Hans Werner Henze
Hans Werner Henze (født 1. juli 1926 i Gütersloh i Westfalen, død 27. oktober 2012 i Dresden) var en tysk komponist, best kjent for sin «vedvarende kultivering av teatermusikk gjennom hele sitt liv».[14] Han behersket et bredt spekter av uttrykk, og har hentet inspirasjon fra serialisme, atonal musikk, Igor Stravinskij, italiensk musikk, arabisk musikk og jazz, i tillegg til de tradisjonelle retningene innenfor tysk komposisjon.
| Hans Werner Henze | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Hans Werner Henze 1. juli 1926[1][2][3][4]  Gütersloh[5][6][7] | ||
| Død | 27. okt. 2012[1][2][3][8] (86 år) Dresden[9] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, jazzmusiker, universitetslærer, dirigent, filmmusikkomponist, musikkpedagog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Lazio | ||
| Medlem av | Akademie der Künste der DDR Akademie der Künste Berlin Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (1983)[10] Musikpreis der Stadt Duisburg (1995) Praemium Imperiale (2000)[11] Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1998) Ridder av Æreslegionen Berliner Kunstpreis (1958) Ernst von Siemens' musikkpris (1990)[12] Hans von Bülow-medaljen (1997) Æresdoktor ved Royal College of Music (2010)[13] Deutscher Tanzpreis Royal Philharmonic Society Music Awards | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Hans Werner Henze vokste opp i Hitlertidens Tyskland som han kom til å betrakte som et kulturelt fengsel. I 1944 ble han innkalt til hæren, men vedte etter kort tid tilbake til sine musikkstudier som britisk krigsfange.
Karriere rediger
Han var elev til blant andre Wolfgang Fortner, og fremtrådte i 1946 på sommerkursene i Darmstadt og skrev en forbløffende mengde verker i mange stilarter. Han tilhørte den første etterkrigsgenerasjonen av tyske komponister. Etter studier for Fortner og René Leibowitz virket Henze 1948-49 som musikalsk ledere for Heinz Hilperts Deutsche Theater i Konstanz.
Etter å ha avsluttet sin virksamhet som kunstnersk leder for baletten ved Staatstheater i Wiesbaden (1950-53), bestemte han seg for i fortsettelsen å bo i Italia. Han var skuffet over to forhold i hjemlandet – over det politisk restaurative klima i Vest-Tyskland, og av deler av den kritikk som inder innflytelse av Darmstadskolen krevde en konsekvens seriell musikk (noe Henze betraktet som en insnevrelse av kreativiteten). Først dro han til Forio på Ischia, der han dyrket en ivrig kontakt med den intellektuellekolonien som bodde der (bl. a. Wystan Hugh Auden, Golo Mann og William Walton). Fra 1956 bodde han i Napoli, senere i Roma og Castel Gandolfo, til han til slutt fant et varig tilhold i Marino i Albanerfjellene i regionen Lazio. Han reiste også mye, særlig til Storbritannia og Tyskland, i forbindelse med sitt kunstneriske arbeid. Som overbevist marxist og medlem av det italienske kommunistpartiet komponerte han verk som hyllet Hồ Chí Minh og Che Guevara. Ernst Schnabel, librettisten til Henzes rekviem for Che Guevara, Das Floß der Medusa (Medusas tømmerflåte), var blant de mange som ble arrestert ved premieren i Hamburg i kjølvannet av opptøyene som fulgte etter at et rødt flagg var blitt plassert på scenen. Henze tilbrakte senere ett år med musikkundervisning på Cuba, men mistet senere troen på Fidel Castro.
Han virket innenfor tolvtonemusikken, men på et stilistisk grunnlag som hadde mest til felles med Alban Bergs valg av tematikk og tonalitet. Han står også i gjeld til Igor Stravinskij, og deltok i musikkseminarene i Darmstadt rundt 1950, i konkurranse med Karlheinz Stockhausen.
Henze har fortsatt å komponere også etter at han passerte 80.[15]
Han har skrevet operaer, symfonier, balletter, kammermusikk og instrumentalverker. I 2007 hadde hans seneste opera, Phaedra, urpremiere i Berlin. En lang rekke av hans verker er utgitt på CD.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hans-Werner-Henze, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006031, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10555, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хенце Ханс Вернер, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Famed German composer Hans Werner Henze dies», besøkt 27. oktober 2012[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hamburg.de, besøkt 4. november 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.evs-musikstiftung.ch, besøkt 2. november 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rcm.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Richards, Guy (1995): Hindemith, Hartmann and Henze. Phaidon Press. ISBN 0 7148 3174 3: s. 198.
- ^ Hans Werner Henze: A matter of life and death (intervju i Guardian.com)
Eksterne lenker rediger
- (en) Hans Werner Henze – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hans Werner Henze på Internet Movie Database
- (sv) Hans Werner Henze i Svensk Filmdatabas
- (da) Hans Werner Henze på Filmdatabasen
- (fr) Hans Werner Henze på Allociné
- (en) Hans Werner Henze hos The Movie Database
- (en) Hans Werner Henze på Discogs
- (en) Hans Werner Henze på MusicBrainz
- (en) Hans Werner Henze på Spotify
- (en) Hans Werner Henze på Songkick
- (en) Hans Werner Henze på AllMusic
- (en) Schott: Hans Werner Henze
- (en) Wise Music Classical: Hans Werner Henze
- (en) Chester-Novello: Hans Werner Henze