Herbert Blomstedt (født 11. juli 1927 i Springfield i Massachusetts i USA) er en dirigent.

Herbert Blomstedt
Herbert Blomstedt foreleser på korfestivalen i Lund (2008).
Født11. juli 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (96 år)
Springfield[5]
BeskjeftigelseDirigent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet
New England Conservatory of Music
Kungliga Musikhögskolan
NasjonalitetSverige
Utmerkelser
10 oppføringer
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2003)
Stern der Völkerfreundschaft
Ridder av Dannebrogordenen
Schockprisen i musikk (2014)
Litteris et Artibus (1979)
Léonie Sonnings musikkpris (2016)
Æresdoktor ved Göteborgs Universitet
Brahms-Preis (2017)[6]
Bach Medal (2011)[7]
Dannebrogordenen

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Han er sønn av svenske foreldre, pastor i syvendedagsadventistene Adolf Blomstedt og hans hustru Alida Thorson. De flyttet til Finland da Herbert var et par år gammel, og bodde der i fem år.[trenger referanse]

Han ble utdannet ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm og ved universitetet i Uppsala. Deretter studerte han orkesterledelse ved Juilliard School of Music i New York City blant annet for Leonard Bernstein, samtidsmusikk i Darmstadt samt renessanse- og barokkmusikk ved Schola Cantorum i Basel.

Han arbeidet senere som assistent for Igor Markevitsj i Salzburg og for Leonard Bernstein i Tanglewood.

Karriere rediger

I 1954 debuterte han som dirigent med Kungliga Filharmoniska Orkestern i Stockholm og arbeidet som sjefdirigent for en rekke skandinaviske ensembler. Han var dirigent for Norrköpings symfoniorkester 1954-62, professor ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm 1962-71 og sjefdirigent for Oslo Filharmoniske Orkester fra 1962 til 1968. Han var sjefdirigent for DR Radiosymfoniorkestret. fra 1967 til 1977.

Fra 1975 til 1986 var han sjefdirigent for Øst-Tysklands ledende orkester Staatskapelle Dresden, og arbeidet samtidig som første kapellmester i Sveriges Televisions symfoniorkester (1977–82) og deretter som sjefdirigent for San Francisco Symphony Orchestra (1985–95). Etter å ha vært sjefdirigent for Norddeutscher Rundfunks symfoniorkester (1996/97), ble han den 18. kapellmester for Gewandhausorchester Leipzig. I denne egenskapen var han i Norge i forbindelse med Gewandhausorchesters konsert i Oslo konserthus i anledning hundreårsmarkeringen. Han gikk av som kapellmester for Gewandhausorchester høsten 2005 og ble etterfulgt av italieneren Riccardo Chailly.

Blomstedt er både kjent som en fremragende tolker av skandinaviske symfoniske verker.[trenger referanse] Spesielt Franz Berwald, Wilhelm Stenhammar og Carl Nielsen er komponister hvis verker ofte har klinget under Blomstedts taktstokk.[trenger referanse] Han er også en ledende tolker av verker av Anton Bruckner og Richard Strauss.[trenger referanse] Han dirigerte også uroppførelsene av Manfred Weiss' 3. symfoni og John Harbisons 2. symfoni.

Han har foretatt tallrike innspillinger på Decca med San Francisco Symphony Orchestra og Gewandhausorchester Leipzig. Til hans utgivelser hører ved siden av verker av Carl Nielsen blant annet Richard Strauss' «Also sprach Zarathustra» med San Francisco Symphony Orchestra, Brahms' «Sinfonie Nr. 4 e-moll», Paul Hindemiths «Symphonia Serena» og Mendelssohns «Klavierkonzerte 1& 2» (med Jean-Yves Thibaudet) med Gewandhausorchester.

Blomstedt er medlem av Kungliga Musikaliska Akademien. Han ble i 2012 tildelt Serafimermedaljen.[8]

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014354, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id blomstedt-herbert, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Discogs, Discogs artist-ID 508213, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ brahms-sh.de[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.bachfestleipzig.de, besøkt 13. november 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Kungen delade ut medaljer Arkivert 18. juni 2012 hos Wayback Machine., Sveriges kungahus.

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Odd Grüner-Hegge 
Dirigent Oslo-Filharmonien
sammen med Øivin Fjeldstad

(1962–1968)
Etterfølger:
 Miltiades Caridis