Wikipedia

Hoppeedderkopper

edderkoppfamilie

Hoppeedderkopper (Salticidae) er en familiegruppe av edderkopper. De har godt syn og jakter krypende for så å hoppe på byttedyret.

Hoppeedderkopper
Hoppeedderkopp fra Malaysia.
Foto: Buntalshoot
Nomenklatur
Salticidae
John Blackwall, 1841
Synonymi
Lyssomanidae
Populærnavn
hoppeedderkopper
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseEdderkoppdyr
OrdenEdderkopper
Økologi
Antall arter: 5 025 i verden
390 i Europa
32 i Norge[1]
Habitat: terrestrisk, særlig åpen skog med litt myr
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i
Utbredelse.
Hoppeedderkopper har flere store øyne i ansiktet.
Sebraedderkopper (slekten Salticus) er karakteristiske, vanlige hoppeedderkopper i Norge.
Foto: J. Lindsey

Hoppeedderkopper finnes i hele verden[2], med unntak av Antarktis, Arktis og Grønland.

Utseende rediger

Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. De fleste hoppedderkopper har en svært tettbygd, nærmest firkantet, kroppsform. Beina er korte, men kraftige.

Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er et par uvanlig store øyne, på sidene noen mindre, men fortsatt ganske store øyne. Det bakerste øye-paret sitter ganske langt tilbake på siden av hodet. Tilsammen er det åtte øyne, slik som hos de fleste edderkopper. Hoppeedderkopper skiller seg fra alle andre leddyr ved at de kan fokusere synet. De store øynene midt foran på hodet har muskler som kan flytte litt på netthinnen.

Mange arter er ofte kontrastrikt tegnet, særlig hannene, gjerne med påfallende hvite områder på hodet. Pedipalpene er ofte i en kontrasterende farge. Men det finnes unntak slik som artene i slekten metallhoppeedderkopper Heliophanus som er nesten helt ensfarget svart.

Levevis rediger

Hoppeedderkopper er i likhet med andre edderkopper rovdyr. De har godt syn og jakter ofte krypende på trestammer eller bakken. Når de oppdager et bytte, «lister» de seg innpå. Ved en avstand på ca. 5-6 centimeter, stopper de opp. Kanskje for å fokusere synet. Deretter tar de et målrettet hoppe på byttedyret. De er da alltid festet i en spinntråd fra bakkroppen, som forankring, slik at de ikke skal falle ned. Byttedyrene er vanligvis fluer eller mygg. Hoppeedderkopper spinner ikke fangstnett.

Paringsatferd rediger

Hoppeedderkoppene fremviser et vidt spektrum av ulike kurtiseritualer, som har blitt studert nærmere i de seneste årene. Mange av bevegelsene er for raske for at det menneskelig øyet kan oppfatte dem, men kommer fram på videoopttak. For å pare seg, må hannen få sine pedipalper (sekundære kjønnsorganer) inn i hunnens kjønnsåpning uten at hun angriper ham. Som hos de fleste edderkopper er hunnene gjerne betydelig større enn hannene og ville lett kunne drepe dem om de gikk til angrep. Hannen beveger seg varsomt rundt hunnen mens han utfører en rituell «dans» som gjerne omfatter vekselvis løfting og senking av bein og vinking med pedipalpene. I tillegg lager han lyd ved å tromme mot underlaget. Om hunnene responderer på dette, finner paringen sted.

Systematisk inndeling med norske arter rediger

Hoppeedderkopper er en stor gruppe med edderkopper og består av over 5 000 arter, fordelt på 560 slekter.[3]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ Mine edderkopper - Norsk artsliste (besøkt 10. juli 2011)
  2. ^ Norman I. Platnick, 2011. The World Spider Catalog, Version 11.5. American Museum of Natural History.html
  3. ^ Platnick. 2009.
  4. ^ a b Kjetil Aakra, Glenn Halvor Morka, Annie Antonsen, Magne Farlund, Roy E. Wrånes, Roar Frølandshagen, Harald Løvbrekke, Per Furuseth, Arne Fjellberg, Martin Lemke, Walter P. Pfliegler, Steinn Andersen, Kjell Magne Olsen, Bjarte Aadland og Kai Berggren (2016) Spiders new to Norway (Arachnida, Araneae) With ecological, taxonomical and faunistic comments. Norwegian Journal of Entomology 63: 6-43.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hoppeedderkopper&oldid=24130900»