Wikipedia

Harper Lee

amerikansk skribent

Nelle Harper Lee (født 28. april 1926 i Monroeville, død 19. februar 2016[17] samme sted) var en amerikansk romanforfatter som er kjent for sin Pulitzerpris-vinnende roman fra 1960, Drep ikke en sangfugl, som fortalte om rasismen hun var vitne til som barn i sin hjemby Monroeville i Alabama. Selv om Lee kun utga denne ene boken i løpet av et halvt århundre, ble hun belønnet med Presidentens frihetsmedalje for sitt bidrag til litteraturen.[18] Lee mottok en rekke æresbevisninger, og avstod fra å uttale seg om sitt forfatterskap eller om litteratur generelt ved hver anledning. Hun assisterte sin nære venn Truman Capote med å gjøre research til boken Med kaldt blod (1966).[19]

Harper Lee
Født28. apr. 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Monroeville[5]
Død19. feb. 2016[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (89 år)
Monroeville
BeskjeftigelseSkribent,[7][8] romanforfatter,[9] musiker, manusforfatter, dikterjurist, prosaforfatter, skuespiller
Utdannet vedUniversity of Alabama
Huntingdon College
University of Utah Health Care
Monroe County High School
University of Alabama School of Law
FarAmasa Coleman Lee
MorFrances Cunningham Finch[10]
NasjonalitetUSA[11]
GravlagtHillcrest Cemetery[12]
MorsmålEngelsk[9]
SpråkEngelsk[13][14][15]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
Chi Omega
UtmerkelserNational Medal of Arts
Presidentens frihetsmedalje (2007)
Pulitzerprisen for skjønnlitteratur (1961) (for: Drep ikke en sangfugl)[16]
PseudonymHarper Lee
SjangerSørstatsgotikk, Roman
BevegelseSørstatsgotikk
DebutDrep ikke en sangfugl (1960)
Notable verkDrep ikke en sangfugl
Påvirket avWilliam Faulkner
IMDbIMDb
Signatur
Harper Lees signatur
Harper Lee på Commons

Romanen Drep ikke en sangfugl har vært pensum for generasjoner av skoleelever i USA, og er solgt i mer enn 30 millioner eksemplarer.[20]

I februar 2015, da Harper Lee var 88 år gammel og bortimot blind og døv etter et slag i 2007, og etter å ha fastholdt hele livet at hun aldri ville utgi noen ny roman, formidlet hennes advokat en meddelelse fra henne om at hun var svært fornøyd over at manuskriptet til romanen Sett ut en vaktpost hadde dukket opp igjen.[21][22] Manuskriptet hadde hun skrevet før hun skrev sin første utgitte roman, som ble gitt ut 55 år tidligere. Den nye romanen ble gitt ut i USA den 14. juli 2015, og det var da klart at den også ville bli gitt ut i minst 25 andre land, derunder i Norge.[20]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Nelle Harper Lee ble født og vokste opp i den lille byen Monroeville i sørstaten Alabama. Hun var den yngste av fire barn av foreldrene Frances Cunningham (Finch) og Amasa Coleman Lee.[23] Fornavnet Nelle var hennes bestemors navn stavet baklengs, og var det navnet hun selv brukte til daglig.[24] «Harper Lee» brukte hun primært som forfatternavn.[24] Hennes mor var husmor, mens hennes far var en tidligere avisredaktør, advokat og politiker. Han var også folkevalgt i Alabamas parlament fra 1926 til 1938. Som advokat forsvarte han en gang to svarte menn som var anklaget for å ha myrdet en hvit butikkeier. Begge klientene, far og sønn, ble hengt.[25] Harper Lee hadde tre søsken, Alice Finch Lee (1911–2014),[26] Louise Lee Conner (1916–2009) og Edwin Lee (1920–1951).[27]

Som elev på videregående skole i Monroeville ble hun interessert i faget engelsk litteratur. Etter å ha tatt eksamen i 1944,[23] studerte hun et år ved Huntingdon College i Montgomery, som kun tok opp kvinnelige studenter, og deretter begynte hun ved Universitetet i Alabama i Tuscaloosa, der hun studerte juss i flere år. Hun skrev i universitetetsavisen i Tuscaloosa, men fullførte aldri noen akademisk grad.[23]

Drep ikke en sangfugl rediger

 
Lee benyttet en sangfugl som symbol på uskyld i romanen.

