Himejiborgen

japansk festningskompleks

Himejiborgen (姫路城 Himeji-jō) er et japansk festningskompleks i det japanske prefekturet Hyōgo. Den blir ansett for å være et av de beste eksemplene på 1600-talls borgarkitektur.[8] Festningskomplekset består av 83 bygninger med avanserte forsvarssystemer fra Japans føydale periode. Borgen blir ofte kalt Hakurojō (Hvitegrett-borgen) eller Shirasagijō (Hvithegre-borgen) på grunn av dens skinnende hvite utseende og fordi den ofte blir sammenlignet med en fugl på vei til å lette.[6][9] Hijemiborgens opprinnelse kan spores tilbake til år 1333, da Akamatsu Norimura bygget et fort på toppen av bakken Himeyama. Dette fortet ble revet og gjenoppbygd som Himeyamaborgen i 1346, for så å bli ombygd til Himejiborgen to århundrer senere. I 1581 ble Himejiborgen atter en gang utvidet av Toyotomi Hideyoshi, som oppførte et treetasjes kjernetårn. Året 1600 ble borgen gitt av Tokugawa Ieyasu til Ikeda Terumasa for hans innsats i slaget om Sekigahara.[3] Fra 1601 til 1609 bygget Ikeda borgen om til et stort borgkompleks.[3] I 1617 og 1618 ble borgen ytterligere utvidet med flere bygninger av Honda Tadamasa.[5] De siste 400 årene har Hijemiborgen stått intakt til tross for bombing av byen Hijemi under andre verdenskrig og naturkatastrofer som jordskjelvet i Kobe i 1995 og flere tyfoner.[3][7][10]

Himejiborgen
BeliggenhetHimeji, Hyōgo prefekturet, Japan
TypeJapansk borg fra Azuchi-Momoyama-perioden.[1]
Høyde46,4 m[2]
Oppført1333, 1346 (Himeyama fort/borg)[3]
1581 (utvidelse)[3]
1601-1609 (utvidelse)[3]
1617-1618 (utvidelse)[4]
Oppført avAkamatsu Norimura (1333-1346)[3]
Toyotomi Hideyoshi (1581)[3]
Ikeda Terumasa (1601-1609)[3]
Honda Tadamasa (1617-1618)[4]
Revet1346 (for å rekonstrueres)[3]
1601-1609 (revet for å rekonstrueres)[5]
BygningsmaterialerTre, stein, gips, fliser.[5]
I bruk1333 - 1868[3][6]
Garnison~500 (Ikeda familien m/ soldater)[5]
~4 000 (Honda familien m/ soldater)[5]
~3 000 (Sakabura familien m/soldater)[5]
~2 200 (Sakai familien m/ soldater)[5]
TilstandIntakt - Under restaurering i preserveringsøyemed.[7]
Åpen for offentlighetenja
Nettsted
Kart
Himejiborgen
34°50′22″N 134°41′37″Ø
Himejiborgen
   UNESCOs verdensarv   
Himejiborgen
LandJapans flagg Japan
StedHyōgos flagg Hyōgo
Innskrevet1993
Kriterium KULTUR (I,IV)
Se ogsåVerdensarvsteder i Asia
ReferanseUNESCO nr. 661

Himejiborgen er den største og mest besøkte borgen i Japan.[7] I 1993 ble borgen tildelt status som verdensarv av UNESCO, som et av Japans første verdensarvsteder.[7] Området innenfor vollgraven til borgkomplekset har fått status som en plass av spesiell historisk betydning for Japan, mens fem bygningsstrukturer er tildelt status som japanske nasjonalskatter.[5][11] Sammen med Matsumotoborgen og Kumamotoborgen, blir Himejiborgen ansett for å være et av Japans tre mest fremragende borger.[12] For å sørge for borgens fremtid, er det igangsatt et omfattende restaureringsarbeid.[7]

Historie

rediger

Himejiborgen kan spores helt tilbake til 1333, da et fort ble konstruert på toppen av bakken Himeyama av Akamatsu Norimura, herskeren over den tidligere provinsen Harima.[3] I 1346 ble fortet revet av hans sønn Sadonori som bygget Himeyamaborgen over de gamle ruinene.[3] I 1545, ble Kurodaklanen utstasjonert i borgen av Koderaklanen, og føydalherskeren Kuroda Shigetaka bygget om Himeyamaborgen til Himejiborgen, et prosjekt som ble fullført i 1561.[3][13] I 1580 ga Kuroda Yoshitaka borgen videre til Toyotomi Hideyoshi som året etter bygget om borgen og la til et treetasjes kjernetårn med et areal på 55 .[5][13]

