Hans Asperger (født 18. februar 1906 i Hausbrunn ved Wien, død 21. oktober 1980 i Wien) var en østerriksk barnelege, som var den første som beskrev personlighetsvarianten som etter ham ble kalt Aspergers syndrom.

Hans Asperger
FødtJohann Hans Friedrich Karl Asperger
18. feb. 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien
Død21. okt. 1980[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Wien
BeskjeftigelsePsykiater, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien
NasjonalitetØsterrike
GravlagtNeustifter Friedhof[5]
Medlem avDeutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
UtmerkelserKardinal-Innitzer-Preis
ArbeidsstedUniversitetet i Wien
FagfeltPediatri

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Hans Asperger ble født i Wien og vokste opp på en bondegård som ikke lå langt fra byen. [6] Han hadde to yngre brødre. Asperger hadde vanskelig for å knytte vennskap og ble ansett å være et ensomt og distansert barn.[7][8] Han hadde talent for språk og interesserte seg særlig for den østerrikske dikteren Franz Grillparzer, hvis poesi han fremførte flere ganger for sine uinteresserte klassekamrater. Han likte å sitere seg selv og å omtale seg selv i tredje person.[7]

Utdannelse rediger

Asperger studerte medisin i Wien. Etter at han tok doktorgraden i 1931 arbeidet han som assistent ved barneklinikken ved Universität Wien.

Karriere rediger

Fra 1932 ledet han den medisinpedagogiske avdelingen ved klinikken. Han ble professor i pediatri i 1962.

I 1944 offentliggjorde Asperger den første beskrivelsen av Aspergers syndrom. Han kalte selv utviklingsforstyrrelsen for «autistische Psychopathie». Tilstandens symptomer forekom ham å ligne på autisme. Leo Kanners arbeider om autisme synes Asperger imidlertid antagelig ikke å ha kjent til. Aspergers første artikkel inneholdt beskrivelser av fire barn, Fritz, Harro, Ernst og Hellmuth, som hadde til felles en mangel på empati, manglende evne til å knytte vennskapsbånd, forstyrrelser i blikkontakt, gestikk, mimikk og språkbruk, intensiv beskjeftigelse med et interesseområde og motoriske forstyrrelser. Asperger kalte barna «kleine Professoren» («små professorer»), ettersom de hadde store og detaljerte kunnskaper om sine interesseområder.

Barneeutanasi rediger

Nyere undersøkelser har sådd tvil om Asperger virkelig var motstander av Hitler-regimets medisinske og sosiologiske ideologi, slik som han ofte er blitt portrettert i bøker og fagartikler.[9] I en studie fra 2013/2014 påviste historikeren Herwig Czech[10][11][12] at Asperger deltok i nazistenes barneeutanasi-program, noe det ble funnet ytterligere belegg for i 2018.[13][14]

Litteratur rediger

  • Asperger, Hans: Die „Autistischen Psychopathen“ im Kindesalter. I: Archiv für Psychiatrie und Nervenkrankheiten 117 (1944) 73-136

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hans-asperger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b WhoNamedIt.com, Whonamedit? doctor ID 302, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Hans Johann Asperger, Find a Grave-ID 61325075, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 61325075, www.findagrave.com, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Hans Asperger». Whonamedit?: A dictionary of medical eponyms. Ole Daniel Enersen. Besøkt 1. januar 2016. 
  7. ^ a b Lyons, Viktoria; Fitzgerald, Michael (10. mai 2007). «Letter to the Editor: Did Hans Asperger (1906–1980) have Asperger Syndrome?». Journal of Autism and Developmental Disorders. Springer Science+Business Media. 37 (10): 2020–2021. PMID 17917805. doi:10.1007/s10803-007-0382-4. 
  8. ^ Feinstein, Adam (Juli 2010). A History of Autism: Conversations with the Pioneers (engelsk) (första upplagan utg.). Hoboken, N.J.: Wiley-Blackwell. ISBN 978-1-4051-8653-7. 
  9. ^ «New evidence ties Hans Asperger to Nazi eugenics program». Spectrum | Autism Research News (engelsk). 19. april 2018. Besøkt 23. mars 2019. 
  10. ^ Christa Hager. «Hans Asperger - »Er war Teil des Apparats«». Autismus - Wiener Zeitung Online (tysk). Besøkt 20. april 2018. 
  11. ^ Did Hans Asperger actively assist the Nazi euthanasia program? | Molecular Autism | Fulltekst, engelsk
  12. ^ «Hans Asperger’s Nazi Past – Tablet Magazine» (engelsk). Besøkt 20. april 2018. 
  13. ^ Herwig Czech (2018). «Hans Asperger, National Socialism, and „race hygiene“ in Nazi-era Vienna». Molecular Autism Brain, Cognition and Behavior (engelsk) (29 utg.). 9. 
  14. ^ «Autismus: Asperger soll an NS-Verbrechen beteiligt gewesen sein». Die Zeit (tysk). Hamburg. 19. april 2018. ISSN 0044-2070. Besøkt 20. april 2018. 

Eksterne lenker rediger

Videre lesning rediger