I 1949 flyttet Lee til New York City, der hun fikk jobb som billettselger ved et flyselskap og skrev skjønnlitteratur på fritiden.[23] Etter å ha skrevet flere lengre fortellinger fant hun en litterær agent i november 1956. En måned senere fikk hun en pengegave som julepresang fra noen velstående venner, med beskjeden: «Du har ett år fri fra jobben for å kunne skrive hva du måtte ønske. God jul.»[28]

Hun benyttet tiden til å skrive og viste til sist et manuskript til Tay Hohoff, forlagsredaktør ved forlaget J. B. Lippincott & Co. På dette tidspunktet minnet teksten hennes mer om en rekke av sammenføyde fortellinger enn den romanen hun hadde tenkt seg. Under Hohoffs rettledning fulgte to og et halvt år med bearbeidelse av manuskriptet.[29] Da romanen endelig var ferdig valgt hun å benytte navnet «Harper Lee» framfor å risikere at fornavnet hennes skulle bli forvekslet med «Nellie».[30]

Romanen ble utgitt den 11. juli 1960 som Drep ikke en sangfugl og ble umiddelbart en bestselger. Den fikk også meget gode anmeldelser, og vant Pulitzerprisen for skjønnlitteratur i 1961. Med årene ble det solgt mer enn 30 millioner utgaver. I 1998 ble romanen stemt fram som «Århundrets beste roman» i en avstemning i magasinet Library Journal.[31]

Som en dannelsesroman innenfor sørstatsgotikken er de fremste temaene i Drep ikke en sangfugl rasisme og urettferdighet, og tapt uskyld. Lee tar for seg emner som samfunnsklasser, personlig mot, medlidenhet og kjønnsroller i de amerikanske sørstatene. Romanen har i stor grad blitt benyttet i undervisningen i amerikanske skoler siden 1963 for særlig å se på spørsmål som intoleranse og rasistiske fordommer. Til tross for romanens innhold har den ofte blitt mål for kampanjer at den må fjernes fra klasserommene grunnet dens direkte bruk av samtidige etniske negative betegnelser som i dag betraktes som rasistiske i seg selv.[32] Romanens rasistiske uttalelser, banning og direkte diskusjoner om voldtekt, fikk enkelte til å mene at den er uegnet og upassende for biblioteker og klasserom i USA. Ifølge American Library Association figurerte Drep ikke en sangfugl som nummer 21 i statistikken over hvilke bøker bibliotekene i USA mottok flest klager på i perioden 2000–2009.[33] I perioden 2010–2019 var romanen helt oppe på 15. plass på den tilsvarende listen.[34]

Lees barndomsvenn Truman Capote skrev omslagsteksten på førsteutgaven: «Noe sjeldent har blitt skrevet i denne meget vakre første roman: en forfatter med den mest levende følelse av liv, og den varmeste, mest autentiske følelsen av humor. En rørende bok; og så morsom...»[35]

Handling rediger

Fortellingen utspiller seg i en treårsperiode (1933–1935) under den store depresjonen, i en liten småby i sørstatene. I sentrum for fortellingen står den seks år gamle Jean Louise Finch (med kallenavnet «Scout»), som bor sammen med sin eldre bror Jem og deres far Atticus Finch, som er enkemann og advokat. Familiens svarte kokke Calpurnia er også en viktig del av husholdningen, og hun bidrar i stor grad til oppdragelsen av de to morløse barna. Jem og Scout blir venner med en gutt ved navn Dill, som kommer til byen hvert år for å tilbringe sommeren hos sin tante. De tre barna er redde for og samtidig fascinert av en mann som bor i nabolaget – den tilbaketrukne Arthur «Boo» Radley.

Atticus tar på seg å forsvare Tom Robinson, en afroamerikansk mann som har blitt anklaget for å ha voldtatt en hvit kvinne som heter Mayella Ewell. Mange i småbyen gir uttrykk for at Atticus burde ha nektet å ta oppdraget. De andre barna erter og plager Jem og Scout på grunn av faren, og kaller ham en «nigger-elsker». En kveld står Atticus overfor en gruppe rasende menn som vil lynsje Robinson. Situasjonen er spent, men når seksåringen Scout gjenkjenner faren til en klassekamerat i mobben, stiller hun ham på barns vis et uskyldig spørsmål, og dette punkterer lynsjestemningen og skaper forvirring blant mennene, som trekker seg tilbake og sprer seg.

