Hermann Zapf

Hermann Zapf (født 8. november 1918, død 4. juni 2015) var en tysk typograf, skriftsnittdesigner, kalligraf og professor fra Darmstadt.

Hermann Zapf
Født		8. nov. 1918 Nürnberg
Død		4. juni 2015 (96 år) Darmstadt
Beskjeftigelse		Typograf, grafisk designer, kalligraf, universitetslærer, frimerkekunstner, kunstmaler, fotograf, typograf, lærer, skribent, bokbinder
Ektefelle		Gudrun Zapf-von Hesse (1951–2015)
Nasjonalitet		Tyskland
Gravlagt		Alter Friedhof
Utmerkelser		Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2010) Goethe-Plakette des Landes Hessen (2007) Honorary Royal Designer for Industry (1985) SOTA Typography Award (2003) Johann-Heinrich-Merck-Ehrung (1979)
Signatur
Hermann Zapf på Commons

Eksempler på skriftsnitt som er tegnet av Hermann Zapf.

Samtidig som Zapfs arbeider ble møtt med stor faglig respekt i store deler av verden, kanskje spesielt de berømte typesnittene Palatino og Optima, er enkelte av de beste skriftsnittene han laget, utsatt for omfattende plagiering. Det mest kjente eksemplet er nok Book Antiqua fra Monotype som ble levert sammen med Microsoft Office og som av mange ble betraktet som en ren versjonering av Palatino. I 1993 valgte Zapf å trekke seg fra ATypI (Association Typographique Internationale) fordi han anså at foreningen ikke tok tak i problemene rundt plagiering og kopiering av arbeidene til fremtredende medlemmer.

Yrkeskarriere

I 1938 tegnet Zapf sitt første skriftsnitt for D. Stempel AG og Linotype GmbH i Frankfurt am Main. Det var en frakturskrift som fikk navnet Gilgengart.

Zapf underviste i kalligrafi i Nürnberg i 1946. Han vendte tilbake til Frankfurt i 1947 hvor han fikk jobb som kunstnerisk leder i trykkeriet hos Stempel. Jobben fikk han på grunnlag av skissebøker og kalligrafiske arbeider han hadde laget under krigen.

Fra 1948 til 1950 underviste Zapf ved kunsthåndverksskolen i Offenbach am Main to ganger i uken.

Som grafiker arbeidet Zapf mest med design av bøker. Han arbeidet for en rekke tyske forlag, inkludert Suhrkamp forlag, Insel forlag, Büchergilde Gutenberg, Hanser forlag, Dr. Ludwig Reichert forlag og Philipp von Zaberns forlag.

Fra bly og fotosats til data

Zapf arbeidet med typografi for dataprogram fra 1960-tallet. Idéene hans ble betraktet som radikale, ble ikke tatt alvorlig i Tyskland og avvist av Darmstadt teknologiske universitet hvor Zapf foreleste fra 1972 til 1981. Zapf bragte tankene sine med seg til Amerikas forente stater, hvor han anså at det var større muligheter til å få gjennomslag. Han presenterte idéene sine om databasert typografering og ble invitert til å foredra ved Harvard universitetet i 1964. Universitetet i Austin, Texas var også interessert i Zapf og tilbød ham en professorstilling, som han avslo.

I 1976 tilbød Rochester teknologiske institutt ham et professorat i typografisk dataprogrammering, verdens første i sitt slag. Zapf aksepterte tilbudet og underviste så i Rochester fra 1977 til 1987 mens han pendlet mellom Darmstadt og Rochester. Undervisningen, diskusjoner med dataspesialister i miljøet og kontakter med selskaper som IBM og Xerox førte til at Zapf utviklet idéene sine videre. En rekke av Zapfs studenter fra tiden ved Rochester er blitt anerkjente skriftdesignere, inkludert Charles Bigelow og Kris Holmes som sammen skapte skriftfamilien Lucida. Andre prominente studenter er skriftdesigneren Julian Waters og bokdesigneren Jerry Kelly. Zapf valgte Julian Walters til sin etterfølger for å undervise masterstudentene innen kalligrafi ved RIT fra 1988.

Forretningsmessig virksomhet

I 1977 startet Zapf, sammen med vennene Aaron Burns og Herb Lubalin et selskap i New York som ble kalt Design Processing International, Inc. De utviklet typografisk programvare for datamasiner. Selskapet eksisterte til 1986, da Lubalin døde. Året etter grunnla Zapf og Burns et nytt selskap, Zapf, Burns & Company. Burns, som også var spesialist i design av skriftsnitt og typografi, var leder for markedsføringsaktivitetene til han døde i 1992. Kort tid før, hadde to medarbeidere stjålet idéer fra Zapf og startet en egen virksomhet.

Zapf visste at han ikke kunne drive et amerikansk selskap fra Darmstadt. Han ville helle ikke flytte til New York. I stedet brukte han sin erfaring til å starte utviklingen av et sideombrekkingsprogram kalt «hz-programmet». Det var basert på H&J-systemet i TeX. Zapf hadde et samarbeid med Type GmbH og URW i Hamburg.

URW fikk økonomiske problemer og gikk konkurs midt på 1990-tallet. Adobe kjøpte hz patentene og brukte senere noen av konseptene herfra i InDesign.

Zapfino

Utviklingen av Zapfino var blitt alvorlig forsinket inntil Zapf presenterte prosjektet til Linotype. Selskapet var innstilt på å reorganisere og fullføre prosjektet. Zapf samarbeidet så med Linotype og laget fire skriftsnitt og forskjellige ornamenter, dekorer og symboler. Zapfino ble lansert i 1998.

Senere versjoner av Zapfino som utnytter Apple Advanced Typography og OpenType teknologiene, er i stand til å lage automatiske ligaturer og glyffsubstitusjoner som reflekterer det flytende og dynamiske i Zapfs kalligrafi.

Liste over kjente skriftsnitt fra Zapf

Zapf designet følgende skriftsnitt:

• Aldus
• Aldus nova (med Akira Kobayashi)
• AMS Euler
• Aurelia
• Comenius
• Edison
• Hunt Roman (tittelskrift for Hunt Institute for Botanical Documentation i Pittsburg)
• Kompakt
• Marconi
• Medici Script
• Melior
• Michelangelo
• Noris Script
• Optima
• Optima nova (med Akira Kobayashi, 2002)
• Orion
• Palatino
• Palatino nova (med Akira Kobayashi)
• Palatino sans (med Akira Kobayashi, 2006)
• Palatino sans informal (med Akira Kobayashi, 2006)
• Saphir
• Sistina
• Vario
• Venture
• Linotype Zapf Essentials
• ITC Zapf Book
• ITC Zapf Chancery
• ITC Zapf Dingbats
• ITC Zapf International
• Zapf Renaissance Antiqua
• Zapfino
• Zapfino Extra