Albert Ayler

amerikansk musiker
Albert Ayler
Født13. juli 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ClevelandRediger på Wikidata
Død25. november 1970[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (34 år)
New YorkRediger på Wikidata
Søsken Donald AylerRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Saksofonist, komponist, jazzmusikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentSaksofon
Aktive år1952
PlateselskapESP-Disk
IMDbIMDb

Albert Ayler (født 13. juli 1936 i Cleveland i Ohio i USA, død 25. november 1970 i New York City) var en amerikansk jazzmusiker, -sanger og -komponist, som regnes til pionerene innen frijazzen. Hovedinstrumentet til Ayler var tenorsaksofon, men han spilte iblant alt- og sopransaksofon og sporadisk også sekkepipe.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Ayler fikk sin første innføring i altsaksofon fra sin far Edward, som var halvprofesjonell saksofonist og fiolinist. Han fikk også mussikkinspirasjon fra den menigheten han gikk i.[trenger referanse] Ayler spilte således tidlig altsaksofon og turnerte i slutten av tenårene med blues-munnharpespilleren Little Walter. Deretter hadde han eget rhythm & blues-band, inntil han ble innkalt til militærtjeneste med postering til Vest-Tyskland, hvor han gikk over til tenorsaksofon.

KarriereRediger

Ayler bestemte seg for å bli i Europa og ble aktiv på musikscenen i Sverige, hvor han innpilte sin første grammofonplate i 1962. Han dukket også opp i København, hvor han blant annet satt inn med Cecil Taylor i Montmartre, og hvor han i 1963 innspilte en kvartettplate – hans siste med jazz-standards.

Den kontroversielt ekspressive Ayler vendte tilbake til USA og involverte seg i den nye avantgardejazz-scene, innen han høsten 1964 atter skrev jazzhistorie i København, ledsaget av Don Cherry, Gary Peacock og Sunny Murray.[trenger referanse]

Fra midten av 1960-årene var Ayler anerkjent som en stor personlighet på New York-jazz-scenen.[trenger referanse] Han ble ofte ledsaget av sin bror, trompetisten Donald Ayler, og deres stil var rabiat frijazz, om enn den var ganske spesiell i kraft av et voldsomt spirituell patos, som ble understøttet av karakteristiske små fanfareagtike temaer med elementer av marsj- og sirkusmusikk.[trenger referanse]

Med tilknytningen til Impulse Records i 1966 ble Aylers musikk blåstemplet, og den ble da også henad veien umiddelbart mer tilgjengelig, blant annet inntok saksofonisten i sine siste år sterke elementer av rhythm & blues.[trenger referanse]

Etter å være forsvunnet i et par uker ble Ayler funnet død i East River i New York City. De nærmere omstendigheder er aldri blitt klarlagt.[trenger referanse]

Diskografi i utvalgRediger

  • The First Recordings II (Sonet/DIW, 1962) med Torbjörn Hultcrantz, Sune Spångberg
  • My Name is Albert Ayler (Fontana, 1963)
  • Bells/Prophecy (ESP-Disk, 1964/1965) med Don Ayler, Charles Tyler, Lewis Worrell, Gary Peacock, Sunny Murray
  • Spiritual Unity (ESP-Disk, 1964) med Gary Peacock, Sunny Murray
  • Ghosts (Debut, 1965)
  • Spirits Rejoice (ESP-Disk, 1965)
  • New York Eye and Ear Control (ESP-Disk, 1965) med Don Cherry, Roswell Rudd, John Tchicai, Gary Peacock, Sunny Murray
  • Lörrach/Paris (HatArt, 1966) med Don Ayler, Michel Samson, Bill Fowell, Beaver Harris
  • Live in Greenwich Village/The Complete Recordings (Impulse! Records, 1965–1967)
  • Love Cry (Impulse! Records, 1967)
  • New Grass (Impulse! Records, 1968)
  • Music Is the Healing Force of the Universe (Impulse, 1969)
  • The Last Album (Impulse, 1969)

FilmRediger

  • Talking in Tongues, dokumentarfilm av Doug Harris, 80 minutter, USA/GB 1987
  • Kaspar Collin My name is Albert Ayler, Sverige 2005
  • Jean-Michel Meurice Le Dernier Concert, Frankrike 1970 (siste konsert i Fondation Maeght)

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Albert Ayler, biography/Albert-Ayler
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb138909996
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Albert Ayler, ayler-albert
  4. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Albert Ayler, 8818
  5. ^ Internet Movie Database, 15. okt. 2015, nm1083567

LitteraturRediger

  • Claghorn, Charles Eugene. The Biographical Dictionary of Jazz. Prentice-Hall, 1982.
  • Gioia, Ted. The History of Jazz. Oxford University Press, 2011.
  • Hardy, Phil. «Albert Ayler», The Faber Companion to 20th Century Popular Music, 2001. Web.
  • Jenkins, Todd S. Free Jazz and Free Improvisation: An Encyclopedia, Volume 1. Greenwood Press, 2004.
  • Jost, Ekkehard. Free Jazz. Da Capo Press, 1975.
  • Schwartz, Jeff. «Review: Healing Force: The Songs of Albert Ayler.» American Music, Vol. 27. JSTOR.
  • Weiss, Jason. Always in Trouble: An Oral History of ESP-Disk: The Most Outrageous Record Label in America. Wesleyan University Press, 2012.
  • Whitehead, Kevin. «Albert Ayler: Testifying the Breaking Point», NPR, 8. mai 2001.

Eksterne lenkerRediger