Wikipedia

Herre Gud, ditt dyre navn og ære

salme

«Herre Gud, ditt dyre navn og ære» er en norsk salme av presten og dikteren Petter Dass.

Angivelig portrett av Petter Dass fra Melhus kirke.

Salmen er en lovsang til Gud, utgitt som en katekismeutlegning av Fadervårs andre bønn, «La navnet ditt helliges».

Tekst rediger

Opprinnelig versjon rediger

Salmen ble utgitt i 1715 i Petter Dass' bok Katekismesangene, men man regner med at den var skrevet i slutten av 1690-tallet, hvor den hadde 16 vers.[1] Den finnes dog i en eldre versjon med enten 8 el. 10 vers (hhv. 1 og 2 udaterte håndskrifter), Peder Dassis Lovsang. Denne version har muligvis vært grunnlag for dikterpresten Stéfan Ólafssons (1618–1688) islandske gjendikting så tidlig som på 1680-tallet, «Herra þér skal heiður og virðing greiða».[2] Salmen uttrykker i et enkelt og presist språk den lutherske ortdoksis teologi, og inspiratoren var nok Jesper Brochmand, som var professor i teologi i København i perioden 1610–1638, og hvis lærebok Universae Theologiae Systema (1633) var monumental i dansk-norsk ortodoksi.[3][4]

HErre GUD! Dit dyre Navn og Ære
Over Verden høyt i Savn maa være,
Og alle Siæle, og alle Træle
Og hver Geselle de skal fortælle
            Din Ære.

Gustav Jensens versjon rediger

I 1909 ble Petter Dass' 16 vers omarbeidet av presten og salmedikteren Gustav Jensen til tre strofer. De fleste kjenner salmen i Jensens versjon:

Herre Gud, ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele, de trette træle,
alt som har mæle, de skal fortelle din
ære.

De vers som Jensen har bevart, er versene 1, 5 og 8. Det første vers er en lovprisning av Skaperen. Hans navn skal prises og æres over hele verden. I vers 2 forkynnes det, at Gud eksisterer uavhengig av det skapte og selv om mennesket ikke var mer, så vil hele skapningen (også livskraften, «Guds grøde») prise Gud.

Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler - blant stjernestimler
i høye himler utallig vrimler
Guds grøde.

I vers 3 beskriver Petter Dass verdens undergang. Fjellene og de dype daler skal forsvinne (jf. Åp. 21,1), slik at det blir plass til Gudsriket:

Høye hall og dype dal skal vike,
jord og himmel falle skal tillike,
hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne,
men opp skal rinne, som solen skinne,
Guds rike!

I Dass' Peder Dassis Lovsang er det anført i margen, hvilke bibelsteder som ligger til grunn for salmen.[2] Det er spesielt Salmenes bok i Det gamle testamente, nemlig salme 8, 63, 90, 92, 96, 107, 148, 150.[1]

Gustav Jensens versjon kom inn i norsk salmebokstradisjon med Landstads reviderte salmebok (nr. 25). I den norske salmebok har den fått nummer 1, og står som en overskrift til hele salmeboken i en seksjon for seg selv. I salmeboken fra 1985 står den på nummer 268, i Sálbmagirji II på nummer 448 (Hearrá lehkos gudnejahttojuvvon) og i Den Danske Salmebog på nummer 7.[5]

Gjendiktninger til andre språk rediger

Foruten ovennevnte versjoner, er salmen gjendiktet på svensk av Ole Torvalds 1979[6], på islandsk[7] av Sigurbjörn Einarsson, på færøysk[8] av Jákup Dahl i 1925, på tysk[9], på engelsk[10] og på finsk av Pekka Kivekäs 1997.[11]

Ny versjon lansert i 1997 rediger

I Salmer 97, på nr. 40, ble en ny versjon av salmen forsøkt lansert. Den hadde 8 vers og var mer trofast mot Dass' originalversjon, om end i moderne rettskrivning. Et av versene som kom med, var det frodige fiskevers, som antyder at målgruppen for Dass' salme er fiskere og bønder ved kysten:

Ja, før Gud sin ære skal forlise,
før skal hav og grummen hval ham prise,
samt og tanteien
som løper leien,
stenbit og seien
og torsk og skreien og nise.

Teksten er tatt inn i Norsk salmebok 2013 på nr. 278.

Rimmønstre rediger

Den enkelte vers i salmen har en del litterære virkemidler, hvor de mest fremtredende er rim:

GUD er GUD, om alle Land laa øde,
GUD er GUD, om alle Mand var døde,
Om Folk forsvimler, i HErrens Himler
Utallig Vrimler, som slaer paa Cimler
            Hin Søde.

Dass har i sine vers gjort bruk av ulike rimmønstre:

  • Midtrim – eksempel: «Land» / «Mand»
  • Parrim – eksempel: «øde» / «døde»
  • Tiraderim – eksempler: «forsvimler» / «Himler» «Vrimler» / «Cimler»
  • Omsluttende rim – eksempel: «døde» / «søde».

Rimene er ikke helt vellykket i Gustav Jensens versjon, hvor midtrimet i første vers er utelatt, «navn» / «akt».

