Art Spiegelman

Art Spiegelman
Paris - Salon du livre 2012 - Art Spiegelman - 001.jpg
FødtItzhak Avraham ben Zeev Spiegelman
15. februar 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Stockholm[5][6]Rediger på Wikidata
Ektefelle Françoise Mouly (1977–)Rediger på Wikidata
Barn Nadja SpiegelmanRediger på Wikidata
Utdannet ved Caxton College, High School of Art and Design (19631965)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Tegneserieskaper[7], redaktør, illustratør[7], grafiker, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
SpråkEngelsk[8]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, American Academy of Arts and LettersRediger på Wikidata
Utmerkelser
14 oppføringer
Guggenheim-stipendet (1990), Pulitzer-prisens særskilte hederbevisninger og utmerkelser (1992), Eisner Award (1992), Harvey Award (1992), ridder av Ordre des Arts et des Lettres (2005), Inkpot Award (1987), Urhunden (1988), Siegfried Unseld Preis (2012), American Book Awards (1992), grand prix de la ville d'Angoulême (2011), Yellow Kid Award (1982), Edward MacDowell Medal (2018), SPROING-prisen (1993), Angoulême International Comics Festival Prize for Best Album (1993)Rediger på Wikidata
IMDbIMDb

Arthur Spiegelman (født 15. februar 1948) er en amerikansk tegneserieskaper. Han ble født i Stockholm, men flyttet som ung til USA sammen med foreldrene.

I 1960- og 70-årene figurerte han som en av de store kreftene innen amerikanske undergrunnstegneserier. Han begynte som profesjonell tegner som 16-åring og bidrog til blader som Real Pulp, Young Lust og Bizarre Sex, under psevdonymer som «Joe Cutrate», «Skeeter Grant» og «Al Flooglebuckle». Han grunnla i tillegg to viktige tegneserieantologier; Arcade, sammen med Bill Griffith, og RAW, sammen med hans kone og kunstneren Françoise Mouly i 1980.

I 1986 gav Spiegelman ut første bind av Maus (Maus: A Survivor's Tale, også kjent som Maus: My Father Bleeds History) en historie som handler om hvordan foreldrene hans overlevde holocaust. Bind 2 kom i 1991 og het Maus: from Mauschwitz to the Catskills. Serien fikk da mye oppmerksomhet, også fra miljøer som vanligvis ikke var så interessert i tegneserier. Det ble satt opp en utstilling på Museum of Modern Art i New York. Serien vant Pulitzerprisen i 1992 og den norske Sproingprisen i 1993.

Utover nittiårene jobbet Spiegelman for The New Yorker, hvor han sluttet rett etter terrorangrepene av 11. september 2001.

ReferanserRediger

  1. ^ nevnt i: Encyclopædia Britannica Online, besøksdato: 9. oktober 2017, oppført som: Art Spiegelman, Encyclopædia Britannica Online-ID: biography/Art-Spiegelman
  2. ^ nevnt i: RKDartists, referanse-URL: explore.rkd.nl, tittel: Art Spiegelman, RKD kunstner-ID: 237509
  3. ^ nevnt i: Archive of Fine Arts, oppført som: Art Spiegelman, abART person-ID: 137747
  4. ^ nevnt i: Brockhaus Enzyklopädie, oppført som: Art Spiegelman, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id: spiegelman-art
  5. ^ nevnt i: Gemeinsame Normdatei, besøksdato: 14. desember 2014
  6. ^ referanse-URL: web.archive.org, publisert i: Jeugdliteratuur.org, tittel: Art Spiegelman
  7. ^ a b nevnt i: Union List of Artist Names, utgivelsesdato: 11. mai 2018, ULAN: 500123900, besøksdato: 14. mai 2019
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12093705p; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12093705p.

Eksterne lenkerRediger