Wikipedia

Henry Rollins

amerikansk sanger, skuespiller og skribent

Henry Rollins (født Henry Lawrence Garfield 13. februar 1961 i Washington D.C. i USA) er en amerikansk sanger og tekstforfatter som også har vært og er aktiv som historieforteller, forfatter, skuespiller, poet, komiker og radio- og TV-personlighet. Han bor i Los Angeles, California, men har etter sigende planer om å flytte hjem til Washington, DC.

Henry Rollins
FødtHenry Lawrence Garfield
13. feb. 1961[1][2][3]Rediger på Wikidata (63 år)
Washington D.C.
BeskjeftigelseMusiker, skribent, skuespiller, blogger, låtskriver, menneskerettsaktivist, sanger, fjernsynsskuespiller, lyriker, journalist, filmskuespiller, fredsaktivist, stemmeskuespiller, manusforfatter, radioprogramleder, plateartist, spoken word artist, sangtekstforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedBullis School
American University
NasjonalitetUSA
Medlem avState of Alert
Musikalsk karriere
SjangerHardcore punk, heavy metal[4]
InstrumentVokal[5]
Aktive år1980–
PlateselskapSST Records, 2.13.61
Nettstedhttp://www.henryrollins.com
IMDbIMDb
Henry Rollins på Commons
Henry Rollins

Biografi

rediger

Henry Garfield ble født i et skilsmissehjem i Washington D.C., og ble hovedsakelig oppdratt av moren Iris. Som barn ble han diagnostisert som hyperaktiv, og fikk utskrevet ritalin, samtidig som han ble sendt til militærakademiet Bullis Academy i hjembyen. Han mislikte den autoritære atmonsfæren og å bare gå på skole med gutter, noe som påvirket hans tidlige forhold til kvinner og gjorde ham usikker rundt dem i årevis. På den positive siden sier han at Bullis hjalp ham med disiplinen og en sterk arbeidsmoral. Det var også på militærakademiet at han begynte å trene musklene, som senere skulle gi ham «musikkens kraftigste nakke».

Rollins ble kjent med punken gjennom sin nære venn Ian MacKaye (som senere spilte i blant annet Minor Threat, Embrace og Fugazi). Det lokale bandet Bad Brains var et av Rollins' favorittband, og vokalisten H.R. inviterte flere ganger Rollins opp på scenen for å synge med dem. Han var også roadie for The Teen Idles før han ble med i State of Alert (S.O.A.), som ga ut en EP før de ble oppløst. Rollins hadde en rekke jobber før han ble daglig leder for en iskremkiosk, og den faste deltakelsen hans i arbeidslivet og den sterke arbeidsmoralen hans bidro til innspillingen og trykkingen av S.O.A.s EP.

I 1981 fikk han et eksemplar av Los Angeles-bandet Black Flags EP Nervous Breakdown av vennen Mitch Parker. Han ble rast en stor fan og begynte å brevveksle med bandet. Da Black Flag hadde en turne på østkysten og spilte i Washington, DC og New York City var Rollins på så mange konserter han klarte å få med seg. På en av konsertene spurte han om å få synge på «Clocked In». Ettersom vokalist Dez Cadena på dette tidspunktet skulle gå over til å spille gitar ble Rollins invitert til en øving. De ble imponerte over sceneopptredenen hans og spurte om han ville bli fast vokalist, noe han, på tross av en viss tvil, takket ja til, delvis etter å ha blitt oppmuntret av Ian MacKaye. Det høye energinivået og den intense personligheten gjorde ham til en perfekt frontfigur.

Etter hvert som han fikk flere tatoveringer ikledde han seg færre plagg. Som sanger først i Black Flag, senere i Rollins Band, gikk han på scenen barbeint, med bar overkropp og kun en sort shorts.

Rollins turnerte og spilte inn plater med Black Flag fra 1981 til bandet ble oppløst i 1986. I løpet av denne perioden gjennomgikk bandets musikk dramatiske endringer. Selv om gitaristen Greg Ginn sto bak de fleste sangene, skrev også Rollins en rekke av bandets sanger.

Gjennom mesteparten av tiden i Black Flag skrev Rollins en dagbok der han gjorde greie for tankene og erfaringene. I 1994 ble denne gitt ut som Get in the Van. I boka var det også en rekke bilder, i tillegg til Rollins' egne minner om perioden før han begynte å skrive dagbok. Han leste senere inn deler av Get in the Van som lydbok, og vant en Grammy for dette. Han karakteriserte senere hele episoden som «sprø», og ga trofeet til en bekjent.

