Herman Nilsson-Ehle

Herman Nilsson-Ehle (født 12. februar 1879 i Skurup, Skåne, Sverige, død 29. desember 1949 i Lund), var en professor i genetikk ved Lunds universitet.

Herman Nilsson-Ehle
Herman Nilsson-Ehle.jpg
Født12. feb. 1873[1][2]Rediger på Wikidata
Skurups församling[1]Rediger på Wikidata
Død29. des. 1949[1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
Lunds domkyrkoförsamling[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Genetiker[1], universitetslærer, botaniker, forskerRediger på Wikidata
Utdannet ved Lunds universitet (–1894)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Gravlagt SvalövRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Deutsche Akademie der Naturforscher LeopoldinaRediger på Wikidata
Utmerkelser Björkénska prisen, honorary doctorate of the University of Natural Resources and Life Sciences, Vienna (1919)[2]Rediger på Wikidata

Herman Nilsson-Ehle var professor i fysiologisk botanikk ved Lunds universitet 1915-1917. Han var Sveriges første professor i genetikk 1917-1938 og sjef for Sveriges utsädesförening i Svalöv 1925-1939. Nilsson-Ehle skapte med hjelp av sin forskning i genetikk flere viktige kornsorter. Hans studier av arvemønsteret hos havre- og hvetesorter ble lagt merke til internasjonalt.

Nilsson-Ehle bidro opprettelse av blant annet Statens institut för rasbiologi i Uppsala, som var det første i sitt slag i verden.[3] Tanken at menneske skulle kunne påvirkes genetisk gjennom utvelgelse av arvematerialet ble formulert av Francis Galton som lanserte begrepet eugenikk i 1883. Assosiasjonen til nazismen kom først på 1930-tallet. Nilsson-Ehle var også med på å starte et institutt for husdyrsforedling, en forening for vekstforedling av skogtrær og en institusjon for foredling av frukttrær.

Herman Nilsson-Ehle ble så sent som i 1939 ordfører i den pronazistiske[4] Riksföreningen Sverige-Tyskland og var redaktør for dets tidsskrift Sverige-Tyskland, som hadde blitt opprettet året før. Tidsskriftet hadde en klar protysk holdning, også en visse pronazistisk trekk.

I 1945 fikk han Kungliga Tekniska högskolans store pris med motiveringen «Ärftlighetsforskare med banbrytande resultat inom sädesodling, fruktodling och träd».

Hans grav ligger på Svalövs kyrkogård øst for Landskrona.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, «N Herman Nilsson-Ehle», Svenskt biografiskt lexikon 8107[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c boku.ac.at, besøkt 19. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Rasbiologiska institutet i Nordisk familjebok (2. oppl., supplement, 1925)
  4. ^ Thulstrup, Åke: Med lock och pock: Tyska försök att påverka svensk opinion 1933-45, ss. 138.