Etter slaget om Sekigahara i 1600 ble borgen gitt av Tokugawa Ieyasu, grunnleggeren av Tokugawa shogunatet, til hans svigersønn Ikeda Terumasa, som en belønning for hans innsats i kampen.[3] Ikeda rev ned det treetasjes kjernetårnet som hadde blitt bygd av Hideyoshi, og bygde om og utvidet borgen i perioden mellom 1601 til 1609.[3][5] Han og la blant annet til tre vollgraver og ombygde borgkomplekset til det komplekset borgen er i dag.[3][5] Denne siste utvidelsen er blitt beregnet å ta 25 millioner arbeidsdager.[3] Ikeda døde i 1613 og overlot borgen til hans sønn som døde kun tre år senere.[4] I 1617 arvet Honda Tadamasa og hans familie borgen.[4] Honda fikk lagt til flere bygninger i borgkomplekset, blant annet et eget tårn til ære for hans svigerdatter, prinsesse Sen (千姫 Senhime).[4]

I Meijiperioden (fra 1868 til 1912) ble mange japanske borger revet.[7] Himejiborgen ble forlatt i 1871 og flere korridorer og porter ble revet for å skape plass til brakker for den japanske keiserlige arme.[5][13] De japanske myndighetene hadde planlagt å rive borgen, men den ble reddet av en oberst i den japanske keiserlige arme ved navn Nakamura Shigeto.[5] Et monument i stein ble plassert i borgkomplekset innenfor den første porten; Diamantporten (菱文 Hishimon), for å hedre Nakamura.[5] Selv om Himejiborgen ble reddet, har mange andre japanske borger foreldet og vært en kilde til store restaureringskostnader.[5]

Etter avskaffelsen av Han-systemet i 1871, ble Hijemiborgen auksjonert bort.[5] Borgen ble kjøpt av en innbygger i byen Hijemi for 23 japanske yen (omtrent 200 000 yen eller 2 450 US$/13 800 NOK per mars 2011).[5] Kjøperen ønsket å rive borgen for å kunne bruke tomten til noe annet, men rivningskostnadene ble anslått til å bli for høye, og borgen ble spart.[5]

Byen Himeji ble utsatt for massiv bombing i 1945 ved andre verdenskrigs slutt, og selv om mesteparten av områdene rundt borgen brant ned, overlevde borgen uten store skader.[8] En brannbombe landet på øverste etasje, men detonerte ikke.[14] For å bevare borgen ble store reparasjoner påbegynt i 1956 som antas å ha krevd 250 000 arbeidsdager og 550 millioner yen.[5][13] I januar 1995 ble byen Himeji rammet av jordskjelvet i Kobe som gjorde store skader på byen. Himejiborgen overlevde jordskjelvet nesten uten skader, noe som viste hvor godt den var beskyttet mot jordskjelv.[10] En flaske med sake, plassert på et alter i øverste etasje, hadde klart å holde seg på samme sted under skjelvet.[10]

Anerkjennelse for historisk verdi

rediger

11. desember, 1993, ble Himejiborgen en av Japans første steder som ble tildelt status som verdensarv av UNESCO.[5][7][8] Fem strukturer er også gitt status som nasjonalskatter:[11]

 
En plantegning fra 1761.
  • Borgens kjernetårn (天守閣 tenshukaku),
  • Det lille nordvestre tårn (乾小天守 inui shōtenshu),
  • Det lille vestre tårn (西小天守 nishi shōtenshu),
  • Det lille østre tårn (東小天守 higashi kotenshu), and
  • I, Ro, Ha, Ni-korridorene (イ, ロ, ハ, ニの渡櫓 i, ro, ha, ni no watariyagura).

