Havtor Hovden

norsk ingeniør

Havtor Hovden (født 9. mai 1892, død 4. juni 1983) var en norsk ingeniør og bedriftsleder, født i Vanse ved Farsund, og bodde det meste av sitt voksne liv i ØrstaSunnmøre.

Havtor Hovden
Født9. mai 1892Rediger på Wikidata
Vanse
Død4. juni 1983Rediger på Wikidata (91 år)
BeskjeftigelseIngeniør, næringslivsleder Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Utdanning og praksis[1]

rediger

Han hadde slekt i Volda og der gikk han på middelskole og 2 år på gymnaset. Deretter hadde han omtrent 3 års verkstedpraksis. I 1916 tok han eksamen på M-linjen (maskinteknikk) ved Trondheim Tekniske Skole. I oktober det samme året tok han seg jobb som fyrbøter på en båt og reiste til USA. Han studerte deretter ved Coyne National Trade Schools, Chicago, Ill. og tok selvstudium av elektrisk varmeapparatkonstruksjon. I årene 1916-1917 fikk han arbeidspraksis ved Hughes Electric Heating Co., Chicago.

I 1918 var han kommet tilbake til Norge og tok eksamen på E-linjen (elektroteknikk) ved Trondheim Tekniske Skole. Deretter arbeidet han i årene 1918-1921 ved AS National Industries elektrotermiske avdeling i Drammen. I 1922 arbeidet han ved Mjelvas Elektriske Ovnsfabrik på Veblungsnes, og i 1923 var han i arbeid ved De Norske Saltverkers Varmeapparatfabrik i Bergen. I 1924 reiste han tilbake til Veblungsnes og ble tilsatt som disponent i Mjelvas Elektriske Ovnsfabrik.

Virksomhet

rediger

I 1927/28 kjøpte han konkursboet etter Mjelvas Elektriske Ovnsfabrik på Veblungsnes med penger som han lånte fra morbroren, Olaf Devold i Ålesund. I 1929 flyttet han fabrikken til Ørsta og etablerte et personlig selskap (Enkeltpersonforetak) som fikk navnet: Grepa og Mjelva Fabrikker (Havtor Hovden)[2].

Havtor Hovden var en dyktig industrileder og han bygget opp fabrikken Ørsta til å bli en landskjendt bedrift for produksjon av komfyrer som ble solgt under merkenavnet «Grepa». Under det same navnet ble det etter hvert også produsert og markedsført varmeovner, barnevogner, dukkevogner og trø-biler for barn.

Havtor Hovden var først og fremst ingeniør med stor teknisk innsikt og han var alltid opptatt av å forbedre produktene og rasjonalisere produksjonen. Men han var en betydelig mann på flere områder; kulturinteressert og med store historiske kunnskaper. Han hadde stor glede av felespill og dro gjerne på felekappleiker. Han var velorientert om treskurd og satte Skjåk-Ola høyere enn Michelangelo. Det er sagt om ham, at han han var så norsk som det norskeste.

I 1965 var han blitt 73 år gammel og han trakk seg ut av ledelsen av selskapet. Sønnen, Dagfinn Hovden, tok over som disponent av Grepa og Mjelva Fabrikker og samtidig ble selskapet gjort om til aksjeselskap, og vi siterer Dagfinn Hovden fra boken «Mi gamle grend» (skrift nr 14, 2005):

 Fabrikken var eit personleg firma heilt til 1965, då Havtor Hovden lagde aksjeselskap og gav burt dei fleste aksjane til Sunnmørsbanken og Ørsta kommune. Der var nemleg ikkje pengar til å betale 35 prosent arveavgift av det vilkårlege verdet likningsmakta i Ørsta sette anlegga i. Før 1965 åtte Havtor Hovden kvar ein skru, stod personleg ansvarleg for kvar ei gjeldskrone. Etter 1965 hadde han ikkje ansvar for noko. 

Familie

rediger

Havtor Hovden ble født 9. mai 1892 i Vanse i Farsund kommune. Han var eldste sønn av dikterpresten Anders Hovden (1860-1943) og hans farfar var Karl Rasmussen (1815-1877) fra Karlsgarden, Ytre-Hovde i Ørsta. Mor til Havtor var Lina Marie (1865 - 1895), datter til Ole Andreas Devold (1827 -1892) i Ålesund.

Havtor Hovden var gift med Birgitte f. Noteng (f. 28. juni 1892) fra Trondheim, viet 22. desember 1917 i Domkirken i Trondheim. De fikk tre sønner: Dagfinn (f.1924), Olav (f.1925) og Harald (f.1927).

Birgitte Hovden døde 8. desember 1981 og Havtor Hovden gikk bort et og et halvt år senere, 4. juni 1983. De er begge gravlagt ved Ørsta kyrkje.

Det er sendt inn forslag til Ørsta kommune om at plassen ved det gamle murhuset, der Grepa og Mjelva Fabrikker først ble etablert i 1929, skal kalles "Havtor Hovden plass".

Referanser

rediger
  1. ^ [1]25-års jubileumsberetning 1912-1937 – Norsk teknisk landsforbund 1937 (side 174).
  2. ^ Artikkel i Møre-Nytt 3. september 1929.

Kilder

rediger
  • Ørsta mellom fjell og fjord – av Lasse Thorseth (Thorseth Video 2006)
  • Hva brast så høyt? – av Ola Skjåk Bræk (Nordvest Forlag AS 1990)
  • Opplysninger frå Dagfinn Hovden, Ørsta


Autoritetsdata