Hatlestadraset

Hatlestad-raset var et skred av gjørme og sten som fant sted natt til den 14. september 2005 i Fana bydel i Bergen, som et resultat av store nedbørsmengder. Raset drepte tre personer, såret syv, og fordrev mange flere, da det traff fem rekkehus klokken halv ett om natten. Hendelsen hadde innvirkning på norsk holdning og politikk angående miljøvern og husbygging, og spørsmålet om hvorvidt den dødelig sårede Kristina Hjartåkers behandling skulle avsluttes skapte debatt over hele landet, ikke bare angående Hjartåkers behandling, men også om avslutning av livsforlengende behandling generelt.

Hatlestad-raset
Hatlestad terrasse i 2006
Hatlestad-raset 60°17′N 5°23′Ø

Hatlestad Terrasse før raset

Hatlestad Terrasse, et landlig nabolag i Fana Bydel, består av hus og leiligheter i et område med skog og bakker. En enkeltvei knytter husene til hverandre og til Osvegen, en viktig vei som kobler Os og Nesttun sammen. Det var Hatlestad Terrasse 40, 42, 44, 46 og 48, alle treetasjers rekkehus, som ble truffet av raset.

Da husene ble bygd tidlig på 1970-tallet førte Norge en fri politikk når det gjaldt byggetillatelser i utsatte områder. Området ble derfor ikke undersøkt for rasfare, og risikoen for ras ble ikke kjent før senere. Etter at husene ble bygd, gikk det ifølge beboerne jevnlig steinsprang fra den bratte bakken over husene. Steinene traff veien uten å forårsake materiell skade eller personskade, og kommunen satte opp rasfareskilt. Det ble også satt opp primitiv rassikring i området. På tross av gjentatte klager fra beboerne om faren for ras sikret ikke kommunen området, ettersom sikring mot rasfare generelt er grunneiers ansvar. Kommunen sendte pålegg om rassikring til grunneier uten å få svar, og saken ble aldri fulgt opp.

Hatlestad-raset

Årsaker

Etter raset ga Multiconsult ut en rapport, gjennomgått av NTNU, om de indirekte årsakene til raset. Rapporten meldte at flere mulige årsaker burde diskuteres. For det første ble Vestlandet rammet av ekstremværet Kristin natten raset gikk. Kristin var et lavtrykk som hadde sitt opphav som de tropiske stormene Maria og Nate og nådde kysten 13. september. Uværet forårsaket trafikkorker, strømbrudd og materielle skader. Nedbørsmengdene skal ha økt poretrykket mellom fjellet og løsmassene i skråningen over husene, og dermed medvirket til overflatevanns erosjon av grunnfjellet. I tillegg mistet én av husstandene vannforsyningen rundt klokken 17 den 13. september. Dette kan ha betydd at en vannledning hadde blitt ødelagt av trykket dette medførte, noe som igjen medvirket til at enda mer vann trengte inn under bakken og fremskyndte prosessen ytterligere. Rapporten meldte også at en garasje hadde blitt bygd og senere revet i nabolaget og at vekten av fyllingen den ble bygd på kan ha medvirket til raset.

Rasulykken

Omtrent klokken halv to den 14. september 2005 løsnet massene i skråningen over husene. Dette medførte et skred av jord og stein som trengte inn i flere hus og begravde ti mennesker. Beboerne i husenes andre etasje evakuerte gjennom vinduene. Kommunen slo katastrofealarm, og et stort antall hjelpemannskaper ble sendt til området. En brannbil som hadde drenert vann i nærheten nådde rasstedet allerede tre minutter etter raset, og brukte sirenen til å vekke beboerne. I tillegg til ambulansepersonell og brannvesen ble også Sivilforsvaret og Heimevernet satt inn. Lavinehunder ble brukt i søket etter overlevende, men tungt maskineri kunne ikke settes inn grunnet faren for ytterligere ras, og gravingen etter begravde beboere ble derfor i stor grad foretatt for hånd, og i mindre grad med verktøy som økser og spader.

Døde og sårede

En 51 år gammel kvinne var død da hun ble funnet og hentet ut av letemannskapene. En annen kvinne på 27 døde på Haukeland Sykehus noen dager senere av skadene hun pådro seg, og fem år gamle Kristina Hjartåker døde i februar det påfølgende året, da legene avsluttet den livsforlengende behandligen hennes (se Kristina-saken). Andre ble såret av selve raset og av oksygenmangel

Etterspill

Evakuering og hjelpetiltak

Grunnet risikoen for flere ras ble beboerne i nabolaget evakuert til naboer og til hoteller rundt om i Bergen. 128 av dem hadde blitt isolert da raset ødela veien ut av nabolaget, og ble evakuert via en skogssti. Ettersom denne stien nå var eneste vei ut og inn av nabolaget, ble den forbedret med et lag grus av kommunens arbeidere. Gaia Trafikk (nå Tide Buss) satte opp et midlertidig bussrute for beboerne. Bussen gikk fra Hamreveien, en mindre vei ved slutten av stien, til nærmeste busstopp på Osveien. I tillegg forårsaket vandalisme mot de tomme husene at politiet til satte opp flomlykter og begynte å patruljere området.

Raset fikk også beboerne i Søråshøgda, et annet område i Fana, til å ringe politiet og melde om at husene deres var potensielt utrygge. Politiet påbegynte evakuering av 14 hus, men avbrøt evakueringen da en geolog som hadde undersøkt Hatlestad kom på befaring og kunne melde at området var trygt.