Området innenfor den midterste vollgraven er blitt gitt status som en plass av spesiell historisk betydning for Japan.[5]

Sammen med Matsumotoborgen og Kumamotoborgen blir Himejiborgen ansett for å være et av Japans tre mest fremragende borger.[12] Det er med sine 820 000 besøkende årlig den mest besøkte borgen i Japan.[3][7] I april 2010 startet et restaureringsarbeid for å bevare borgens mange bygninger.[7] Restaureringsarbeidet er forventet å vare frem til 2014.[13] Inngangen til borgens kjernetårn er stengt for besøkende under renovasjonsarbeidet, men besøkende kan fremdeles se restaureringsarbeidet fra egne observasjonsplatformer i tillegg til å vandre fritt i andre deler av borgkomplekset.[7][13]

Arkitektur

rediger
 
Hjelmtegnet til Ikeda Terumasa[5]

Himejiborgen er Japans største borg.[7] Den blir ansett for å være et prakteksempel på japansk borgarkitektur med mange typiske kjennetegn for japanske borger.[8] Bygningen er for det meste bygget opp av stein og tre.[5] De store buede veggene er formet til å se ut som sammenleggbare vifter (扇子 sensu).[6] Japanske hjelmtegn ( mon) tilhørende flere føydalfamilier er å finne gjennom hele bygningen og henviser til borgens forskjellige eiere gjennom årene.[5]

 
Diamantporten er den første av i alt 21 gjenværende porter[5]

Himejiborgen er midt i sentrum av byen Himeji på toppen av bakken Himeyama som ligger 45,6 m over havet.[2] Borgen består av 83 bygninger av ulike typer som lagerbygninger, porter, korridorer og japanske vakttårn ( yagura).[5] Av disse 83 bygningene har 74 blitt gitt status som viktige nasjonalskatter: 11 korridorer, 16 vakttårn, 15 porter, og 32 jordvoller.[10] Borgens høyeste vegger er 26 meter høye.[5] I 1992 ble Koko-en hagen (好古園 Kōkoen), en japansk hage, anlagt for å feire byen Himejis 100 årsjubileum.[15] Borgkomplekset er mellom 950 til 1 600 meter lang fra øst til vest og omtrent 900 til 1 700 m fra nord til sør.[5] Borgkomplekset har en omkrets på 4 200 m .[5] Det dekker et areal på 233 ha, omtrent 50 ganger så stor som Tokyo Dome eller 60 ganger så stor som Koshien Stadium.[3][5][8]

 
En tegning over det intrikate borgkomplekset.

Kjernetårnet (天守閣 tenshukaku) i midten av borgen er 46,4 meter høyt, noe som gjør at den rager 92 meter over havet.[2] Kjernetårnet er omkranset av tre andre tårn.[5] Fra utsiden kan det se ut til at kjernetårnet har fem etasjer fordi andre og tredje etasje ser ut til å være en og samme.[9] Men i virkeligheten har tårnet seks etasjer i tillegg til en kjelleretasje.[9] Kjelleretasjen dekker et areal på hele 385 .[5] Fra innsiden er det flere fasiliteter man ikke finner i andre borger, blant annet vannklosett.[5]

Kjernetårnet har to pilarer, en på østsiden og en på vestsiden.[5] Diameteren til den østre pilaren er 97 centimeter.[5] Den var opprinnelig en edelgran, men den har for det meste blitt byttet ut.[5] Pilaren på vestsiden av tårnet er 85 ganger 95 cm stor og laget av solsypress.[5] Under Shōwarestaureringen (1956–1964) ble en solsypress med en lengde på 26,4 m ført ned fra Kisofjellene for å bytte ut den gamle pilaren.[5] Treet som skulle erstatte det gamle ble ødelagt i arbeidet med å bytte pilar så et nytt tre ble hentet fra Kasagatafjellet og sammen ble trærne kolet til hverandre ved tredje etasje.[5]

Første etasje dekker et areal på 554 m² og blir kalt de tusen matters rom fordi den har 330 Tatamimatter.[5] Veggene i første etasje er dekket av våpenstativ (武具掛 bugukake) som oppbevarer luntlåser og spyd.[5] På det meste hadde borgen et arsenal på 280 skytevåpen og 90 spyd.[16] Andre etasje dekker et areal på omtrent 550 m².[5]

Tredje etasje har et areal på 440 m², mens fjerde etasje har et areal på 240 m².[5] Både tredje og fjerde etasje har balkonger vendt mot sør og nord som kalles Steiningssokkel (石打棚 ishiuchidana), hvor borgens forsvarere kunne observere og kaste gjenstander mot angripere.[5] Disse etasjene har også små rom hvor soldater kunne gjemme seg og overraske angripere som kom seg helt inn i kjernetårnet.[5] De to siste etasjene, femte og sjette, har begge et areal på 115 m².[5] I dag er vinduene i disse etasjene dekket av jernstenger, men i den føydale perioden hadde man uhindret panoramautsikt over området rundt borgen.[5]

Forsvarsverk

rediger
 
Utkikksvinduer.