Atticus vil ikke at barna skal være tilstede ved rettssaken, og intet sete er ledig nede i rettssalen, men pastoren i Calpurnias menighet inviterer Jem, Scout og Dell opp på balkongen som de svarte tilhørerne er henvist til. Under Atticus Finch' utspørring av Mayella Ewell og hennes far Bob Ewell, blir det åpenbart at de begge lyver når de påstår at Tom Robinson har forgrepet seg på Mayella. Det kommer for en dag at det var Mayella som gjorde tilnærmelser til Tom, og at faren hennes julte henne opp da han oppdaget dette. Familien Ewell har fra før av et rykte i byen som «white trash» (det vil si at de står nederst på rangstigen blant de hvite i byen), som ikke er til å stole på. Likevel blir Tom Robinson funnet skyldig av juryen – som er sammensatt kun av folk med europeisk avstamning. Jems tro på at rettssystemet er rettferdig får seg en alvorlig knekk. Atticus mener at det er gode muligheter for å få juryens kjennelse omstøtt slik at Tom Robinson blir en fri mann, men Tom blir skutt under et angivelig fluktforsøk fra fengselet; det viser seg at han ble truffet av 17 skudd.

Forholdet mellom romanen og forfatterens egen oppvekst rediger

Som Lee er guttejenta Scout datter av en respektert advokat i en liten by i Alabama. Scouts venn Dell var inspirert av Lees barndomsvenn og nabo Truman Capote.[25] Lee selv er modell for en figur i Capotes første roman, Andre stemmer, andre rom (1948). Selv om handlingen involverte et mislykket forsvar tilsvarende det som ble foretatt av hennes egen advokatfar, kan også en milepæl innen en rettssak i USA, en voldtektssak mellom ulike etniske grupper i 1931, Scottsboro-guttene, ha bidratt til å forme Lees sosiale samvittighet.[36]

Mens Lee selv har nedtonet de selvbiografiske aspektene i boken, har Truman Capote nevnt figuren Boo Radley i Drep ikke en sangfugl og beskrevet detaljer som han betrakter som selvbiografiske: «I min opprinnelige versjon av Andre stemmer, andre rom, hadde jeg den samme mannen boende i huset som pleide å etterlate ting i trærne, og deretter tok jeg det ut. Han var en virkelig mann, og bodde rett ned i gaten for oss. Vi pleide å gå og ta de tingene ut av trærne. Alt hun skrev om der er fullstendig sant. Men du ser, jeg tok den samme tingen og arbeidet det inn i en form for gotisk drøm, gjort på en fullstendig annerledes måte.»[37]

Sangfugler og den symbolismen som er assosiert med dem går igjen i romanen. Familiens etternavn Finch er også det samme som Lees mors pikenavn. Tittelens sangfugl er et nøkkelmotiv som første gang opptrer da Atticus gir barna luftgevær i julegave. Han advarer dem om at selv om de skyter spurver, må de aldri skyte en sangfugl. Forvirret over dette budskapet spør Scout sin nabo miss Maudie som forteller at sangfugler aldri skader andre levende vesener og kun sprer glede med sin sang. «Å drepe en sangfugl er å drepe det uskyldige og harmløse, som Tom Robinson.»[38]

Mellomårene rediger

Etter å ha fullført Drep ikke en sangfugl fulgte Lee Capote til Holcomb i Kansas for å assistere ham i undersøkelsen av det de tenkte kunne bli en artikkel om en liten bys reaksjon på mordet på en bonde og hans familie. Capote utvidet materialet til den sensasjonelle og omdiskuterte boken I kaldt blod (1966).

Etter utgivelsen av Drep ikke en sangfugl har Lee ikke gått med på noen intervjuer eller offentlige opptredener, og med unntak av noen få essayer har hun ikke utgitt noe annet. Hun har arbeidet med en oppfølger, Det lange farvel, men la den til sist til side som uferdig.[39] På midten av 1980-tallet begynte hun på en dokumentarbok om seriemordere i Alabama, men la også denne til side da hun ikke ble fornøyd med resultatet.[39] Da hun trakk seg tilbake fra offentligheten oppsto det spekulasjoner om nye utgivelser var på gang.