Mediadekning

Hendelsen ble bredt dekket av norsk media, og blir fremdeles referert til i nyheter og artikler om klimaforandring og ekstremvær, i enkelte tilfeller sammen med den mindre ulykken ved Hetlebakken. De fleste beboerne, med unntak av de omkomne og dem som frivillig lot seg intervjue av media, unngikk å bli nevnt ved navn i pressen.

Erstatning til ofre og kommuner

Skjebnen til husene og veien som ble rammet av raset var lenge uviss. I begynnelsen vurderte kommunen å pusse opp husene og veien og gi grunneierne ansvaret for videre rassikring. Dette forårsaket stor bekymring hos huseierne, ettersom enkelte av dem var deleiere av bakken som ville trenge rassikring. Det var også bekymringsfullt at forsikringen til eierne bare dekket skaden på husene og ikke rassikring. Huseierne var heller ikke villige til å flytte tilbake til rasstedet.

Den 20. september ble det utgitt en rapport fra ingeniørselskapet Multiconsult, som anbefalte at at de 16 husene burde kjøpes av kommunen og revet. En ny vei kunne så bli bygget over de gamle husene, og bakken over veien skulle sikres med stålnett og stålbolter boret inn i bakken. Selv om dette var en dyrere løsning for kommunen, ble den til slutt godtatt.

Det ble nå besluttet å kjøpe og rive husene som ble påvirket av raset, og eierne ble gitt nye, midlertidige steder å bo og pengeerstatning. Det eneste huset som ikke kom med i avtalen var det som lå på toppen av bakken, ved siden av den øverste delen av raset. Eierne risikerte å måtte flytte tilbake til skredkanten etter at forsikringsselskapet hadde betalt for reparasjon av skader. Eierne var svært lite villige til å godta denne avtalen, og forsikringsselskapet bestemte seg til slutt for å kjøpe huset og gi det videre til kommunen for rivning.

Fem kommuner som ble rammet av "Kristin" fikk kompensasjon på til sammen 24,7 millioner norske kroner fra staten for utbedring av skader. Av disse mottok Bergen 18,8 millioner, hvorav 12,5 gikk til rassikring av Hatlestad Terrasse etter raset. De gjenstående 6,3 millionene gikk til økonomiske tap etter raset, samt til dekning av skadene etter det påfølgende raset i Hetlebakken. De andre kommunene som fikk utbetalt erstatning var Voss, Fjell, Vaksdal og Odda.

Videresalg av hus

Den 3. november 2007 meldte Bergens Tidende at kommunen var på utkikk etter eiendomsmegler til å selge 18 eiendommer. Husene hadde da stått tomme i to år og utearealene trengte vedlikehold. Kommunen var også klar over at følelsene rundt Hatlestad Terrasse etter ulykken ville gjøre det vanskelig å få folk til å bo der.

Etterforskning

Politiet startet en etterforskning, som aldri ble rettet mot enkeltpersoner, etter ulykken, men denne ble henlagt den 21. november ettersom eventuelle lovbrudd ville være foreldet. I en presseuttalelse beklaget byrådsleder Monica Mæland avgjørelsen, ettersom en eventuell etterforskning ville avdekket alle sider av saken.

Krisehåndtering etter Hatlestad-raset

Etter raset har evakuering av beboere i risikoområder oftere blitt utført når ekstremvær truer. For eksempel ble mer enn 200 personer evakuert da ekstremnedbør traff Nord-Trøndelag i 2006. I Bergen begynte kommunen å inspisere eiendommer over hele kommunen for å avdekke rasfare i tilfelle ekstremvær. Sikring av rasfarlige områder er fremdeles grunneiers ansvar, men det har vært diskusjon om at dette bør endres. I tillegg har raset endret det offentlige synet på bygging i rasfarlige områder.

Kommunen opprettet også en 24-manns redningsgruppe med oppgave å rykke ut når katastrofer forårsaket av ekstremvær inntraff. Etter Hatlestad og Hetlebakken sto det klart for redningsmannskapene at redningsarbeid etter ras var både utrygt og lite effektivt, så redningsgruppen fikk tildelt spesialutstyr og -trening spesielt for håndtering av rasulykker. Helge Eidsnes og Tore Kallekleiv fra spesialgruppen uttrykte budsjettbekymringer ettersom rekruttering og anskaffelse av utstyr ville koste omtrent en halv million kroner, som ifølge dem var et betydelig beløp for brannvesenet.

Kristina-saken

Se også: Kristina-saken.

Kristina-saken omhandlet en jente som ble hardt skadet i Hatlestad-raset og som skapte debatt da legene besluttet å avslutte behandlingen hennes.

Annen uværsrelatert skade på Vestlandet i 2005

Noen få dager før Hatlestad-raset skadet et mindre ras et hus et annet sted i Bergen uten å medføre personskade.

Nedbøren i september 2005 fikk også Nesttunelven til å gå over sine bredder og forårsake flomskader. Det forelå før «Kristin» en plan om å lage et system som ville gjøre det mulig å lede elven inn i et nytt løp før ekstremvær inntraff, men denne ble aldri satt i verk, selv etter oversvømmelsen i 2005. Dette har irritert mange eiere av forretninger i Nesttun som ble skadet av oversvømmelsen, og enkelte har sagt at de vil sende kommunen regningen for reparasjoner hvis en ny flom inntreffer før Nesttun sikres.

Den 14. november 2005 utløste ekstrem nedbør igjen et ras i Bergen, denne gangen på Hetlebakken. Det gikk også ras på Voss, men disse medførte ingen skade.

Eksterne lenker

• Kommunens artikler om raset
• Kommunens side om ekstremværet: Nedbørsfordeling, kartlegging av farlige områder, og ekstremværet i 2005

Autoritetsdata