Wikipedia

New York

by i USA
(Omdirigert fra New York (by))
Denne artikkelen omhandler byen. For delstaten, se New York (delstat). For flere betydninger, se New York (andre betydninger).

New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA. Byen ligger i delstaten New York og har 8,4 millioner innbyggere. New York består av fem bydeler (boroughs): The Bronx, Brooklyn, Manhattan, Queens og Staten Island.

New York City
NYC Downtown Manhattan Skyline seen from Paulus Hook 2019-12-20 IMG 7347 FRD (cropped).jpg

Flagg

Våpen

LandUSA USA
DelstatNew York New York
FylkeNew York County, Bronx County, Kings County, Queens County og Richmond County
Grunnlagt1624
Oppkalt etterJakob II av England
Postnummer10000–10499
Retningsnummer212
Areal1 213,37 km²[1]
Vannfylt arealandel35,4%
Befolkning8 804 190[2] (2020)
Bef.tetthet7 255,98 innb./km²
Antall husholdninger3 191 691
Høyde o.h.11 meter
Nettsidenyc.gov
Map
New York City
40°42′N 74°00′V
New York på Commons

Storbyområdet New York (New York metropolitan area, eller Greater New York) er et av de mest folkerike byområdene i verden, med rundt 22,2 millioner innbyggere.

New York er et av verdens viktigste økonomiske og kulturelle knutepunkter, og byen har en lang rekke kjente museer, teatre, gallerier, mediehus, internasjonale selskaper og børs­institusjoner. New York huser alle internasjonale delegasjoner til De forente nasjoner, og organisasjonens hovedkvarter ligger også her.

HistorieRediger

I 1524 seilte den første europeeren, florentineren Giovanni da Verrazano, opp til Manhattan, som på 1500-tallet var delt mellom en rekke indianerstammer, alle sammen av lenapegruppen. Verrazano seilte i den franske krones tjeneste, og ga stedet det franske navnet Nouvelle Angoulême (Ny-Angoulême), etter kong Frans I, som var konge av Frankrike og greve av Angoulême.

Hundre år senere dro engelskmannen Henry Hudson opp elven som skiller Manhattan og New Jersey, derav navnet Hudson River.

Europeisk bosetning skjedde ikke før nederlandske pelshandlere slo seg ned der i 1614. I 1624, ti år etter at de først var kommet, etablerte nederlenderne kolonien Nieuw Amsterdam lengst sør på Manhattan. Den nederlandske koloniale generaldirektør Peter Minuit kjøpte øya Manhattan fra lenapeindianerne i 1626 (at kjøpssummen var på glassperler til en verdi av 24 dollar er senere blitt påvist å være en legende)[3][4]. Indianernes antall, som tidligere kan ha vært oppe i 5 000, sank frem til år 1700 til ca. 200 på Manhattan.

Senere oppsto koloniene Brooklyn, Queens og Bronx på grunn av den økende innvandringen til byen. Bronx har navnet etter svensken Jonas Bronck som var den første europeer som slo seg ned i området i 1664. Engelskmennene overtok Nieuw Amsterdam i 1664 og døpte om byen til New York. Det skjedde ved et makeskifte ved at nederlenderne fikk overta kontrollen over øya Run, som på den tid var av mye større verdi enn Ny Amsterdam.

New Yorks kolossale vekst i første halvdel av 1800-tallet skyldes i stor grad byggingen av Eriekanalen, som åpnet opp for transport av varer mellom det sentrale/vestlige USA og New York. Kanalen satte New York i en særlig fordelaktig situasjon, siden det ikke fantes andre gunstige transportruter over Appalachene.

 
Mulberry Street på Lower East Side på Manhattan, ca. 1900. Dette området var ved forrige århundreskifte verdens tettest befolkede, og var kjent for slumpreget bebyggelse

For mange immigranter var New York det første stoppestedet i USA ettersom de ble sluset gjennom mottaksapparatet på Ellis Island sør for Manhattan, og en del av de 20 millioner som kom til landet her slo seg ned nettopp i New York. Blant annet fantes det en betydelig mengde norsk-amerikanere i Brooklyn. New York forøvrig består av verdens kanskje mest heterogene befolkning, med de fleste nasjonaliteter representert blant sine innbyggere. Dette synes også svært godt i byens gater, noe som er med på å bidra til den hektiske og levende atmosfæren i New York.