Drep ikke en sangfugl ble filmatisert i 1962 med Gregory Peck i hovedrollen, regissert av Robert Mulligan og med dramatisering av Horton Foote. Filmen fikk en Oscar for beste manus samme år. Lee uttalte at «Jeg mener det er en av de beste oversettelser av en bok til film som noen gang er gjort.»[40] Hun ble kjent med Gregory Peck og ble venner med ham og hans familie. Pecks barnebarn, Harper Peck Voll, skal etter sigende ha blitt navngitt etter henne. Peck fikk også en Oscar for sitt portrett av Atticus Finch, far av romanens forteller Scout.

I januar 1966 utpekte president Lyndon B. Johnson henne til Nasjonalrådet for kunstartene («National Endowment for the Arts»).[41]

I 1966 skrev Lee et brev til en avisredaktør som svar på forsøkene til et skolestyre å få boken forbudt i Richmond i Virginia som «umoralsk litteratur»:

 Nylig har jeg mottatt ekko ned denne veien over skolestyret i Hanover, og hva jeg har hørt får meg til undres på om noen av dets medlemmer kan lese. Ganske visst er det enkelt for den laveste intelligens at Drep ikke en sangfugl staver rett ut ord på sjelden mer enn to stavelser for ære og oppførsel, kristendom i sin etikk, det er kulturarven til alle i sørstatene. Å høre at romanen er «umoralsk» har fått meg til å telle årene mellom nå og 1984, for jeg har ennå ikke kommet over et bedre eksempel på dobbeltenking. Jeg føler imidlertid at problemet er uvitenhet, ikke marxisme. Derfor gir jeg et lite bidrag til Beadle Bumble-fondet i det håp at det vil bli benyttet til innskrive skolestyret i Hanover til det første skoletrinn av deres valg.[25] 

James J. Kilpatrick, redaktør av The Richmond News Leader, startet Beadle Bumble-fondet, et beskjedent fond for å gi en hjelpende hånd til ofre av offentlig tåpelighet og urettferdighet.[42] Han opprettet fondet med bidrag fra leserne og senere benyttet det også til forsvare bøker like mye som mennesker. Etter skolestyret i Richmond beordret alle skoler å fjerne alle kopier av Drep ikke en sangfugl, skrev Kilpatrick: «En mer moralsk bok kan man knapt tenke seg.» I navnet av fondet tilbød han gratis kopier av romanen til alle skoleelever som skrev inn, og ved slutten av den første uken hadde han gitt bort 81 bøker.[43]

Da Lee deltok ved Alabamas festival for historie og kulturarv i Eufaula i Alabama i 1983, presenterte hun essayet «Romance and High Adventure».[44] Sent i 1978 tilbrakte hun en del tid i Alexander City i Alabama og drev undersøkelser for en planlagt dokumentarbok kalt The Reverend («Pastoren»).[45]

2005–nåtiden rediger

I mars 2005 kom Lee til Philadelphia – hennes første reise til byen siden signeringen med forlaget Lippincott i 1960 – for å motta ATTY-prisen for positive beskrivelser av advokater i kunstartene fra Spector Gadon & Rosen Foundation.[46] På anmodning fra Gregory Pecks enke Veronique Peck, reiste Lee med toget fra Monroeville til Los Angeles i 2005 for å akseptere Los Angeles Public Librarys litterære pris.[47] Hun var også tilstede ved et møte for studenter som hadde skrevet essayer basert på hennes verk, holdt årlig ved Universitetet i Alabama.[40][48] Den 21. mai 2006 aksepterte hun en æresgrad fra Universitetet i Notre Dame i Indiana; avgangsstudenter hyllet henne med sine kopier av Drep ikke en sangfugl under seremonien.[49]

Den 7. mai 2006 skrev Lee et åpent brev til Oprah Winfrey som ble utgitt i O, The Oprah Magazine i juli 2006, hvor hun fortalte om hvordan hun elsket bøker da hun var et barn og hennes dedikasjon til det skrevne ord. «Nå, 75 år senere i et overveldende samfunn hvor folk har bærbare PC-er, mobiltelefoner, nettbrett og sinn som tomme rom, trasker jeg fortsatt blant bøker.»[50] Mens hun var tilstede den 20. august 2007 ved en seremoni hvor fire medlemmer ble innlemmet i Alabamas æresakademi, fikk hun forespørselen om hun ville holde en tale til forsamlingen. Hun svarte at «Det er bedre å være taus enn en tulling.»[51]

