Kapo

For utstyr til strengeinstrumenter, se capo.

Kapo var en betegnelse på fanger i tyske konsentrasjonsleire under andre verdenskrig som hadde visse lavere administrative funksjoner og derfor fikk enkelte privilegier, herunder bedre klær, tilgang på alkohol og fritak fra hardt fysisk arbeid. I «splitt og hersk»-tenkningen ble fangene som tjenestegjorde som kapo gjort til kommandantens medskyldige, og disse ble ofte forhatt av de andre fangene.

En jødisk kapo ved konsentrasjonsleiren Salaspils i Latvia, med armbåndet Oberster Jüd[ischer]. Lager-Poli[zist] («Øverste jødiske leirpoliti»).

Armbind til en oberkapo.

Blant oppgavene kunne være overoppsyn med andre fanger og lede dem i arbeid, og slik være ansvarlig for det arbeidet som ble utført. Mange ble rekruttert fra fanger som var innsatt med voldskriminelle dommer, tidligere SA-medlemmer eller tidligere fremmedlegionærer, og de hadde fullmakt til å anvende brutalitet mot andre fanger. Også politiske fanger ble brukt som kapos.

Tittelens opprinnelse har flere forklaringer: at det kommer fra italiensk, capo, («sjef», «leder»), at det er en forkortelse for det tyske uttrykket Kameradenpolizei, og er i den tyske synonymordboken Duden beskrevet som en kortform av det franske ordet caporal («kaptein», «leder», «korporal»).

I kulturen

Kapoenes rolle er beskrevet i en rekke bøker fra konsentrasjonsleirene, blant dem den selvbiografiske Hvis dette er et menneske av Primo Levi fra 1947, og Viktor Frankls Man's Search for Meaning, i den siste hvor rollen beskrives fra en psykiaters ståsted. Kapoene er også omtalt i Elie Wiesels selvbiografi Natt fra 1960, og i Art Spiegelmans tegnede roman Maus II.

Litteratur

• (de) Orth, Karin (München 2000), Ausbeutung, Vernichtung, Öffentlichkeit : neue Studien zur nationalsozialistischen Lagerpolitik. K.G. Saur. ISBN 3-598-24033-3

Eksterne lenker

• (en) Kapo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons