Ole Andreas Devold
Ole Andreas Devold (født 8. april 1827 i Ålesund, død 23. november 1892) var en norsk industrimann. Han var utdannet i Tyskland som vever og farger, og startet egen virksomhet i 1849. Fire år senere startet han en trikotasjefabrikk (Devold-fabrikken), som han hadde utviklet til en betydelig bedrift da han i 1886 overlot den til sine sønner.[2] På Sunnmøre var Devold den første som bygget opp en bedrift av nasjonal betydning.[3] Han regnes som en foregangsmann i norsk tekstilindustri.[4]
| Ole Andreas Devold | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. apr. 1827[1] | ||
| Død | 23. nov. 1892[1] (65 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bakgrunn og familie rediger
Faren Nils Devold (1790-1872) var født på gården Devold nederst i Romsdalen. På Devold var det fra gammelt av et årlig marked. Nils Devold var gift med en datter av Halvor Ophus som fra 1805 hadde drevet veveri og fargeri i Romsdalen. Nils Devold var venn av Hans Nielsen Hauge og besøkte Hauge da han satt på Bredtvedt fengsel. Ophus var kjent for røde strikkeluer. Nils Devold fikk opplæring i veving og farging av svigerfaren, samt i Trondheim, og kom til Ålesund i 1818. I 1849 giftet Ole Andreas Devold seg med Andrea Landmark (1825-1872) som var lærer i veving i Ålesund.[5] Deres datter Lina Marie (1865-1895) giftet seg med presten Anders Hovden.[6] Devold giftet seg på nytt i 1874 med Laura Helene Bull (født Birkeland).[3]
Virke rediger
.JPG)
Etter endt utdannelse innenfor fargeri i Tyskland kom Devold hjem med det nyeste mekaniske utstyret for strikking av luer og skjerf i 1849.[5] I 1853 oppføres den første strikkefabrikken («trikotageverksted») i Skaret nær Ålesund i daværende Borgund kommune (senere kalt O.A. Devolds Sønner). I 1864 satte han inn dampmaskiner til drift av strikkemaskinene i Skaret.[2][5] Det begynte med produksjon av strikkede skjerf, luer og votter, men etter hvert ble også sokker, strikkegensere, ullundertøy og arbeidstøy innlemmet i produksjonen. Det første plagget innen arbeidstøy var en grov trøye, som senere ble kjent under navnet «Islenderen». I 1866 utviklet Devold sitt mest kjente plagg, «Blaatrøia».[7] Denne ble opprinnelig laget for sjøfolk, men ble også et populært fritidsantrekk.
Allerede i 1870-årene produserte Devold de fleste typer tekstiler av ull innen veving og strikking, og stadig nye produkt ble utviklet og markedstilpasset. Devold hadde selv kontroll med hele produksjonsprosessen fra innkjøp av råmateriale (uvasket ull) til klærne ble levert til forbrukerne.
I 1868 flyttet Devold produksjonen over fjorden til øya Sula der han kjøpte gården Langevåg med elv og kvern. Den første fabrikken ble reist ved osen av Langevågelva. I Langevåg lå det også til rette for å starte egen strømproduksjon.[2] Elveløpet ble lagt om for å gi største mulig effekt til fabrikken. I 1879 ble den moderne glødelampen oppfunnet av Thomas A. Edison, og allerede i 1883 lyste den for arbeiderne i Devold-fabrikken etter at vannkraften også ble brukt til å drive en turbin. Dette var første gang elektrisk lys ble brukt på Sunnmøre. Den elektriske generatoren ble montert av folk fra Grammers-fabrikken i London. Fabrikken tok i bruk elektriske motorer 30 år senere.[8][4] I 1892 hadde Devold telefonforbindelse mellom produksjonen i Langevåg og kontorene i Ålesund.
I 1882 hadde fabrikken 200 ansatte, og O. A. Devold overdro i 1886 fabrikken til sønnene Olaf, Robert og Gustaf, og navnet O.A. Devolds Sønner ble etterhvert navnet på fabrikkene. O. A. Devold hadde da en formue på en halv million kroner. Tettstedet Langevåg vokste opp rundt fabrikken.[9] Da Devold etablerte fabrikken var det nesten ingen bebyggelse i Langevåg og omkring 1900 var Langevåg et av de mest velstående stedene i distriktet. Devold var med flere hundre ansatte en av de store arbeidsgiverne i området. Fabrikken i Skaret i selve Ålesund fortsatte driften til 1904 da den brant ned i bybrannen i Ålesund 1904 sammen med resten av byen. Ifølge Oddgeir Bruaset vurderte Devold også Spjelkavik som egnet sted, og ifølge en lokal historie snudde Devold mot Langevåg da han møtt kraftig østavind på vei innover Borgundfjorden. Devold aksepterte ikke fagforeninger. Han reiste bolighus til arbeiderne i Langevåg og lønningene lå merkbart over det arbeidere tjente andre steder.[8]
Ole Andreas Devold var barnebarn av Halvor Halvorsson Ophus, som i 1815 var stortingsrepresentant for Romsdals amt.
I 1877 var han med som stifter av Aalesunds Kreditbank.[5]
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Sula sogelag: årsskrift 1998. [Langevåg]: Laget. 1998. s. 81. ISBN 8299329256.
- ^ a b Grytten, Harald (28. september 2014). «Ole Andreas Devold». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 24. august 2019. «Hans store pågangsmot, hans innsikt i tekstilfaget og hans kløktige lederskap gjør ham til en ruvende skikkelse innen industrireising i Vest-Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Og på Sunnmøre er han den første som legger grunnen til og utvikler en industribedrift med nasjonale dimensjoner.»
- ^ a b Ålesund: om by og næringsliv. Ålesund: Nordvest forlag. 1998. ISBN 8290330766.
- ^ a b c d Møre fylkes næringsveie i tekst og billeder. Oslo: Hanches forlag. 1928.
- ^ Elstad, Hallgeir (28. desember 2013). «Anders Hovden». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 24. august 2019. «Gift 1) 26.8.1891 i Ålesund med Lina Marie Devold (2.8.1865–4.7.1895), dotter til fabrikkeigar Ole Andreas Devold (1827–92) og Andrea Jakobine Karoline Landmark (1825–72)»
- ^ Møre og Romsdal. Oslo: Gyldendal. 1977. ISBN 8205091617.
- ^ a b Bruaset, Oddgeir (1999). Sunnmøre og sunnmøringen. [Oslo]: Samlaget. ISBN 8252153380.
- ^ Ålesund 100 år. [Ålesund]: Komiteen. 1948.