Rimmønsteret er således (ap)(ap)(CC)(CC)B.[12]

Melodi rediger

Katekismesangene angir ingen melodi til salmen, men sier, at salmen har sin «egen Melodie». De bevarte håndskrifter angir en ukjent (og mest sannsynlig verdslig) melodi, Vill ey bonden laate vel, som kun kjennes fra håndskriftene.[2][13]. Den manglende angivelse medførte at et stort antall folkemelodier til teksten har blitt brukt. Flere enn 50 finnes registrert.[1]

Melodien som brukes i norsk salmebok, er en norsk folkemelodi fra Romedal. Melodien er i dur, og når den arrangeres i F-dur, så strekker melodien seg 5 halvtoner ned til en c og 9 halvtoner opp til en d.

 

Denne melodi er den mest kjente og blir brukt i Sálbmagirjii II og i Dansk salmebok.

I Salmer 97 ble der oppgitt to alternative folkemelodier. En fra Ørsta i g-dur:

 

Den andre melodi er fra Mo i Rana, og er muligvis skrevet av Petter Dass selv[14], og er i g-moll:

 

Begge disse folkemelodiene ble tatt med som alternativer melodier i Norsk salmebok 2013 på nr. 278 (a og b).

I Den danske salme- og koralbog er en færøysk melodi i e-moll oppgitt (1931):

 

Vurdering rediger

Salmen vurderes som Petter Dass' mesterverk og et høydepunkt innenfor norsk salmedikting.[1] Det forklarer blant andet hvorfor den er plassert som prolog i Norsk salmebok.

Den danske forfatter Karsten Fledelius har sagt at «[d]et er en karsk salme, der er fynd og klem i den og sådan et magtfuldt sprog. Samtidig med at det er flot poesi, siger den tingene i sin direkte formidling af troen», samt at Dass med sangens andet vers formidler «Gud som den store skaper».[15] Den tidligere danske kirkeministeren Tove Fergo, som var prest, oppga at sangen var hennes yndligssalme.[16]

Innspillinger rediger

Nidarosdomens Oratoriekor og Nidarosdomens Jentekor fremførte salmen i forbindelse med NRKs utsendelse Salmeboka minutt for minutt i 2014.[17] Salmen blir sunget i Gabriel Axels film Babettes gjestebud. Siden Babettes gjestebud skal forestille å foregå på 1800-tallet og det er Gustav Jensens versjon fra 1909 som fremføres i filmen, benyttes sangen anakronistisk.

Den norske sopranen Kirsten Flagstad har innspilt salmen på plate.[18] Det samme har den norske sopranen Bodil Arnesen, på albumet Mine Beste Salmer.[19] Sissel Kyrkjebø har ved flere anledninger sunget salmen.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Jon Haarberg. «Herre Gud ditt dyre navn og ære». Store norske leksikon. 
  2. ^ a b c Margrét Eggertsdóttir, Jon Haarberg (2010). «Fiskenes lovsang. Stefán Ólafssons (1618–1688) ukjente gjendiktning av «Herre Gud, ditt dyre navn og ære»». Edda. 110: 225–243. 
  3. ^ Aasulv Lande (2006). «Chapter 10: Nordic Protestantism to the Present Day». I Alister E. McGrath, Darren C. Marks. The Blackwell Companion to Protestantism. Wiley-Blackwell. s. 130-146. 
  4. ^ Martin Schwarz Lausten (2004). Danmarks kirkehistorie. Gyldendal. s. 160. 
  5. ^ «Den Danske Salmebog Online - Salme 7». www.dendanskesalmebogonline.dk. Besøkt 25. januar 2022. 
  6. ^ «Herre Gud, ditt dyra namn till ära, psalm 293». Svensk psalmbok för den evangelisk-lutherska kyrkan i Finand. Församlingsbörbundets Förlags AB. 2017. ISBN 951-550-328-0. 
  7. ^ Sálmur 11
  8. ^ Harra Guð, títt dýra navn og æra
  9. ^ «Gott, dein teurer Name soll auf Erden». Arkivert fra originalen 15. september 2017. Besøkt 23. juli 2017. 
  10. ^ God, to thy dear Name be given[død lenke]
  11. ^ «Nimellesi, suuri Jumalamme, Salme 649». Ruotsin kirkon virsikirja (Den svenska psalmboken 1896 på finska). Verbum förlag AB. 2003. s. s 1030. ISBN 91-526-5510-5. 
  12. ^ Parentesene angir rim i samme verselinje.
  13. ^ Det såkalte Trondheimsmanuskriptet, med 8 vers, angir at den skulle synges til Vil iche Lille Mand Lade vell, kiør etc, men det virker tvilsomt ifølge Eggertsdóttir/Haarberg.
  14. ^ Halvdan Sivertsen (2003). Sangboka. Fra Petter Dass til Dum Dum Boys. Aschehoug. s. 108. 
  15. ^ Dorte Remar (12. april 2011). «Gud er Gud, om alle land lå øde…». Kristeligt Dagblad. [død lenke]
  16. ^ «Herre Gud! Dit dyre navn og ære». Kristeligt Dagblad. 16. mars 2006. [død lenke]
  17. ^ Herre Gud, ditt dyre navn og øre; nrk.no
  18. ^ Kirsten Flagstadmuseet > Liv og karriere > Diskografi
  19. ^ «Mine Beste Salmer by Bodil Arnesen album lyrics». Musixmatch. Besøkt 25. januar 2022. 

Eksterne lenker rediger

  Helligt vorde dit Navn: Herre GUd! dit dyre Navn og Ære – originaltekst fra Wikikilden
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Herre_Gud,_ditt_dyre_navn_og_ære&oldid=23637536»