Rollins begynte også å gi ut egne bøker under Black Flag-perioden. De første forsøkene var hjemmelagde (oppkopierte og stiftede), men han begynte raskt å gi ut opptrykte hefter før han startet 2.13.61, et uavhengig forlag oppkalt etter bursdagen hans. I tillegg til bøker av Rollins har dette gitt ut bøker av Joe Cole, Nick Zedd, Nick Cave og Michael Gira, samt plater av Rollins Band, Exene Cervenka, Hubert Selby Jr., The Birthday Party, Gun Club, Matthew Shipp og Roscoe Mitchell

Etter at Black Flag gikk i oppløsning tidlig i 1986 dannet han snart et nytt band og ga ut en soloplate og -EP med gitaristen Chris Haskett. Kort tid etter ble Andrew Weiss og Sim Cain fra bandet Gone med, og bandet fikk navnet Rollins Band. De ble populære gjennom sterke album som The End of Silence (1992) og Weight (1994. Rollins fikk også roller i filmer, som David Lynchs Lost Highway og TV-programmer, blant annet som programleder på MTV. Han spilte også inn en coverversjon av AC/DCs «Let There Be Rock» sammen med Hard-Ons i 1991

Mot slutten av Black Flags eksistens begynte han også turnere som verbalartist, der han først og fremst fokuserte på sosiale spørsmål, ved siden av sine egne livserfaringer. Denne blandingen av sarkastisk humor og seriøs diskusjon av sosiale spørsmål skapte stor popularitet. Han har gitt ut ni verbalplater på 2.13.61, samt en rekke på andre selskaper.

Gjennom Black Flag ble Rollins kjent med Joe Cole, en kamerat av Greg Ginn. I 1991 ble Rollins og Cole ranet. Cole ble skutt i hodet og drept, mens Rollins slapp fysisk uskadd fra hendelsen, som fortsatt ikke er oppklart. En stor del av Rollins senere arbeid har vært dedikert til vennens minne.

Rollins er en dedikert fan av frijazz og har gitt ut flere slike plater på selskapet sitt. I 1990 var han vert for et collegeradioprogram i Los Angeles og brukte store deler av tiden på saksofonisten Albert Aylers musikk.[1]

Rollins har også sunget duett med William Shatner fra Star Trek på plata Has Been fra 2004.

Det har gått rykter om romantiske forbindelser med Madonna, Kari Wührer, Dr.Venus og Lydia Lunch.

Radio og TV

rediger
 
Henry Rollins signerer under turnéen med United Service Organizations i Irak.

I juni 2004 begynte Rollins med det ukentlige programmet Harmony in my Head (oppkalt etter en sang av Buzzcocks) på en uavhengig radiostasjon i Los Angeles. Programmet gikk hver mandag, og Rollins spilte en planding av rock, punk, rap og jazz. 27. desember 2004 gikk siste sending på en stund ettersom Rollins tok en pause på ubestemt tid for å gjennomføre en verbalturne tidlig i 2005. En utvidet utgave av Rollins' spillelister og notater av denne sesongen ble gitt ut som Fanatic av 2.13.61 i november 2005 etter press fra fansen. Kort tid etter gjorde han kjent at programmet ville komme tilbake. Internettbrukere kan høre det online hver tirsdag mellom 11.00 og 13.00 norsk tid på https://web.archive.org/web/20180205100449/http://www.indie1031.fm/. Programmene kan også lastes ned fra http://www.rollins-archive.com, et nettsted som opprinnelig ble startet av en fan, men som Rollins har gitt mye reklame for både på lufta og på programmets nettside.

Rollins er også medprogramleder for TV-programmet Full Metal Challenge på The Learning Channel og programleder for The Henry Rollins Show på Independent Film Channel hver lørdag. På samme kanal ledet han tidligere programmet Henry's Film Corner, et månedlig blikk på film og kino.

Rollins er også en politisk talsperson med utpreget støtte for menneskerettigheter, og særlig for homofiles rettigheter. Han har omtalt homofile ekteskap som «et grunnleggende spørsmål for amerikaneres rettigheter i dag.» Han ledet også støttekonserten WedRock til støtte for organisasjoner som støtter homofilt ekteskap. I 2003, i forbindelse med krigen i Irak, turnerte han med United Service Organizations for å underholde amerikanske styrker, på tross av sin motstand mot George W. Bush' politikk og regjering. Rollins har også vært aktiv i kampanjen for å frigi «West Memphis 3» – tre unge menn mange mener at er uskyldig anklaget for mord. Han spilte sammen med Public Enemys frontfigur Chuck D på Black Flags sang «Rise Above» på plata Rise Above: 24 Black Flag Songs to Benefit the West Memphis Three, en støtteplate til inntekt for West Memphis 3, forsvarsfond.

