Hans Aumeier
Hans Aumeier (født 10. august 1906[4] i Amberg i Bayern, henrettet 28. januar 1948 i Kraków) var en tysk nazist og kommandant under andre verdenskrig i flere fangeleirer og konsentrasjonsleirer. I Auschwitz var han aktivt medvirkende til brutalisering og massemord av jøder og andre fanger. Han ble senere kommandant på Grini i Norge, men der var den brutalitet som han hadde utvist annetsteds ikke lenger for hånden. I Norge ledet han oppføring av SS-Sonderlager Mysen.
| Hans Aumeier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. aug. 1906[1][2] Amberg (Det tyske keiserrike, Kongeriket Bayern)[1][2] | ||
| Død | 24. jan. 1948 (41 år) Kraków (Folkerepublikken Polen) | ||
| Beskjeftigelse | Konsentrasjonsleirvakt | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | grunnskole | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1929–)[1][3][2] | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken[2] Nazi-Tyskland | ||
| Medlem av | Sturmabteilung Schutzstaffel (1930–)[1][3] | ||
| Utmerkelser | Krigsfortjenestekorset | ||
Aumeier ble etter krigen dømt til døden for forbrytelser mot menneskeheten.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHans Aumeier avbrøt sin skolegang etter bare seks år og begynte som dreier i geværfabrikasjonen, avbrutt av perioder som arbeidsløs.
Nazismen
redigerI 1929 ble Aumeier medlem i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) og i 1931 i Sturmabteilung (SA)[5] og senere Schutzstaffel (SS).
Konsentrasjonsleirer
redigerHan var stedfortredende kommandant (Schutzhaftlagerführer) i utryddelsesleiren Auschwitz fra 1942 til 1943. Aumeier gav kapoene vidtrekkende armslag, noe som førte til en ytterligere terror i leiren.[6][5] Han innførte tortur i ståceller som en straffereaksjon Block 11, og skjøt fanger ved Schwarze Wand («den sorte mur».[7] Han var medansvarlig for massehenrettelser og seleksjon i Stammlager Auschwitz, og etter det mislykkede opprørsforsøket i straffkompaniet i juni 1942, deltok han likesom Otto Moll og Franz Hößler på drapene av dem som overlevde opprøret.[8]
På grunn av alkoholmisbruk (ifølge Rudolf Höß), tyveri og korrupsjon ble han sendt bort fra Auschwitz,[9] og ble i midten august 1943 leirsjef i den nyopprettede konsentrasjonsleren Vaivara i Estland. Der var han til leiren ble evakuert sommeren 1944.[trenger referanse] Deretter var han ansvarlig for Landsberger Arbeitslager, eksterne stasjoner knyttet til KZ Dachau. Han tjenestegjorde også ved Flossenbürg, Buchenwald og Lichtenburg.[10]
I januar 1945 overtok Hans Aumeier som leirkommandant for Grini fangeleir i Norge, som eksistrerte til 8. mai 1945.[11] I mars 1945 satte han i gang oppbygging av en konsentrasjonsleir på Mysen. Den ble ikke ferdig.[12] Under denne sin siste postering skal Aumeier ha forandret seg betraktelig; han fremstod som nesten normalt menneskelig, og førte også forhandlinger med Røde Kors.
Etterkrigstiden, rettsforfølgelse, henrettelse
redigerAumeier ble arrestert den 11. juni 1945 av den britiske hær og forhørt. Under forhørene benektet han å ha hatt kjennskap til noen gasskamre i Auschwitz, men reviderte senere dette utsagnet. En ung mann mistenkt for landssvik avslørte Aumeier ved at han formidlet fra andre tyske offiserer om hvordan Aumeier hadde medvirket til drap på tusenvis i Auschwitz. Aumeier innrømmet at det hadde foregått massedrap i Auschwitz, men skyldte på sine overordnete Himmler og Rudolf Höß. Etter fengsling på Akershus festning ble han i januar 1946 ført til London for videre avhør. Aumeier ble eskortert til London av Trond Johansen og Ola Evensen. I London innrømmet han til slutt at 18.000 fanger ble drept i hans nærvær.[8][13]
Han ble så utlevert til Polen. Han ble dømt til døden av en polsk domstol for forbrytelser mot menneskeheten.[10] Han ble hengt 28. januar 1948 i et fengsel i Kraków.