Den 5. november 2007 overrakte George W. Bush henne Presidentens frihetsmedalje. Det er den høyeste sivile pris i USA og en anerkjennelse for enkeltpersoner som har gitt «en særlig fortjenstfull bidrag til samfunnet eller USAs nasjonale interesser, verdensfreden, kulturelle eller andre betydelige offentlige eller private bestrebelser.»[52][53] I 2010 belønnet president Barack Obama henne med Den nasjonale medalje for kunstartene, den høyeste utmerkelse gitt av de amerikanske myndigheter «for framstående bidrag til kunstartenes utmerkelse, vekst, støtte og tilgjengelighet.»[54]

I et intervju med en australsk avis uttalte pastor Thomas Lane Butts at Lee nå levde i behov av hjelp, bundet til rullestol, delvis blind og døv, og led av hukommelsestap. Han delte også at Lee hadde fortalt ham hvorfor hun aldri hadde skrevet igjen: «To grunner, jeg ville ikke gå gjennom presset og offentligheten jeg gjennomgikk med Drep ikke en sangfugl for hvor mye penger. For det andre, jeg har sagt hva jeg ville si og jeg vil ikke si det igjen.»[55] Imidlertid sendte Harper Lee fra seg en uttalelse i 2015 hvor hun slo fast at hun levde og var lykkelig med reaksjonene til en ny roman, Sett ut en vaktpost, og i tillegg indikerte at hun var «ydmyk og forbløffet over at denne nå ville bli utgitt etter alle disse årene.»[56]

Den 3. mai 2013 gikk hun til sak for å gjenvinne opphavsrettighetene til Drep ikke en sangfugl, og søkte uspesifisert skadeserstatning fra en svigersønn av hennes tidligere litterære agent og relaterte enheter. Harper Lee hevdet at mannen var engasjert i en plan for å bedra henne til å overføre opphavsrettighetene for boken i 2007 da hennes syn og hørsel forfalt og hun trengte omsorg etter å ha fått et slag.[57][58][59] I september annonserte advokater for begge parter at de var kommet til en avtale.[60]

Den 3. februar 2015 annonserte Lee at hun ville utgi sin andre roman, Sett ut en vaktpost, i midten av juli 2015. Romanen både er og ikke er en oppfølger til hennes første roman ettersom den ble skrevet før Drep ikke en sangfugl. Den nye romanen har også handlingsgang med lokalisering i Maycomb i Alabama som Scout kommer på besøk til fra New York tjue år senere.[61] Harper Lee har sagt at hennes redaktør overtalte henne til å omarbeide en del av sekvensene i romanen hvor Scout har tilbakeblikk til sin barndom som en roman i sin egen rett — og at denne boken ble Drep ikke en sangfugl. Lee har uttalt at «Jeg var en forfatter for første gang så jeg gjorde som jeg ble fortalt... Den inneholder en figur kjent som Scout som en voksen kvinne, og jeg tenkte at det er en ganske hederlig prestasjon.» Hennes utgiver har sagt at det er usannsynlig at hun vil gjøre publisering på vegne av den nye romanen.[62]

I februar 2015 gjorde delstaten Alabama via sitt departement for menneskelige ressurser en undersøkelse om mishandling av eldre for å slå fast om Lee var for mentalt skrøpelig til å gi samtykke til utgivelsen.[24] Ved april ble det fastslått at påstandene om tvang og mishandling av eldre var ubegrunnet.[63]

Dramatiske framstillinger rediger

Harper Lee ble portrettert av Catherine Keener i filmen Capote (2005), av Sandra Bullock i filmen Beryktet (2006), og av Tracey Hoyt i TV-filmen Scandalous Me: The Jacqueline Susann Story (1998). I filmatiseringen av Capotes roman Andre stemmer, andre rom under samme tittel i 1995,[64] ble figuren Idabel Thompkins, som var inspirert av Truman Capotes barndomsminner av Harper Lee som barn, framstilt av Aubrey Dollar.

