Åpne hovedmenyen
Henri Debidour
Født28. november 1907
Sarlat-la-Canéda
Død17. juni 1990 (82 år)
Nîmes
Beskjeftigelse Politiker, lege
Parti Union démocratique et socialiste de la Résistance
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelse Krigskorset
Stillingdeputert

Henri Debidour også kjent som Monrad (født 28. november 1907 i Sarlat-la-Canéda i Dordogne, død 17. juni 1990 i Nîmes i Gard)[1] var en fransk lege og politiker. Han deltok i kampene i Norge i 1940 og mottok det norske Krigskorset for sin innsats. Senere sluttet han seg til De frie franske styrker.

Debidour utdannet seg til lege i Paris og studerte også ved Harvard University.[1] I 1939 begynte han å tjenestegjøre som marinelege. Etter at Tyskland invaderte Norge meldte han seg frivillig til tjeneste ved de franske ekspedisjonsstyrkene som ble sendt til Norge for å motstå invasjonsstyrkene. Han var tilknyttet alpejegerne, tjenestegjorde som kirurg og utmerket seg, særlig ved Namsos, på en slik måte at han i statsråd 20. mars 1942 ble tildelt det norske Krigskorset for sin innsats.[2]

Etter at de allierte styrkene ble trukket tilbake fra Norge kom Debidour i juni 1940 seg til Storbritannia og sluttet seg til De frie franske styrker under Charles de Gaulles ledelse. Han ble her kjent under navnet Monrad og bidro til oppbyggingen av De frie franskes marine.[1] Han var marinelege i Skottland før han i 1942 ble sendt til den franske besittelsen Saint Pierre og Miquelon utenfor Newfoundland. I 1944 ble han øverste marinelege i Algerie.

Debidour fikk også en politisk karriere. Han ble i november 1945 og april 1946 valgt som medlem av den grunnlovsgivende forsamling fra Saint Pierre og Miquelon.[1] Han sluttet seg til partiet Résistance démocratique et socialiste, som samlet ikke-kommunistiske medlemmer av den franske motstandsbevegelsen. Han klarte imidlertid ikke å vinne mandat til den første nasjonalforsamlingen i den fjerde republikk og endte da sin politiske karriere.

Henri Debidour var barnebarn av historikeren Antonin Debidour.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Biografi, fra Frankrikes nasjonalforsamling.
  2. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 47.