Childebert II av Austrasia
Childebert II (født 6. april 570, død 596) var merovingerkonge av det frankiske riket Austrasia (som omfattet Provence på denne tiden) fra 575 til han døde i 595. Han var den eldste sønnen av Sigibert I, som han etterfulgte, og var også konge av Burgund fra 592 til sin død, da han ble adoptert av sin onkel Guntram som han etterfulgte. Hans mor var Brunhilda av Austrasia.
| Childebert II av Austrasia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. apr. 570[1] | ||
| Død | mars 596 | ||
| Beskjeftigelse | Monark, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Faileuba[1] | ||
| Far | Sigibert I | ||
| Mor | Brunhilda av Austrasia[1] | ||
| Søsken | Ingund[2] Chlodosind[1] | ||
| Barn | Teodebert II[3] Teoderik II[4] Theodila[1] | ||
| Nasjonalitet | Frankerriket | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerDa hans far ble myrdet i 575,[5] ble Childebert ført fra Paris av Gundobald, en av hans trofaste herrer, til Metz, hovedstaden i Austrasia, hvor han ble anerkjent som overherre. Han var da kun fem år gammel, og i løpet av den lange tiden hvor han var mindreårig kjempet hans mor Brunhilda mot adelen om makten.
Kilperik I, frankisk konge av Soissons og Paris (eller Neustria) og den burgundiske kong Guntram søkte en allianse med Childebert, og han ble adoptert av dem begge hver for seg.[5] Ettersom Guntram var herre av halve Marseille ble distriktet Provence emne for en kortvarig disputt mellom de to.[6]
Uroen oppsto grunnet okkupasjonen av austasiske bispesetet Uzès hvor kun den unge Childebert ble ansett som den eneste lovlige beslutningstakeren. Dynamius, guvernør av Provence og en undersått av Childebert, var også en lojal alliert av Guntram, og spilte en hovedrolle i denne konflikten.[7] Dynamius presset kannikene ved bispesetet Uzès til å velge deres diakon Marcela som biskop, noe som var i klar opposisjon til deres allerede valgte biskop Jovinus, en tidligere guvernør av Provence. Mens Jovinus og Theodore, biskop av Marseille, reiste til hoffet til Childebert, fikk Guntram dem arrestert. I mellomtiden hadde Dynamius forhindret Gundulf, en hertug fra en betydningsfull senatorfamilie og Childeberts tidligere domesticus, å komme seg inn i Marseille på vegne av Childebert. Til sist ble han tvunget til å bøye av, skjønt senere arresterte han Theodore på nytt og sendte ham til Guntram. I 585 erstattet Childebert ham i Provence med Nicetius. Til tross for Dynamius’ opprør, ble han forsont med kongen som gjeninnsatte ham formelt den 28. november 587.[8]
Arving, konge og hærfører
rediger
Kilperik I ble myrdet i 584, muligens av Fredegund, men det kan like gjerne ha vært av en annen da det var mange som hadde grunner til å se ham drept. Året etter gjorde Gundovald, en usurpatorkonge i sørlige Gallia opprør ved å hevde at han var en illegitim sønn av Klotar I,[9] Han tok makten over en del sørlige byer, som Poitiers og Toulouse. Det innebar en trussel mot det frankiske monarkiet og Childebert allierte seg uten reservasjoner med Guntram, som marsjerte mot Fredegund. Opprørskongens støtte rant bort, han ble utlevert og henrettet.
I avtalen ved Andelot i 587 ble signert i Andelot-Blancheville mellom Guntram av Burgund og Childeberts mor Brunhilda. Traktaten innebar at Childebert ble adoptert som Guntrams arving og hjelpe ham mot opprørske stormenn. Gregorius av Tours bevarte teksten til avtalen i sitt verk Historia Francorum (Frankernes historie).[10] Med sin onkels hjelp ble adelens opprør kvalt og lyktes å erobre festningen Woëwre. Fredegund, enke etter Kilperik I, som var ivrig etter å sikre Guntrams støtte for sin sønn Klotar II, skal gjort et eller flere mislykkede forsøk på å få myrdet Childebert, i henhold til den samtidige Gregorius av Tours (som selv ble anklaget for å ha baktalt dronningen og måtte sverge sin uskyld).[11]
Da Guntram døde i 592 kunne Childebert overta kongeriket Burgund, og selv overveie å overta Kilperiks eiendommer og besittelser og således bli enekonge av frankerne. Han døde imidlertid selv i 595. Han hadde et forhold til Østromerriket, og kjempet ved flere anledninger i navnet til keiser Maurikios mot langobardene i nordlige Italia, men med liten suksess.[12]
Childebert hadde to sønner: den eldste var Teodebert II som arvet Austrasia med dets hovedstad i Metz, og den yngre, Teoderik II, som mottok Guntrams tidligere rike Burgund med dets hovedstad i Orléans.
Referanser
rediger- ^ a b c d e La Préhistoire des Capétiens, side(r) 82[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 79[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 83-85[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 85-87[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Van Dam, Raymond (2005): «Merovingian Gaul and the Frankish conquests», Fouracre, Paul; Mac Kitterick, Rosamond, red.: The New Cambridge Medieval History: Volume 1, C.500-c.700, Cambridge University Press, s. 204.
- ^ Gregory of Tours: History of the Franks, bok II, 9, Medieval Sourcebook
- ^ Jussen, Bernhard (2000): Spiritual Kinship as Social Practice: Godparenthood and Adoption in the Early Middle Ages, University of Delaware Press, s. 94
- ^ Gregorius av Tours. Se også Sarti, Laury (2013): Perceiving War and the Military in Early Christian Gaul (ca. 400–700 A.D.), BRILL, s. 95
- ^ Dopsch, Alfons (2006): The Economic and Social Foundations of European Civilization, Routledge, s. 199.
- ^ Gregory of Tours: History of the Franks Arkivert 14. august 2014 hos Wayback Machine., bøkene I-X.
- ^ Brehaut, Earnest (1916): «Introduction» til History of the Franks, ix-xxv
- ^ Wood, Ian (1994): The Merovingian Kingdoms, Longman, s. 167-168.
Eksterne lenker
rediger(en) Childebert II – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Christian Pfister (1911): «Childebert» i: Chisholm, Hugh: Encyclopædia Britannica (11. utg.), Cambridge University Press.
- Oxfords merovingerside (engelsk)