I 1898 ble New York slått sammen med nabobyen Brooklyn, folketallet var da 3,5 millioner. På 1920-tallet ble byen sentrum for afroamerikanere som forlot Sørstatene for å jobbe i det mer industrialiserte nord. Harlem gikk fra å være en hvit middelklassebydel til å bli sentrum for det svarte USA, og med Harlem-renessansen blomstret afroamerikansk kunst og kulturliv.

I 1970-årene var byen sterkt preget av økonomiske problemer, rasemotsetninger, fattigdom og kriminalitet. Dette har senere bedret seg, og i dag har New York den laveste kriminaliteten av de amerikanske storbyene.[5]

New York ble utsatt for et terrorangrep i 2001, da tvillingtårnene i World Trade Center ble angrepet og ødelagt av terrorister med tilknytning til Al-Qaida. Stedet der bygningene sto blir i dag kalt Ground Zero og har blitt en av New Yorks mest besøkte turistattraksjoner.

BylandskapRediger

 
Midtown sett fra «The Top of the Rock», observasjonsdekket på Rockefeller Center.
 
Nedre Manhattan, sett fra Staten Island-fergen.

ArkitekturRediger

 
Flatiron Building, oppført 1902, var en av sin tids høyeste bygninger.

Symbolet på New York er skyskraperen, selv om denne egentlig oppstod i Chicago. De første skyskraperne ble bygget på slutten av attenhundretallet, da ny byggeteknologi gjorde det mulig å konstruere bygninger rundt kraftige stålskjeletter. Denne byggeteknikken erstattet de tidligere bygårdene i europeisk stil, bygget i stein. Det var New Yorks enorme innbyggertall og tilhørende tomtepriser som gjorde at man måtte begynne å bygge i høyden.

New York har en lang rekke verdensberømte bygg. En av de eldste gjenværende skyskraperne er Woolworth Building, som ble bygget etter inspirasjon av middelalderens kirker. Art deco-bygget Chrysler Building var i sin tid verdens høyeste bygning, og har en skinnende topp i rustfritt stål. Dette bygget regnes av mange som byens fineste. Året etter Chrysler-bygget stod Empire State Building klar, byens nåværende tredje høyeste bygg, etter One World Trade Centre og leilighetsbygget 432 Park Avenue. Andre banebrytende skyskrapere er Seagram Building og Condé Nast Building.

Mesteparten av boligstrøkene i New York domineres av rekkehus og bygårder bygget i perioden 1870 til 1930, da byen var i stor vekst. Mange av disse er bygget i brownstone, etter at man gikk bort fra trehusbebyggelse etter bybrannen i 1835. Et distinkt trekk ved bygårder i New York er vanntårnene i tre på mange tak, da slike tidligere var et krav fra kommunens side. På 1920-tallet var også hagebyer populære, blant annet med Jackson Heights i Queens.

BydelerRediger

 
De fem bydelene:

██ Manhattan

██ Brooklyn

██ Queens

██ The Bronx

██ Staten Island

New York er inndelt i fem bydeler (kalt boroughs), disse har også status som egne fylker. Disse bydelene er igjen delt inn i hundrevis av distinkte nabolag, alle med sin egen historie og sitt særpreg.

  • The Bronx (innbyggertall 1 364 566) er byens nordligste bydel. Den er kjent for Yankee Stadium (hjemmebanen til baseballaget New York Yankees), samt USAs største borettslag, Co-op City. The Bronx er den eneste av New Yorks bydeler som ligger på fastlandet. Dyreparken Bronx Zoo ligger i The Bronx, denne er landets største dyrepark i et tettbygd strøk. The Bronx er også kjent som hiphopens vugge.
  • Brooklyn (innbyggertall 2 511 408) er New York-bydelen med størst innbyggertall. Det var først i 1898 at Brooklyn ble en del av New York. Bydelen er kjent for sitt etniske mangfold, og er blant annet senter for det jødiske samfunnet i USA. Brooklyn har en lang strandlinje, og fornøyelsesparken Coney Island, en av de eldste i USA.
  • Manhattan (innbyggertall 1 593 200) er den tettest befolkede bydelen, og er stedet man finner flesteparten av byens skyskrapere. New Yorks finanssentrum og politiske sentrum er på Manhattan, sammen med de fleste av byens turistattraksjoner. Grovt sett deles Manhattan inn i de tre delene Downtown, Midtown og Uptown. Uptown deles i to av Central Park, hvor områdene Upper East Side og Upper West Side ligger på hver sin side av parken. Nord for Central Park ligger Harlem.
  • Queens (innbyggertall 2 256 576) er bydelen som er størst i utstrekning, og er USAs mest multikulturelle fylke.[6] Bydelen var opprinnelig flere landsbyer og småbyer som etterhert ble spist opp av byen. Mesteparten av Queens er i dag boligområder for middelklassen. CitiField, hjemmebanen til New York Mets ligger i Queens, og hvert år spilles tennisturneringen US Open i nabolaget Flushing Meadows. LaGuardia Airport og John F. Kennedy International Airport, byens to flyplasser, ligger i Queens.

