Albert Ayler
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere standard. Den som leser gjennom og bidrar med korrektur må gjerne deretter fjerne denne malen. Når du åpner redigeringsfeltet ser malen slik ut: {{Språkvask}} |
| Albert Ayler | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. juli 1936[1][2][3][4] Cleveland | ||
| Død | 25. november 1970[2][3][4][5] (34 år) New York | ||
| Søsken | Donald Ayler |
||
| Beskjeftigelse | Saksofonist, komponist, jazzmusiker |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz | ||
| Instrument | Saksofon | ||
| Aktive år | 1952– | ||
| Plateselskap | ESP-Disk | ||
| IMDb | IMDb | ||
Albert Ayler (født 13. juli 1936 i Cleveland i Ohio i USA, død 25. november 1970 i New York City) var en amerikansk jazzmusiker, -sanger og -komponist, som regnes til pionerene innen frijazzen. Hovedinstrumentet til Ayler var tenorsaksofon, men han spilte iblant alt- og sopransaksofon og sporadisk også sekkepipe.
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Ayler fikk sin første innføring i altsaksofon fra sin far Edward, som var halvprofesjonell saksofonist og fiolinist. Han fikk også mussikkinspirasjon fra den menigheten han gikk i.[trenger referanse] Ayler spilte således tidlig altsaksofon og turnerte i slutten av tenårene med blues-munnharpespilleren Little Walter. Deretter hadde han eget rhythm & blues-band, inntil han ble innkalt til militærtjeneste med postering til Vest-Tyskland, hvor han gikk over til tenorsaksofon.
KarriereRediger
Ayler bestemte seg for å bli i Europa og ble aktiv på musikscenen i Sverige, hvor han innpilte sin første grammofonplate i 1962. Han dukket også opp i København, hvor han blant annet satt inn med Cecil Taylor i Montmartre, og hvor han i 1963 innspilte en kvartettplate – hans siste med jazz-standards.
Den kontroversielt ekspressive Ayler vendte tilbake til USA og involverte seg i den nye avantgardejazz-scene, innen han høsten 1964 atter skrev jazzhistorie i København, ledsaget av Don Cherry, Gary Peacock og Sunny Murray.[trenger referanse]
Fra midten av 1960-årene var Ayler anerkjent som en stor personlighet på New York-jazz-scenen.[trenger referanse] Han ble ofte ledsaget av sin bror, trompetisten Donald Ayler, og deres stil var rabiat frijazz, om enn den var ganske spesiell i kraft av et voldsomt spirituell patos, som ble understøttet av karakteristiske små fanfareagtike temaer med elementer av marsj- og sirkusmusikk.[trenger referanse]
Med tilknytningen til Impulse Records i 1966 ble Aylers musikk blåstemplet, og den ble da også henad veien umiddelbart mer tilgjengelig, blant annet inntok saksofonisten i sine siste år sterke elementer av rhythm & blues.[trenger referanse]
Etter å være forsvunnet i et par uker ble Ayler funnet død i East River i New York City. De nærmere omstendigheder er aldri blitt klarlagt.[trenger referanse]
Diskografi i utvalgRediger
- The First Recordings II (Sonet/DIW, 1962) med Torbjörn Hultcrantz, Sune Spångberg
- My Name is Albert Ayler (Fontana, 1963)
- Bells/Prophecy (ESP-Disk, 1964/1965) med Don Ayler, Charles Tyler, Lewis Worrell, Gary Peacock, Sunny Murray
- Spiritual Unity (ESP-Disk, 1964) med Gary Peacock, Sunny Murray
- Ghosts (Debut, 1965)
- Spirits Rejoice (ESP-Disk, 1965)
- New York Eye and Ear Control (ESP-Disk, 1965) med Don Cherry, Roswell Rudd, John Tchicai, Gary Peacock, Sunny Murray
- Lörrach/Paris (HatArt, 1966) med Don Ayler, Michel Samson, Bill Fowell, Beaver Harris
- Live in Greenwich Village/The Complete Recordings (Impulse! Records, 1965–1967)
- Love Cry (Impulse! Records, 1967)
- New Grass (Impulse! Records, 1968)
- Music Is the Healing Force of the Universe (Impulse, 1969)
- The Last Album (Impulse, 1969)
FilmRediger
- Talking in Tongues, dokumentarfilm av Doug Harris, 80 minutter, USA/GB 1987
- Kaspar Collin My name is Albert Ayler, Sverige 2005
- Jean-Michel Meurice Le Dernier Concert, Frankrike 1970 (siste konsert i Fondation Maeght)
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Albert Ayler, biography/Albert-Ayler
- ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb138909996
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Albert Ayler, ayler-albert
- ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Albert Ayler, 8818
- ^ Internet Movie Database, 15. okt. 2015, nm1083567
LitteraturRediger
- Claghorn, Charles Eugene. The Biographical Dictionary of Jazz. Prentice-Hall, 1982.
- Gioia, Ted. The History of Jazz. Oxford University Press, 2011.
- Hardy, Phil. «Albert Ayler», The Faber Companion to 20th Century Popular Music, 2001. Web.
- Jenkins, Todd S. Free Jazz and Free Improvisation: An Encyclopedia, Volume 1. Greenwood Press, 2004.
- Jost, Ekkehard. Free Jazz. Da Capo Press, 1975.
- Schwartz, Jeff. «Review: Healing Force: The Songs of Albert Ayler.» American Music, Vol. 27. JSTOR.
- Weiss, Jason. Always in Trouble: An Oral History of ESP-Disk: The Most Outrageous Record Label in America. Wesleyan University Press, 2012.
- Whitehead, Kevin. «Albert Ayler: Testifying the Breaking Point», NPR, 8. mai 2001.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Albert Ayler på Internet Movie Database
- (da) Albert Ayler på Filmdatabasen
- (da) Albert Ayler på danskefilm.dk
- (en) Albert Ayler på Discogs
- (en) Albert Ayler på AllMusic
- Minneside med diskografi
- Felix Klopotek: «Der Traum von einer Seele», Jungle World nr. 47, 25. november 2010. (essay)
- ESP-Disk’ Diskogarfi. Esp-Disk. http://www.espdisk.com/official/series/1000cover.html