Åpne hovedmenyen
Herbert Plumer
Gen sir herbert plumer.jpg
Født13. mars 1857[1][2][3]
Torquay
Død16. juli 1932[4][1][2][3] (75 år)
Knightsbridge
Gravlagt Westminster Abbey
Utdannet ved Eton College, Royal Military College, Sandhurst
Beskjeftigelse Politiker, offiser
Nasjonalitet Storbritannia
Utmerkelser Storkorsridder av Order of the British Empire, storkorsridder av Order of the Bath, storkorsridder av Royal Victorian Order, storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden

Erkebiskop Alessio Ascalesi av Napoli, med Herbert Plumer og Luigi Barlassina, den latinske patriark av Jerusalem til høyre, 11. august 1926

Herbert Charles Onslow Plumer, 1. vicomte Plumer av Messines og av Bilton, (født 13. mars 1857 i Kensington i London i England, død 16. juli 1932 i Knightsbridge i London) var en britisk militæroffiser som tjenestegjorde i Afrika, under første verdenskrig, og i Palestina.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Herbert Plumer vokste opp som annen sønn av en familie fra middelklassen i Yorkshire. Foreldrene var Hall Plumer og hans hustru Louisa Alice Plumer (født Turnley). Han fikk utdannelse fra Eton College. Etter endt skolegang der gikk han inn i hæren, og begynte offisersutdannelsen i Sandhurst.

Militær karriereRediger

Plumer ble offiser i infanteriet i 1876, oberst i 1900, generalmajor i 1902, generalløytnant i 1908, general i 1915 og feltmarskalk i 1919. Han ble adlet i 1906.

Plumer deltok med distinksjon i boerkrigen 1899-1902, hvorunder han som sjef for en kolonne virksomt bidro til å unnsette Mafeking.[trenger referanse] I august 1900 overtok han Robert Baden-Powells post, og fortsatte med oppbyggingen av polititropper der.

Han var deretter brigade- og divisjonssjef, og (fra 1911) generalbefalhaver i hjemlandet.

Han førte 1915-1917 under første verdenskrig 2. armé (i Flandern). I juni 1917 var han ansvarlig for slaget ved Messines, som britene kom seierrike ut av. Her lyktes det ham å oppnå de ønskede mål raskere enn planlagt.[trenger referanse] Senere fikk han i oppdrag å gjenopprette den allierte fronten etter det katastrofale slaget ved Passchendaele, noe han også lykkes med.

Derpå var han november 1917 - mars 1918 leder av 14. armékorps (på den italienske fronten) og så atter 2. armé (i Flandern) til krigsslutt, da han som belønning for sine bragder fikk verdighet som baron og en nasjonalbelønning av 30 000 pund sterling.[trenger referanse]

I perioden desember 1918 til april 1919 var han sjef for den britiske Rhinarméen og deretter til 1924 guvernør og høyeste befalingsmann på Malta.

Fra juli 1925 var Plumer høykommissær i Palestina. Hans tjenestetid var den roligste perioden i hele den britiske mandattiden. Han holdt seg for det aller meste utenfor politikk i Palestina. Han ble beundret av sine medarbeidere og anerkjent som høykommissær av jødene og araberne.[5] Plumer betraktet sin rolle i Palestina som ren forvaltningsvirksomhet.[trenger referanse] Alle hans tiltak hadde sin bakgrunn i økonomiske og praktiske overveielser.[trenger referanse] I hans tid der ble det palestinske borgerskap og en lokal valuta innført.[trenger referanse]

I 1927 avduket han krigsminnesmerket Menenpoort i Ypres. I 1929 ble han vicomte (viscount) som belønning for lang og tro tjeneste.

LitteraturRediger

  • Harington, General Sir Charles (1935). Plumer of Messines. London: Murray. OCLC 3004191. 
  • Powell, Geoffrey (1990). Plumer: The Soldier's General: A Biography of Field-Marshal Viscount Plumer of Messines. Barnsley: Pen and Sword Books. ISBN 0-85052-605-1. 
  • Sykes, Frank W. (1897). With Plumer in Matabeleland: An Account of the Operations of the Matabeleland Relief Force during the Rebellion of 1896. London: Constable. ISBN 0-8371-1640-6. 
  • Yockelson, Mitchell A. (2008). Borrowed Soldiers: Americans under British Command, 1918. Norman, OK: University of Oklahoma Press. ISBN 978-0-8061-3919-7. 

ReferanserRediger

  1. ^ a b the peerage, 9. okt. 2017, Field Marshal Herbert Charles Onslow Plumer, 1st Viscount Plumer, p24070.htm#i240694
  2. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Herbert Charles Onslow Plumer, 9566
  3. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Herbert Plumer, 1st Viscount Plumer, w6jv4w5x
  4. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb123670315
  5. ^ Tom Segev: Es war einmal in Palästina. Pantheon, München 2006, ISBN 3-570-55009-5, s. 317.

KilderRediger