Rollins dukker opp i serien Sons of Anarchys andre sesong, som hadde premiere høsten 2009 i USA. Rollins spiller A.J. Weston, en hvit overlegenhet gjengleder og ny antagonist i seriens fiktive by Charming, California, som utgjør en dødelig trussel mot Sons of Anarchy Motorcycle Club.

Tidligere var Rollins en del av straight edge-bevegelsen, som i stor grad oppsto i hans ungdomsmiljø. Han er fortsatt avholdsmann, men mener i dag at som en bevegelse var den feilslått.

Sitater

rediger
  • «Alle kvinner er onde, alle menn er pøbler.»
  • «En skulle tro at marihuana hadde makt, men, kom igjen, det er en plante, ikke en grunn til å leve. Å kontrolleres av en plante, noe så vittig. En plante, en jævla plante!»
  • «Ingenting bringer mennesker tettere sammen enn gjensidig hat.»
  • «Noen ganger svir sannheten, og andre ganger føles den virkelig god.»
  • «Hvis du hater foreldrene dine, faren din eller etablissementet, ikke vis det gjennom å bli sanseløs og ende opp med bilen din rundt et tre. Hvis du virkelig vil gjøre opprør mot foreldrene dine: tjen mer enn dem, lev lenger enn den og vit mer enn dem.»
  • «Er det ikke patetisk at vi kan knulle, men ikke se hverandre i øynene?»

Diskografi

rediger

Soloplater

rediger

Verbalplater

rediger

Verbal-DVD-er

rediger

State of Alert-utgivelser

rediger

Black Flag-utgivelser

rediger

Rollins Band-utgivelser

rediger

Diverse

rediger
  • Let There Be Rock (1991) (singel med Hard-Ons)
  • Bottom (1993) (sammen med Tool på albumet Undertow)
  • Sexual Military Dynamics (1995) (sammen med Mike Watt på Ball-Hog or Tugboat?)
  • Delicate Tendrils (1996) (sammen med Les Claypool and the Holy Mackerel på Highball with the Devil)

Bøker

rediger

ikke komplett

  • 1000 Ways to Die 2.13.61 Publications
  • Knife Street 2.13.61 Publications
  • Pissing in the Gene Pool 2.13.61 Publications
  • End to End" 2.13.61 Publications
  • One from None – Collected work 1987 Publishers 2.13.61 Publications 1991 ISBN 1-880985-04-7
  • Broken Summers 2.13.61 Publications, (november 2003) ISBN 1-880985-75-6
  • Unwelcomed Songs Two Thirteen Sixty-One Pubns, (september 2002) ISBN 1-880985-71-3
  • See a Grown Man Cry, Now Watch Him Die 2.13.61 Pubns, (august 1997) ISBN 1-880985-37-3
  • Solipsist 2.13.61 Publications, (august 1998) ISBN 1-880985-59-4
  • The Portable Henry Rollins Villard, (10. februar 1998) ISBN 0-375-75000-2
  • Get in the Van: On the Road With Black Flag 2.13.61 Pubns, 2nd edition (januar 1996) ISBN 1-880985-24-1
  • Henry Rollins: The First Five 2.13.61 Pubns, (oktober 1997) ISBN 1-880985-51-9
  • Black Coffee Blues 2.13.61 Pubns.
  • Do I Come Here Often? (Black Coffee Blues, Pt. 2), Shannon Wheeler (illustrasjoner) 2.13.61 Pubns, (desember 1998) ISBN 1-880985-61-6
  • Smile, You're Traveling (Black Coffee Blues Part 3) 2.13.61 Pubns, (1. oktober 2000) ISBN 1-880985-69-1
  • Eye Scream 2.13.61 Pubns, (oktober 1996) ISBN 1-880985-32-2
  • Turned On Flag Henry Rollins av James Parker, Orion Books,
  • Fanatic! Song lists and notes from the Harmony In My Head Radio Show 2.13.61 publications, 2005
  • Roomanitarian" 2.13.61 publications, (november 2005)

Film og video

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henry-Rollins, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ National Library of Israel Names and Subjects Authority File, National Library of Israel J9U ID 987012282137505171, besøkt 1. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 33204, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  5. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1461, Wikidata Q99181182 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Henry_Rollins&oldid=24742945»