SkyskrapereRediger

De høyeste skyskraperne i New York er:

Nr Navn Høyde Etasjer Bygd
1 One World Trade Center 541.3 m 104 2013
2 432 Park Avenue 426 m 89 2015
3 Empire State Building 381 m 102 1931
4 Bank of America Tower 366 m 54 2009
5 Three World Trade Center 329 m 80 2016
6 Chrysler Building 319 m 77 1930
7 The New York Times Building 319 m 52 2007
8 One57 306 m 75 2013
9 4 World Trade Center 298 m 72 2012
10 70 Pine Street 290 m 66 1932
2 30 Park Place 279 m 59 2016
12 The Trump Building 283 m 70 1930
13 Citigroup Center 279 m 59 1977
14 10 Hudson Yards 273 m 52 2016
15 8 Spruce Street 267 m 76 2010
16 Trump World Tower 262 m 72 2001
17 30 Rockefeller Plaza 259 m 69 1933
18 56 Leonard Street 250 m 57 2016
19 CitySpire Center 248 m 75 1987
20 28 Liberty Street 248 m 60 1960

TurismeRediger

 
Times Square er et av New Yorks mest trafikkerte veikryss, og stedets enorme neonreklamer har gjort det ikonisk

40 millioner turister besøker New York hvert år.[når?] Blant de viktigste attraksjonene er Empire State Building, Ellis Island, Frihetsgudinnen, Times Square og museer som blant annet Metropolitan Museum of Art. Andre viktige årsaker til det høye antallet besøkende er teaterstrøket Broadway og shoppingmulighetene langs Fifth Avenue.

New York har også flere populære friområder, der Central Park er det mest kjente. Flushing Meadows Park i Queens er en annen stor park, og var stedet der verdensutstillingene i 1939 og 1954 ble avholdt.

Byens mange kulturer trekker også turister. Kulinarisk sett har New York vært kjent for jødiske og italienske matretter som bagels, ostekaker og pizza har blitt symboler på byen. En av de mest populære ostekakevariantene i USA kommer opprinnelig fra New York, og heter New York Cheesecake.[7] New Yorks kontinuerlige innvandring gjør at matbildet stadig er i endring, og de senere årene er matretter med opprinnelse i Midtøsten (som falafel og kebab) blitt svært populære.

Kjente artister og bandRediger

Kjente artister og band som er lokalisert eller kommer fra staten New York

GalleriRediger

VennskapsbyerRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ United States. Bureau of the Census (2010) (på en), 2010 U.S. Gazetteer Files, Washington D.C.: Bureau of the Census, Wikidata Q107569809, https://www.census.gov/geographies/reference-files/time-series/geo/gazetteer-files.2010.html 
  2. ^ https://data.census.gov/cedsci/table?t=Populations%20and%20People&g=0100000US,%241600000&y=2020; folketellingen I USA 2020; redaktør: Bureau of the Census; besøksdato: 1. januar 2022.
  3. ^ «Letter describing purchase by Pieter Schaghen from Dutch National Archive, The Hague, with transcription». Nnp.org. Arkivert fra originalen 23. oktober 2010. Besøkt 9. april 2015.  Arkivert 23. oktober 2010 hos Wayback Machine.
  4. ^ Miller, Christopher L; Hamell, George R (september 1986). «A New Perspective on Indian-White Contact: Cultural Symbols and Colonial Trade». The Journal of American History. Organization of American Historians. 73 (2): 311–328. JSTOR 1908224. doi:10.2307/1908224. 
  5. ^ Todd Zeranski (12. juni 2006). «NYC Is Safest City as Crime Rises in U.S., FBI Says». Bloomberg. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 11. juli 2007. 
  6. ^ Michelle O'Donnell (4. juli 2006). «In Queens, It's the Glorious 4th, and 6th, and 16th, and 25th...». New York Times. Besøkt 11. juli 2007. 
  7. ^ New York Cheesecake Arkivert 7. november 2011 hos Wayback Machine. - detsoteliv.no

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=New_York&oldid=23394664»