Tervueren
Tervueren er en langhåret varmrød variant av belgisk fårehund med sorte innslag på kroppen og sort ansiktsmaske. Den er en god brukshund.
| Tervueren | |||
|---|---|---|---|
| Tervueren | |||
 | |||
| Hundetype | Gjeterhund | ||
| Opprinnelse | Belgia | ||
| Egenskaper | Bruks- og familiehund | ||
| Livsløp | 10-12 | ||
| Størrelse | Stor (28-35 kg) | ||
| Passer for | Erfarne | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gruppe 1, seksjon 1 (FCI #) | ||
| AKC | Herding | ||
| CKC | Herding Dogs | ||
| KC | Pastoral | ||
| UKC | Herding Dog Breeds | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Opprinnelse og alder rediger
Man vet ikke sikkert hva som har dannet grunnlaget til de belgiske fårehundene. Noen mener de nedstammer fra krysninger mellom gamle mellomeuropeiske fårehunder, andre at de er et resultat av lokale mastiffer og skotsk hjortehund. Sistnevnte ble importert fra England til bl.a. Belgia på 1200-tallet.
På siste halvdel av 1800-tallet oppstod det i mange land en interesse for å skape nasjonale hunderaser. I Belgia fantes det på den tiden store saueflokker på landsbygdene. De ble gjetet av fårehunder, fulle av arbeidslyst og utholdenhet. Disse hundene hadde en nærmest identisk anatomi og størrelse, men store forskjeller med hensyn til utseende.
I 1891 inviterte derfor professor A. Reul, ansatt ved veterinærinstituttet i Cureghem i Belgia, gjetere og eiere av slike hunder til et felles møte, for å danne seg et inntrykk av hundene med tanke på å etablere en felles nasjonal belgisk fårehundrase. I begynnelsen var det en del uenighet om de ulike variantene, men man endte med å dele inn hundene i 3 definerte varianter etter pelstype, korthåret, langhåret og strihåret. Fargene fikk først betydning noen år senere. Samtidig ble De Club du Chien de Berger Belge opprettet.
I 1898/1899 ble det bestemt at rasen skulle ha definerte fargevarianter. Den langhårede helsorte varianten fikk navnet Groenendael, etter slottet med samme navn. Eieren, en oppdretter ved navn Nicolas Rose var restauratør der. Samtidig ga det kongelige slottet i Laeken navn til den ruhårede askegrå/askeblonde varianten, som ble hetende Laekenois. Den er utvilsomt den mest sjeldne. Den korthårede varianten, som kunne være både sort og rødgul tidligere, skulle nå bare være rødgul og ha sort maske. Den fikk navnet Malinois, etter byen Mechelen (Malines på fransk).
Først i 1907 ble den fjerde varianten godkjent, først av Berger Belge Club. Det var en langhåret rødbrun variant med sorte inntegninger og sort maske.
rediger
Hunderasen er oppkalt etter stedsnavnet Tervuren, en belgisk kommune der en brygger i lang tid hadde drevet med oppdrett av slike hunder.[trenger referanse]
Utseende, anatomi og fysikk rediger
Belgiske fårehunder har en kraftig og muskuløs kroppsbygning; kroppen er litt langstrakt, men ikke tung. Hodet bæres høyt og har stående, stive, spisse og triangulære ører. Brystkassen er forholdsvis bred og dyp, og buken lett opptrukket. Ryggen er rett, bred og kraftig. Halen er middels lang; den er kraftig ved haleroten og skal verken være bøyd eller krokete.
Hannene blir ca. 60–66 cm i skulderhøyde, tispene blir ca. 56–62 cm. Vekten ligger normalt på ca. 20–30 kg, avhengig av kjønn.
Hunder av denne rasen har lang, varmrød pels med sorte innslag og krage rundt halsen, mot noe lysere varmrød i buken og nedover beina. Den har lysere underull. Den skal ha sort maske i ansiktet.
Bruksområde rediger
Dette er opprinnelig en fårehund, og den har fortsatt slike egenskaper om den blir trenet for dette, men i dag er den mer for familie- og brukshund og regne. Den er en god og allsidig brukshund og utgjør en god familiehund for folk med erfaring.
Lynne og væremåte rediger
Belgiske fårehunder er generelt sett noe engstelige, kjenslige og impulsive, men dette bidrar også i stor grad til å gjøre rasen responsiv til stimuli. Den er våken og oppmerksom, og har gjerne en sterk personlighet. Ofte svært hengiven og tillitsfull overfor sine eiere, men kanskje noe mer skeptisk og reservert overfor fremmede. De er ofte meget energiske og utholdende, og fordrer gjerne en god del mosjon og utfordringer for å trives maksimalt. Som alle andre hunderaser, skal belgiske fårehunder ikke ha hard behandling, de kan lett trenes positivt med positiv forsterkning.
Annet rediger
Tervueren-hunder trenger regelmessig mosjon og pelsstell.