn | Klodvig IV[11] Childebert III[12] Chrodelind von Franken[9] | ||
| Nasjonalitet | Frankerriket | ||
| Gravlagt | Arras | ||
Liv og virke
redigerHan ble født en gang rundt 654, er den yngste sønnen til Klodvig II. Han ble plassert på tronen av hoffmester Ebroin, som til og med kan ha utnevnt ham uten støtte fra adelsmennene. Han etterfulgte sin bror Klotar III i Neustria i 673, men Childerik II av Austrasia fjernet ham kort tid etterpå før han døde i 675. Både Teoderik som Ebroin ble kronraket som munker og innestengt i et kloster. Etter at begge brødrene hans var døde, Dagobert II døde i 679, og Childerik II ble myrdet i 675 med sin kone og barn, ble Teoderik hentet ut av klosteret Saint-Denis og plassert på tronen igjen.[13]
Teoderik og Waratton, hoffmesteren i Neustria, inngikk fred i 681 med Pipin av Heristal (kalt for «Pipin den tykke»), hoffmester i Austrasia. Men da Waratton døde, gikk den nye hoffmesteren, Berthar, til krig mot Austrasia. Pipin utraderte den kombinerte hæren fra Burgund og Neustria, ledet av Berthar og Teoderik i slaget ved Tertry i 687, og la dermed grunnlaget for Austrasias dominans av den frankiske staten.[14] Nederlaget var så gjennomgående at Teoderik måtte godta å gjøre Pipin til felles hoffmester, maior domus, av alle de tre hoffene i Austrasia, Neustria og Burgund. Pipin begynte da å kalle seg selv dux et princeps Francorum, «hertug og fyrste av frankerne». Han var verken konge eller tjener av kongen, men tok opp igjen en eldre germansk beskrivelse av sin makt, en leder (princeps) blant flere ledere (duces) og overlevde ulike marionettkonger før han døde i 714, rundt åtti år gammel.[13]
Familie og barn
redigerTeoderik giftet seg med Klotilda, muligens datter til Ansegisel og Begga av Landen (senere helgenforklart), og hadde følgende barn:
- Bertrada av Prüm (676–740)
- Klodvig IV, konge (691–695)
- Childebert III, konge (691–695)
Og muligens:
Referanser
rediger- ^ a b c La Préhistoire des Capétiens, side(r) 113-118[Hentet fra Wikidata]
- ^ British Museum person-institution thesaurus, British Museum-ID 155494, oppført som Thierry III King of Franks[Hentet fra Wikidata]
- ^ Corpus Corporum, Corpus Corporum author ID Theodoricus_III_Francorum, oppført som Theodoricus III Francorum[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Teodoric III de Borgonya-Nèustria-Austràsia, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0065574[Hentet fra Wikidata]
- ^ Documenta Catholica Omnia, oppført som Theodoricus III Francorum Rex, Documenta Catholica Omnia author ID 30_10_0679-0691-_Theodoricus_III_Francorum_Rex[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 114-115[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p67242.htm#i672415, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p46762.htm#i467620, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 112-113[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 118[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 118-119[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bauer, Susan Wise (2010): The History of the Medieval World, W.W. Norton, ISBN 978-0-393-05975-5, s. 347
- ^ Frassetto, Michael (2013): Early Medieval World, The: From the Fall of Rome to the Time of Charlemagne: Volume One, A-M, ABC-CLIO, s. 507.
Litteratur
rediger- Fouracre, Paul; Gerberding, Richard A. (1996): Late Merovingian France: History and Hagiography, 640-720, Manchester University Press. ISBN 978-0-7190-4791-6.
- Wallace-Hadrill, John Michael (1962): The long-haired kings: and other studies in Frankish history, Methuen. Gjenopptrykk 1982
- Wood, Ian (2014): The Merovingian Kingdoms 450 – 751, Routledge. ISBN 978-1-317-87116-3. s. 221, 227, 362
- Carlrichard Brühl; Theo Kölzer; Martina Hartmann (2001): Die Urkunden der Merowinger. Monumenta Germaniae Historica, Diplomata regum Francorum e stirpe Merovingica. (på tysk og latin; 2 bind). Hannover: Hahn. ISBN 978-3-7752-5464-9.
Eksterne lenker
rediger- Oxfords merovingerside (engelsk)