Bibliografi rediger

Romaner
  • To Kill a Mockingbird (1960); Norsk utgivelse: Drep ikke en sangfugl
  • Go Set a Watchman (2015); Norsk utgivelse: Sett ut en vaktpost
Artikler
  • «Love—In Other Words» (15. april 1961) i Vogue, s. 64–65
  • «Christmas to Me» (Desember 1961) i McCall's (månedlig kvinneblad)
  • «When Children Discover America» (August 1965) i McCall's
  • «Romance and High Adventure» (1983), et foredrag gitt i Eufaula, Alabama, og samlet i 1985 i antologien Clearings in the Thicket.
  • Åpent brev til Oprah Winfrey (Juli 2006), O, The Oprah Magazine

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, «Harper Lee», besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030334, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 107609, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 5138[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n50038872, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Roglo, Roglo person ID p=harper;n=lee[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ https://cs.isabart.org/person/107609; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 107609.
  8. ^ (på en) American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, 1979, Wikidata Q106787730 
  9. ^ a b (på en) Library of Congress Authorities, Library of Congress, Library of Congress autoritets-ID n50038872, Wikidata Q13219454, https://authorities.loc.gov/ 
  10. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 1. juni 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 158340016, besøkt 17. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12732943h; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12732943h.
  14. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000401618, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  15. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7306851, Wikidata Q16744133 
  16. ^ www.npr.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Harper Lee dead at age of 89: 'To Kill a Mockingbird Author' passes away». al.com. 19. februar 2016. Besøkt 19. februar 2016. 
  18. ^ "President Bush Honors Medal of Freedom Recipients" (pressemelding). Det hvite hus. 5. november 2007.
  19. ^ Harris, Paul (4. mai 2013): «Harper Lee sues agent over copyright to To Kill A Mockingbird». The Guardian.
  20. ^ a b Moxnes, Agnes (25. juni 2015). «Jakten på en vellagret roman». NRK. Besøkt 26. mars 2023. 
  21. ^ Trachtenberg, Jeffrey A. «Harper Lee Is ‘Happy as Hell’ With Reactions to ‘Go Set a Watchman’». WSJ (engelsk). Besøkt 26. mars 2023. 
  22. ^ «To shill a mockingbird: How a manuscript’s discovery became Harper Lee’s ‘new’ novel». Washington Post. 16. februar 2015. Besøkt 26. mars 2023. 
  23. ^ a b c d Anderson, Nancy G. (19. mars 2007): «Nelle Harper Lee»[død lenke] i: The Encyclopedia of Alabama. Auburn University at Montgomery.
  24. ^ a b c Kovaleski, Serge F.; Alter, Alexandra; Howard, Jennifer Crossley (12. mars 2015). «Harper Lee’s Condition Debated by Friends, Fans and Now State of Alabama». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. mars 2023. 
  25. ^ a b c Shields, Charles J. (30. mai 2006). Mockingbird: A Portrait of Harper Lee (engelsk). Macmillan. ISBN 978-0-8050-7919-7. 
  26. ^ «Lawyer Alice Lee dies at 103; sister of 'To Kill a Mockingbird' author». Los Angeles Times (engelsk). 22. november 2014. Besøkt 26. mars 2023. 
  27. ^ «Louise Conner Obituary (2009) - Gainesville, FL - Gainesville Sun». Legacy.com. Besøkt 26. mars 2023. 
  28. ^ «Harper Lee». www.nndb.com. Besøkt 26. mars 2023. 
  29. ^ Maslin, Janet (8. juni 2006): «A Biography of Harper Lee, Author of 'To Kill a Mockingbird'». The New York Times.
  30. ^ «1960, To Kill a Mockingbird». PBS.
  31. ^ Peet, Lisa. «Harper Lee, Author of Library Mainstay To Kill a Mockingbird, Dies at 89». Library Journal. Besøkt 26. mars 2023. «To Kill a Mockingbird is a classic of American literature, widely taught in U.S. classrooms despite its most recent ranking as 21 of the American Library Association’s (ALA) 100 most challenged books in the last decade. In 1998, an LJ poll voted it "Best Novel of the Century."» 