Litteratur
rediger- Jeremy Dixon: Commanders of Auschwitz: The SS Officers who ran the Largest Nazi Concentration Camp 1940-1945, Schiffer Military History: Atglen, PA , 2005, (Engelsk) ISBN 0-7643-2175-7
- French L. MacLean: The Camp Men: The SS Officers who ran the Nazi Concentration Camp System, Schiffer Military History, Atglen, PA , 1999, (Engelsk) ISBN 0-7643-0636-7
Referanser
rediger- ^ a b c d Steffen Grimm, «Die SS-Totenkopfverbände im Konzentrationslager Buchenwald», ISBN-13 978-3-8428-0645-0, utgitt 2011[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d SS KL Auschwitz Garrison ID r851972334227,AUMEIER[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936, nummer i rekken 2382[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sandem, Arne (1990). Den siste SS-leiren: SS-Sonderlager - Mysen. Eidsberg: Arne Sandem. [Sandem oppgir 23. juli 1905 som fødselsdato.]
- ^ a b Hermann Langbein: Menschen in Auschwitz, Frankfurt am Main 1980, s. 322, 364
- ^ Allen, Michael Thad (1. juni 2005). «Grey-Collar Worker: Organisation Theory in Holocaust Studies». Holocaust Studies. 1. 11: 27–54. ISSN 1750-4902. doi:10.1080/17504902.2005.11087140. Besøkt 10. april 2020.
- ^ Ernst Klee: Auschwitz. Täter, Gehilfen, Opfer und was aus ihnen wurde. Personenlexikon. Frankfurt/M 2013, ISBN 978-3-10-039333-3, s. 23.
- ^ a b Kurzbiografie auf ARC Mainpage
- ^ Guttenplan, D. D. (2001). The Holocaust on Trial. Norton.
- ^ a b Prusin, Alexander V. (1. mars 2010). «Poland's Nuremberg: The Seven Court Cases of the Supreme National Tribunal, 1946–1948». Holocaust and Genocide Studies. 1 (på engelsk). 24: 1–25. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/dcq001. Besøkt 10. april 2020. «Hans Aumeier, who was Höss's deputy and the commanding officer of the prison camp (Lagerführer), had served at Dachau, Buchenwald, Flossenbürg, and Lichtenburg. …. Indeed, the Auschwitz survivors who testified—both Poles and Jews—remembered their tormentors well. One after another they described to the court their experiences of continuous degradation, torture, and murder. Aumeier beat prisoners without provocation. …. Höss's successor, Arthur Liebehenschel, and Aumeier also justified their actions by superior orders. … Therefore, it found Göth, Höss, Liebehenschel, Aumeier, Grabner, Mandel, Mühsfeldt, and eighteen other particularly brutal Auschwitz functionaries and SS-guards guilty of membership in criminal associations and groups and of shared intent to commit mass murder. All were sentenced to death by hanging.»
- ^ Staatliches Museum Auschwitz-Birkenau (Hrsg.): Auschwitz in den Augen der SS. Oswiecim 1998, S. 220
- ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. ISBN 8252525490.
- ^ «Bøddelen Hans ble tatt i Norge». Dagbladet. 16. mai 2015. s. 14. ««De fortalte at major Aumaier hadde vært sjef for en kolonne på 17000 jøder, som ble ført fra Krakow til Auscwitz, der de ble skilt i to grupper: De som kunne arbeide, og de som ikke kunne. De siste fikk beskjed om å kle av seg til bading. De ble deretter puttet inn i gasskamrene og drept».»