Himejiborgens har et avansert forsvarssystem som stammer fra japans føydale periode.[8] Flere utkikksvinduer (狭間 sama) formet som sirkler, triangler og rektangler er å finne over hele borgen for å gi musketerer og bueskyttere en mulighet til å forsvare borgen uten å selv havne i fare.[9] Det er rundt 1 000 av disse utkikksvinduene er i borgen i dag.[5] Flere mateåpninger i de øvre etasjene var rettet nedover for å gi forsvarere mulighetene til å dytte steiner eller helle kokende olje over angripere som gikk under.[17] Hvit gips ble brukt i byggingen av borgen for dens brannhemmende kvaliteter.[2] Borgkomplekset hadde tre vollgraver, men den ytterste er i dag fylt opp.[6] Deler av den midterste vollgraven og hele den innerste vollgraven er i dag intakt.[6] Vollgravene har en gjennomsnittlig bredde på 20 meter, med en maksimum bredde på 34,5 meter, og en dypde på 2,7 meter.[10] Tre lands vollgrav (三国濠 sangoku-bori) er en 2 500 m² dam.[5] Denne dammens primære funksjon var lagringsplass for vann som skulle brukes ved brann.[5]

 
Tre Lands vollgrav midt i borgkomplekset.
 
Mateåpninger for blant annet kokende olje.

Borgkomplekset inneholder flere lagerbygninger som ble brukt til å lagre ris, salt og vann som kunne benyttes ved beleiringer av borgen.[5] En bygning kjent som Salttårnet (潮櫓 shioyagura) ble kun brukt til å lagre salt.[5] Det er anslått at dette lageret hadde opptil 3 000 sekker med salt når borgen var i bruk.[5] Borgen hadde hele 33 brønner innenfor den innerste vollgraven, men kun 13 av disse eksisterer i dag.[5] Den dypeste brønnen er 30 meter dyp.[5]

Et av borgens viktigste forsvarselementer er dens forvirrende labyrint som leder opp mot kjernetårnet.[9] Portene, forborgene og ytre vegger er konstruert med den hensikt å forvirre angripere i håp om at de skal gå i sirkel rundt kjernetårnet.[9] Borgkomplekset hadde opprinnelig 84 porter hvorav 15 av disse er gitt navn i henhold til japansk stavelsesskrift (I, Ro, Ha, Ni, Ho, He, To, osv.).[5] I dag er 21 porter intakte, hvorav 13 har navn i henhold til japansk stavelsesskrift.[5]

I mange tilfeller vender gangveier som tilsynelatende går mot sentrum av borgen, bakover. Dette gjør det vanskelig å navigere i komplekset.[17] Et eksempel er gangveien fra diamantporten til kjernetårnet. Denne gangveien er 325 meter, til tross for at denne avstanden kun er 130 meter i luftlinje.[5] Passasjene rundt om i borgkomplekset er bratte og smale noe som gjør det vanskelig for større grupper å komme seg frem.[5] Med et slikt system kunne forsvarerne observere sine angripere og angripe fra avstand i en lengre periode.[8] Himejiborgen har aldri blitt angrepet på denne måten så systemet er aldri blitt testet i virkeligheten.[9] Det er dog mange turister som går seg vill i komplekset, selv om gangveiene er blitt markert i nyere tid.[2]

Kulturell innflytelse

rediger

Borgen blir ofte kalt Hakurojō (Hvit Egret-borgen) eller Shirasagijō (Hvit hegre-borgen) på grunn av dens skinnende hvite utseende og fordi den ofte blir sammenlignet med en fugl på vei til å lette.[6][9] Borgen har flere ganger blitt brukt i filminnspillinger, både japanske og utenlandske filmer. Borgen var blant annet brukt i den japanske filmregissøren Akira Kurosawas filmer Kagemusha fra 1980 og Ran fra 1985.[12]

Folklore

rediger
 
Okikus brønn.

Himejiborgen er assosiert med mange japanske folklorehistorier fra japans føydale periode.[5] En japansk spøkelseshistorie som går igjen er historien Banchō Sarayashiki hvor handlingen er sentrert rundt en av borgens brønner, Okikus brønn.[4] Ifølge legenden ble tjenestejenta Okiku urettmessig anklaget for å ha mistet verdifullt servise og straffet med å bli kastet ned i brønnen til en sikker død.[5] Legenden sier at hennes spøkelse har blitt igjen og hjemsøker brønnen mens hun teller servise i en fortvilet tone.[5]

 
Den gamle enkens stein.

