Albert Ayler
Albert Ayler (født 13. juli 1936 i Cleveland i Ohio i USA, død 25. november 1970 i New York City) var en amerikansk jazzmusiker, -sanger og -komponist, som regnes til pionerene innen frijazzen. Hovedinstrumentet til Ayler var tenorsaksofon, men han spilte iblant alt- og sopransaksofon og sporadisk også sekkepipe.
| Albert Ayler | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 13. juli 1936[1][2][3][4] Cleveland | ||
| Død | 25. nov. 1970[2][4][5][6] (34 år) New York City | ||
| Beskjeftigelse | Saksofonist, komponist, jazzmusiker, plateartist |
||
| Utdannet ved | John Adams High School |
||
| Søsken | Donald Ayler |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Medlem av | Albert Ayler Quartet |
||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz | ||
| Instrument | Saksofon | ||
| Aktive år | 1952– | ||
| Plateselskap | ESP-Disk | ||
| IMDb | IMDb | ||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Ayler fikk sin første innføring i altsaksofon fra sin far Edward, som var halvprofesjonell saksofonist og fiolinist. Han fikk også musikkinspirasjon fra den menigheten han gikk i.[trenger referanse] Ayler spilte således tidlig altsaksofon og turnerte i slutten av tenårene med blues-munnharpespilleren Little Walter. Deretter hadde han eget rhythm & blues-band, inntil han ble innkalt til militærtjeneste med i Vest-Tyskland. Der gikk han over til tenorsaksofon.
KarriereRediger
Ayler bestemte seg for å bli i Europa og ble aktiv på musikscenen i Sverige, hvor han innpilte sin første grammofonplate i 1962. Han dukket også opp i København, hvor han blant annet satt inn med Cecil Taylor i Montmartre, og hvor han i 1963 innspilte en kvartettplate – hans siste jazz-plate.
Ayler vendte tilbake til USA og involverte seg i den nye avantgardejazz-scenen, inntil han høsten 1964 igjen arbeidet med jazz i København, i samarbeid med Don Cherry, Gary Peacock og Sunny Murray.[trenger referanse]
Fra midten av 1960-årene var Ayler anerkjent som jazzmusiker i New York.[trenger referanse] Han ble ofte ledsaget av sin bror, trompetisten Donald Ayler. Deres stil var rabiat frijazz, preget av et voldsomt spirituell patos, som ble understøttet av karakteristiske små temaer med elementer av marsj- og sirkusmusikk.[trenger referanse]
Med tilknytningen til Impulse Records i 1966 ble Aylers musikk blåstemplet[klargjør], og den ble dermed også mer tilgjengelig. Blant annet tok han inn sterke elementer av rhythm & blues.[trenger referanse]
Etter å være forsvunnet i et par uker, ble Ayler funnet død i East River i New York City. De nærmere omstendigheter er aldri blitt klarlagt.[trenger referanse]
Diskografi i utvalgRediger
- The First Recordings II (Sonet/DIW, 1962) med Torbjörn Hultcrantz, Sune Spångberg
- My Name is Albert Ayler (Fontana, 1963)
- Bells/Prophecy (ESP-Disk, 1964/1965) med Don Ayler, Charles Tyler, Lewis Worrell, Gary Peacock, Sunny Murray
- Spiritual Unity (ESP-Disk, 1964) med Gary Peacock, Sunny Murray
- Ghosts (Debut, 1965)
- Spirits Rejoice (ESP-Disk, 1965)
- New York Eye and Ear Control (ESP-Disk, 1965) med Don Cherry, Roswell Rudd, John Tchicai, Gary Peacock, Sunny Murray
- Lörrach/Paris (HatArt, 1966) med Don Ayler, Michel Samson, Bill Fowell, Beaver Harris
- Live in Greenwich Village/The Complete Recordings (Impulse! Records, 1965–1967)
- Love Cry (Impulse! Records, 1967)
- New Grass (Impulse! Records, 1968)
- Music Is the Healing Force of the Universe (Impulse, 1969)
- The Last Album (Impulse, 1969)
FilmRediger
- Talking in Tongues, dokumentarfilm av Doug Harris, 80 minutter, USA/GB 1987
- Kaspar Collin My name is Albert Ayler, Sverige 2005
- Jean-Michel Meurice Le Dernier Concert, Frankrike 1970 (siste konsert i Fondation Maeght)
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Albert-Ayler, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 10133[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ayler-albert, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave 8818, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-nummer nm1083567, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
LitteraturRediger
- Claghorn, Charles Eugene. The Biographical Dictionary of Jazz. Prentice-Hall, 1982.
- Gioia, Ted. The History of Jazz. Oxford University Press, 2011.
- Hardy, Phil. «Albert Ayler», The Faber Companion to 20th Century Popular Music, 2001. Web.
- Jenkins, Todd S. Free Jazz and Free Improvisation: An Encyclopedia, Volume 1. Greenwood Press, 2004.
- Jost, Ekkehard. Free Jazz. Da Capo Press, 1975.
- Schwartz, Jeff. «Review: Healing Force: The Songs of Albert Ayler.» American Music, Vol. 27. JSTOR.
- Weiss, Jason. Always in Trouble: An Oral History of ESP-Disk: The Most Outrageous Record Label in America. Wesleyan University Press, 2012.
- Whitehead, Kevin. «Albert Ayler: Testifying the Breaking Point», NPR, 8. mai 2001.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Albert Ayler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Albert Ayler på Internet Movie Database
- (da) Albert Ayler på Filmdatabasen
- (da) Albert Ayler på danskefilm.dk
- (en) Albert Ayler på Discogs
- (en) Albert Ayler på MusicBrainz
- (en) Albert Ayler på AllMusic
- (en) Albert Ayler hos American National Biography
- (en) Minneside med diskografi
- (de) Felix Klopotek: «Der Traum von einer Seele», Jungle World nr. 47, 25. november 2010. (essay)