  32. ^ Murphy, Mary M. (2010): Scout, Atticus, and Boo: A Celebration of Fifty Years of To Kill a Mockingbird, HarperCollins, s. 206–209.
  33. ^ Top 100 Banned/Challenged Books: 2000–2009, American Library Association
  34. ^ «Top 100 Most Banned and Challenged Books: 2010-2019». Advocacy, Legislation & Issues (engelsk). American Library Association. 9. september 2020. Besøkt 26. mars 2023. 
  35. ^ «First Edition Points to identify To Kill a Mockingbird by Harper Lee». www.pprize.com. Pulitzer Prize First Edition Guide. Besøkt 26. mars 2023. 
  36. ^ Johnson, Claudia Durst (1994): «To Kill a Mockingbird: Threatening Boundaries». Twayne
  37. ^ Nance, William (1970): The Worlds of Truman Capote. New York: Stein & Day. s. 223.
  38. ^ Bruell, Edwin (Desember 1964): «Keen Scalpel on Racial Ills» i: The English Journal 51 (9), s. 658–661.
  39. ^ a b Gumbel, Andrew (4. juni 2006): «A writer's story: The mockingbird mystery». The Independent.
  40. ^ a b Bellafante, Ginia (30. januar 2006): «Harper Lee, Gregarious for a Day». The New York Times.
  41. ^ «26 to Be Advisory Board for National Endowment». The New York Times. 28. januar 1966. Sitat: «In a parallel development to- day, the President appointed Harper Lee, author of the Pulitzer Prize-winning To Kill a Mockingbird. and Richard Diebenkorn, artist, to the National Council on the Arts.»
  42. ^ «Beadle Bumble Fund Needs No More Money», Ellensburg Daily Record, 17. januar 1966. Beadle = kirketjener; Bumble = humle, men også sleng for viktigpetter.
  43. ^ «Newspapers: Spoofing the Despots» Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine.. Time. 21. januar 1966.
  44. ^ Monroe County Heritage Museums (1999): Monroeville: The Search for Harper Lee's Maycomb. Charleston, SC: Arcadia Publishing. ISBN 978-0-7385-0204-5, s. 21
  45. ^ Kemp, Kathy (10. november 2010): «In search of Harper Lee». AL.com.
  46. ^ Reynolds, Jennifer (11. februar 2015): «Meeting ‘Mockingbird’ author Harper Lee». Delaware County Daily Times.
  47. ^ Nelson, Valerie J. (19. august 2012): «Veronique Peck dies at 80; Gregory Peck's widow was L.A. philanthropist». Los Angeles Times.
  48. ^ Lacher, Irene (21. mai 2005): «Harper Lee raises her low profile for a friend». Los Angeles Times.
  49. ^ «Commencement 2006». Notre Dame Magazine.
  50. ^ «Harper Lee Writes Rare Item for O Magazine». The Washington Post.
  51. ^ «Author has her say». The Boston Globe. 21. august 2007.
  52. ^ Martin, Virginia (5. november 2007): «Harper Lee given Presidential Medal of Freedom». The Birmingham News.
  53. ^ «Author Lee receives top US honour». BBC News. 6. november 2007.
  54. ^ «Harper Lee». National Endowment for the Arts.
  55. ^ Toohey, Paul (31. juli 2011): «Miss Nelle in Monroeville». The Daily Telegraph (Sydney, NSW, Australia).
  56. ^ Driscoll, Molly (6. februar 2015): «Harper Lee releases new statement following 'Go Set a Watchman' announcement», The Christian Science Monitor
  57. ^ Jeffrey, Don; Van Voris, Bob (3. mai 2013): «Harper Lee Sues Agent Over 'Mockingbird' Royalties». Bloomberg.
  58. ^ «'Mockingbird' author Lee sues over copyright in NY». AP.
  59. ^ «'To Kill a Mockingbird' author Lee sues her agent over copyright». Reuters. 4. mai 2013.
  60. ^ Matthews, Cara (6. september 2013): «Harper Lee settles 'To Kill a Mockingbird' suit». USA Today.
  61. ^ «Recently Discovered Novel from Harper Lee, Author of To Kill a Mockingbird» Arkivert 2015-02-03, hos Wayback Machine.. HarperCollins Publishers. 3. februar 2015.
  62. ^ Oldenburg, Ann (3. februar 2015): «New Harper Lee novel on the way!». USA Today.
  63. ^ ABC Radio Australia: «Review rejects claims author Harper Lee was coerced into publishing second book Go Set a Watchman», 4. april 2015
  64. ^ Other Voices, Other Rooms (1995), IMDB

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Harper_Lee&oldid=23833385»