Legenden om Ubagaishi (den gamle enkens stein) er en annen historie som er rotet i borgens historie.[5] Ifølge legenden gikk Toyotomi Hideyoshi tom for steiner mens han prøvde å konstruere det opprinnelige tre etasjes kjernetårnet. En eldre kvinne hørte om hans problemer og ga fra seg en kvernstein for å bidra, til tross for at kvinnen var avhengig av steinen i sitt eget virke.[5] Det ble sagt at folk som hørte om denne hendelsen ble inspirert og tilbød steiner til byggingen av borgen, noe som igjen skulle ha ført til at borgen ble fullført.[5] I dag er den antatte steinen som ble gitt av den gamle kvinnen innhyllet i hønsenetting i en av borgens mange vegger.[5]

En historie rundt Ikeda Terumasas snekkermester, Genbei Sakurai, og konstruksjonen av borgen verserer også.[5] Ifølge legenden var Sakurai svært misfornøyd med hans egen konstruksjon og mente at kjernetårnet lente mot sørøst.[5] Dette skal ha ført til at han i ren desperasjon hoppet i den sikre døden fra toppen av kjernetårnet med et stemjern i munnen.[5]

Galleri

rediger

Borgen sett i et panoramaperspektiv

 
Panoramabilde av borgplassen med byen Hijemi i bakgrunnen.

Borgen sett fra avstand

Borgen sett fra undersiden

Borgen sett ovenfra

Borgen sett innenfra

Referanser

rediger
  1. ^ «Himeji Castle and its surroundings». Sansen-ya. Besøkt 26. mars 2011. 
  2. ^ a b c d e «Virtual Tour - Himeji Castle» (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. april 2015. Besøkt 26. mars 2010. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t «A hilltop white heron 400 years old» (på engelsk). The Daily Yomiuri. Arkivert fra originalen 2. mars 2007. Besøkt 25. mars 2011. 
  4. ^ a b c d e f Jacqueline A. Ball (2005). Himeji Castle: Japan's Samurai Past. New York: Bearport Publishing. s. 32. ISBN 1597160016. 
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk «National Treasure Himeji Castle Guide book» (PDF) (på engelsk). Himeji Rojyo Lions Club. 2000. Arkivert fra originalen (PDF) 10. juli 2011. Besøkt 25. mars 2011. 
  6. ^ a b c d e f Nicholas Bornoff (2000). National Geographic Society, red. The National Geographic Traveler: Japan (på engelsk). Washington. s. 256–257. ISBN 0789455455. 
  7. ^ a b c d e f g h i j k «Himeji Castle starts its renovation in April» (på engelsk). Official Tourism Guide for Japan Travel. Arkivert fra originalen 24. mars 2011. Besøkt 25. mars 2011. 
  8. ^ a b c d e f g UNESCO. «Himeji-jo». UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 25. mars 2011. 
  9. ^ a b c d e f g h i Dorling Kindersley Publishing (2000). Dorling Kindersley Publishing, red. Eyewitness Travel Guides: Japan. New York. s. 200–203. ISBN 0789455455. 
  10. ^ a b c d e «Himeji Castle» (på engelsk). Japan Atlas. Besøkt 25. mars 2011. 
  11. ^ a b «国宝一覧» (på japansk). Byen Himeji. Arkivert fra originalen 27. september 2010. Besøkt 25. mars 2011. 
  12. ^ a b c «The Three Famous Castles of Japan». Kobayashi Travel Service. Arkivert fra originalen 22. mars 2010. Besøkt 25. mars 2011. 
  13. ^ a b c d e f O'Grady, Daniel. «Japanese Castle Explorer - Himeji Castle» (på engelsk). Japanese Castle Explorer. Besøkt 25. mars 2011. 
  14. ^ Lowe, Sam (11. mai 2010). «Restoring a Japanese Treasure» (på engelsk). Best Western's Travel Blog. Arkivert fra originalen 24. mai 2010. Besøkt 25. mars 2011. 
  15. ^ «Kokoen Garden, Traditional Japanese Garden in Himeji City» (på engelsk). EOK. Besøkt 26. mars 2010. 
  16. ^ «Hoplology» (på engelsk). Guillaume Morel. Besøkt 26. mars 2010. 
  17. ^ a b Stephen Turnbull (2003). Japanese Castles 1540-1640 (på engelsk). Oxford: Osprey Publishing. s. 64. ISBN 9781841764290. 
Videre lesning

Eksterne lenker

rediger
Video