Åpne hovedmenyen
Glaserstollen, inngangen til Glasergruva ved Fossum Jernverk, er oppkalt etter Hans Glaser.

Hans Glaser (født ca. 1480? og død 1545) var en saksisk (tysk) bergmann som ble satt til å bli bergmester i Norge av Christian III konge av Danmark og Norge. I 1515 er det kjent at han jobbet for bergvesenet i Schneeberg.[1]

Kong Christian III sendte den 2. mai 1538 et brev til kurfyrst Johan Friederich av Sachsen, ordførende representant for Det schmalkaldiske forbund, den første lutherske forsvarsalliansen. Brevet var skrevet i Hamburg.I brevet ba kongen kurfyrsten om hjelp til å starte bergverksdrift i Danmark-Norge.[1] Kurfyrsten rådspurte sin betrodde mann i Schneeberg, Paul Schmidt, som foreslo Hans Glaser som rette mann til å bistå kong Christian. Som svar på forespørselen sendte kurfyrsten sin ekspert Hans Glaser til København som rådgiver for kongen.

I 1538 reiste han til Norge på befaring. Sammen med ham reiste kongens sekretær Anthoni Brüske, lensherre på Akershus Peder Hanssøn og bergmester ved Akersberg Sølvgruver Hans Semler.[1] Glaser ble i 1538 den første som omtalte jernforekomster i et område i den nåværende Skien kommune, og hans oppdagelser i Skiensområdet dannet grunnlaget for oppstarten av Fossum Jernverk, som ble Norges første jernverk i daglig drift.[2] Høsten 1538 ble Glaser sendt tilbake til Sachsen igjen for å skaffe nødvendig utstyr og folk som trengtes for å starte bergverksdrift.[1] I mai 1539 dro følget til Danmark, der Christian III utnevnte han til å bli bergmester i Norge. I juli 1539 ankom Glaser Norge på nytt.[1] Der tok han over driften ved Gullnes i Seljord, og satte igang drift ved Moisberg i Fyresdal og Fossum i Skien.

Han satte også i gang myntpregning, Gimsøydaleren, og bergverksdrift som fortrengte nonneklosteret på Gimsøy. Han var kongens øverste representant i Norge i forbindelse med bondeopprøret i Hjartdal. Det var kanskje den alvorligste militære konflikten i Norge rundt reformasjonen. Kong Christian III satte inn hærstyrker mot telemarksbøndene som hadde reist seg til opprør, for at bøndene omkring Golmsberg måtte forlate gård og grunn til fordel for de 100 sakserne som ble satt til å drive Gullnesgruva.[3][4]

Etter han hadde vært i Norge noen år skulle han reise hjem, men ble syk og måtte takke nei. Sent på året i 1545 døde han i Norge.[5]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e Berg, Bjørn Ivar 1955- (2000). «Hans Glaser». Tyskere ved norske bergverk på 1500-tallet. Kongsberg: Norsk bergverksmuseum. s. 29-30. 
  2. ^ Berg, Bjørn Ivar 1955-; Nordrum, Fred Steinar 1945- (1992). Malmbergverk i Norge: historikk og kulturminnevern. Kongsberg: Norsk bergverksmuseum. s. 43. ISBN 8299101980. 
  3. ^ Aanderaa, Dag (1990): Telebondens ære og kongens makt (PDF), Hjartdal kommune
  4. ^ Berg, Bjørn Ivar (2006): Moisesberg i Fyresdal 1541-1549 : Norsk bergverksmuseums undersøkelser av et kobberbergverk i Telemark. Novu, ISBN 82-7099-444-8
  5. ^ Connolly, David E. (år ?): Problems of Textual Transmission in Early German Book on Mining: “Der Ursprung Gemeynner Berckrecht” And The Norwegian “Bergkordnung”
 Denne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.