Åpne hovedmenyen

Humlesvermere

insektslekt
(Omdirigert fra Hemaris)
Humlesvermere
Bredkantet humlesvermer, Hemaris fuciformis
Bredkantet humlesvermer, Hemaris fuciformis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hemaris
Dalman, 1816
Norsk(e) navn: humlesvermere
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Sommerfugler
Familie: Svermere
Underfamilie: Macroglossinae
Antall arter: 17 i verden
2 i Norge
Habitat: busk- og urteplanter
Utbredelse: Holarktisk
Arter:

Humlesvermere (Hemaris) er en slekt av tussmørkesvermere.

Gruppen består av 17 arter, hvorav to fins i Norge: Smalkantet humlesvermer (Hemaris tityus) og bredkantet humlesvermer (Hemaris fuciformis). Begge finnes spredt i Sør-Norge, men de er ikke tallrike.

UtseendeRediger

Middelsstore, men små til svermere å være (vingespenn 30-50 millimeter), tettbygde svermere. De har en lang sugesnabel og ganske lange og tynne forbein som de bruker til å holde seg fast i blomstene som de henger på svirrende vinger foran. Kroppen er kort spoleformet med et forholdsvis lite hode og nokså lange, mørkfargede, lett kølleformede antenner. Hodet og kroppen er mest kledt med gulaktige hår, bakkroppen har gjerne et svart eller mørkrødt tverrbånd, halen er ofte hvithåret. Vingemembranen er tynt skjellkledt når de klekkes, men disse skjellene slites fort av slik at sommerfuglene får glassklare, skjell-løse vinger, bortsett fra ytterkantene som oftest er rødlige. Svermerne har en overflatisk likhet med humler, men atferden er ganske ulik. Eggene er små, kuleformede og blekt skinnende grønne på farge. Larvene er små og sylindriske med en ru overflate, ofte med korte hår. Selv om de fleste larvene er grønne og brune, finnes det mange andre fargeformer. Alle har en karakteristisk blek stripe fra hodet til følehornene. Larvepuppen omsluttet i en løs spunnet kokong som er skinnende hos de fleste arter.

LevevisRediger

Av de norske artene utvikler larven til smalkantet humlesvermer på arter i kardeborrefamilien, særlig blåknapp (Succisa pratensis), mens larvene til bredkantet humlesvermer lever på vivendel (Lonicera periclymemum). Ellers lever mange av artene på planter i kaprifolfamilien.

De ferdigutviklete individene er dagaktive tussmørkesvermere som ligner humler i utseende, derav navnet humlesvermere. De ligner også kolibrier siden de skaffer seg nektar på den samme måten. I motsetning til for eksempel dagsvermer (Macroglossum stellatarum) bruker humlesvermerne framføttene til å «forankre» seg i blomsten når de suger nektar.

UtbredelseRediger

Slekten har en holarktisk utbredelse. I de varmere delene av den Gamle verden blir den erstattet av den nærtstående slekten Cephonodes, de to slektene møtes bare i Japan.

Systematisk inndelingRediger

Treliste

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger