Hein Harro Max Georg Wilhelm Schulze-Boysen (født 2. september 1909 i Kiel, død 22. desember 1942 i Plötzensee i Berlin) var en tysk offiser i det tyske flyvåpenet som ble en ledende figur i Rote Kapelle i Motstandsbevegelsen i Nazityskland under andre verdenskrig. Han ble arrestert og henrettet i 1942.

Harro Schulze-Boysen
FødtHeinz Harro Max Wilhelm Georg Schulze-Boysen
2. sep. 1909[1][2][3]Rediger på Wikidata
Kiel[4]
Død22. des. 1942[1][2]Rediger på Wikidata (33 år)
Plötzensee
Berlin[5]
BeskjeftigelseOffiser, motstandskjemper, jurist, forlegger Rediger på Wikidata
EktefelleLibertas Schulze-Boysen
SøskenHartmut Schulze-Boysen
PartiKommunistische Partei Deutschlands
NasjonalitetDet tyske riket
Medlem avRote Kapelle
UtmerkelserRøde fane-ordenen

Tidlig liv rediger

Schulze-Boysen ble født i Kiel som sønn av den dekorerte marineoffiseren Erich Edgar Schulze. Hans mor var Marie Luise (født Boysen). På sin fars side regnet han også storadmiral Alfred von Tirpitz blant sine slektninger. Han hadde en søster, Helga (født 1910) og bror, Hartmut (født 1922).

Han tilbrakte sin ungdom i Duisburg. I 1923. Da han var 14 år fant han seg selv i midten av okkupasjonen av Ruhr av franske og belgiske tropper. Schulze-Boysen deltok i kampen mot okkupantene som førte til han ble arrestert av franskmennene.

Politiske aktiviteter rediger

I 1928, ble han medlem av Jungdeutscher Orden, en ungdomsorganisasjon i Weimar-Republikken og Studentenverbindung Albingia. Han studerte jus i Freiburg (Baden-Württemberg), og Berlin, uten at han tok eksamen. I 1930 støttet han en intellektuell-nasjonalistisk gruppe kalt Volksnationale Reichsvereinigung ("folkets nasjonale Imperial Union"), fikk kontakter med det franske magasinet Plans i 1931, som søkte å etablere et bredt Europa-kollektive økonomisk system. Samme år publiserte han i den venstre-liberale Der Gegner grunnlagt av Franz Jung og modellert etter et fransk tidsskrift, Plans. Selv om han lente seg til den politiske venstresiden, opprettholdt han sine kontakter med nasjonalistiske kretser.

I 1932 organiserte han Treffen der revolutionären Jugend-Europas, med over hundre deltakere. Han tok til orde for å avskaffe det kapitalistiske systemet, og avvikling av Versaillestraktaten.

I april 1933 ble Der Gegners kontorer ødelagt av medlemmer av Brun-skjortene og Schulze-Boysen ble banket opp, fikk hakekors-riper i huden, og ble holdt i fangenskap i flere dager. Han ble sluppet ut etter at hans foreldre grep inn. I mai 1933 begynte han pilot-trening i Warnemünde og fra 1934 arbeidet han i kommunikasjonsavdelingen av Reichsluftfahrtministerium i Berlin.

Motstandsaktiviteter rediger

Det begynte i 1935, han samlet rundt seg en sirkel av anti-fascister på venstresiden, blant dem kunstnere, pasifister og kommunister. Sirkelen publisert anti-fascistiske skrifter. I 1936 giftet han seg med Libertas Haas-Heye, presseansvarlig for Metro-Goldwyn-Mayer, som også sluttet seg til motstandsbevegelsen. I 1936 tok Schulze-Boysen kontakt med Arvid Harnack og hans krets, og også med kommunistene Hilde og Hans Coppi. Fra disse møtene oppsto det Gestapo kalte Rote Kapelle-gruppen.

I 1940-1941 var gruppen i trådløs kontakt med sovjetiske agenter, og prøvde å stoppe det kommende tyske angrepet på Sovjetunionen. (Som premierløytnant i Luftwaffes ledelse hadde Schulze-Boysen tilgang til hemmelige dokumenter.)

Arrestasjon og henrettelse rediger

I juli 1942 klarte dekryptering-avdelingen i Oberkommando des Heeres å dekode gruppens radiomeldinger,og Gestapo slo til. Den 31. august ble Harro Libertas Haas-Heye og Schulze-Boysen arrestert. De ble dømt til døden 19. desember og henrettet tre dager senere i Plötzensee fengsel i Berlin. Deres legeme ble levert til Hermann Stieve, en anatom på det er som nå er Humboldt-Universität zu Berlin for å bli dissekert for forskning. Deres siste hvilested er ikke kjent.

Minnesmerker rediger

 
Sitat fra Harro Schulze-Boysen på det tyske Føderale Finansdepartementet

I Berlin-bydelen Lichtenberg ble en gate i 1972 oppkalt etter Schulze-Boysen. Det står en stolperstein for dem i Dellviertel kvartal i Duisburg, i Karl-Lehr-Straße 9.[6]

På bildet til høyre står følgende linjer:

"Wenn wir auch sterben sollen,
So wir wissen: Die Saat
Geth auf. Wenn Köpfe rollen, dann
Zwingt doch der Geist. den Staat."
"Glaubt mit mir dø gerechte Zeit, die alles reifen lässt!"

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b National Library of Israel Names and Subjects Authority File, National Library of Israel J9U ID 987012341269305171, besøkt 1. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 3596802, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0272000, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Jenny Bünnig and Kurt Wal: "Stolpersteine in Duisburg“ Band II"] (PDF) Evangelischer Kirschenkreis Duisburg, Evangelisches Familienbildungswerk (2009), page 45.