Halfdan Haneborg Hansen

Norsk offiser

Halfdan Olaf Haneborg Hansen (født 1890, død 1974) var en norsk major som under den andre verdenskrig ledet Den norske landvernbataljonen av Vestoppland infanteriregiment nr. 6 (IR 6) som var involvert i kampene langs Randsfjorden. Han var også en kjent Milorg-pioner og motstandsmann. Haneborg Hansen ledet Østlandsorganisasjonen i Milorg, og var senere militærattaché i London.[1][2]

Halfdan Haneborg Hansen
Født1890Rediger på Wikidata
Oslo
Død1974Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseOffiser, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Utdannet vedKrigsskolen (1911–)
Universitetet i Karlsruhe (1917–)
FarJulius Hansen
NasjonalitetNorge
UtmerkelserOffiser av Den britiske imperieordenen
Militær gradMajor
Deltok iOperasjon Weserübung, norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig

Bakgrunn og familie rediger

Haneborg Hansen ble født på Lysaker utenfor Kristiania som sønn av prest, cand. theol Julius Hansen fra Hvaler og Aurora Laurine Haneborg (Haneborg). Begge foreldrene var av bondeslekt, faren kom fra gården Kjølholt på Kirkøy, Hvaler, og moren fra Haneborg på Aurskog.[3][4][5] Faren var en periode vikarierende sogneprest i Gamle Aker i Oslo.[6][7] På farssiden var han nevø av stortingsmannen fra Venstre Ole Kristian Hansen (Kjølholdt).[6]

På morssiden var Haneborg Hansen oldebarnet av stortingsmannen Anders Halvorsen Haneborg.[8]

Haneborg Hansen var gift første gang med Mimi Blikstad, datteren til politiker og konsul Magnus Blikstad. Paret fikk to døtre sammen.[9][3][10]

Barnebarnet til Haneborg Hansen er forretningsmannen Simen Vier Simensen.

Utdannelse rediger

Haneborg Hansen ble uteksaminert som hæroffiser fra Krigsskolen i 1911 (øverste avdeling), og ble senere utdannet kjemiingeniør fra det tekniske universitetet i Karlsruhe (Universität Karlsruhe) i 1917.[11]

Etter den militære utdannelsen virket Haneborg Hansen som premierløytnant i 4. Brigades infanteri fra 1911, fra 1916 i 2. Brigades infanteri og han ble beskikket til kaptein i 1928. Videre tjenestegjorde han ved Finnmarkens bataljon, Jegerkorpset og ved Automobilkorpset. Senere ble han sjef for 3. kompani av Østopplandenes IR 5 fra 1930.[11]

Haneborg Hansen drev egen agenturforretning i Oslo fra 1921.[11]

Før krigens utbrudd i 1940 arbeidet han som infanterikaptein og diplomingeniør.[12][3][13]

2. verdenskrig rediger

I april 1940 var Haneborg Hansen ulønnet major og mobilisert som sjef for Landvernsbataljonen av IR6. Han ledet bataljonen gjennom vanskelige operasjoner i Ådalsdalføret mot de tyske styrkene.[14][15] Etter kapitulasjonen og krigsfangenskap ble Haneborg Hansen gradvis en av pionerne innen det norske motstandsarbeidet.[16][17][18][19][20]

Høsten 1940 kom Haneborg Hansen i kontakt med Olaf Helset og hans arbeid ble grunnlaget for 1. Kampgruppe Oslo eller Østlandsorganisasjonen innenfor Milorg.[21][22]

Milorgs råd ønsket høsten 1942 å få en representant fra arbeiderbevegelsen med som 4. medlem. Haneborg Hansen hadde tidligere hatt kontakt med juridisk konsulent i LO, høyesterettsadvokat Viggo Hansteen, men han hadde blitt arrestert og ble henrettet av okkupasjonsmakten den 10. september 1941.[22]

Haneborg Hansen forsøkte å skaffe en ny kontakt i stedet for Hansteen, men den 21. oktober 1941 ble han angitt i forbindelse med Nittedal-saken og arrestert. Knappe to måneder senere ble han løslatt og forsøkte å flykte til Sverige, men ble arrestert igjen 23. desember, etter bare seks dager på frifot. Motstandsbevegelsen organiserte en redningsaksjon, og 9. januar 1942 klarte Haneborg Hansen å flykte fra Møllergata 19 og kom seg over til Sverige.[22][23][24] I motstandsbevegelsens redningsaksjon av Haneborg Hansen deltok blant annet Erling Lorentzen.[25]

Etter et par måneder i Sverige fikk han beordring og skulle være militærattaché ved den norske ambassaden i Storbritannia i 1943. Haneborg Hansen ble i denne stillingen frem til 1945.

 
Haneborg Hansen deltok i kampene langs Randsfjorden

Etterkrigstiden rediger

Haneborg Hansen var liaisonoffiser for forsvarsstaben i tidsrommet 1946 til 1947.[12] Han ble senere beskikket til graden oberstløytnant. Haneborg Hansen var en av mange nøkkelpersoner bak etableringen av gruppen Stay Behind.[26][27][28]

Etter den militære karrieren etablerte Haneborg Hansen seg som forretningsmann i Oslo.[12] Han satt også som styremedlem i Norsk-belgisk samarbeid.[12]

Ifølge Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952 var Haneborg Hansen frimurer av X. grad på det tidspunktet.[29]

Ordener og æresbevisninger rediger

For sin innsats under den andre verdenskrig ble Haneborg Hansen dekorert med den franske Croix de Guerre, den britiske imperieorden og den franske Æreslegionen. Han er også tildelt den britiske Defence Medal 1939-1945, samt de norske militære utmerkelsene Haakon VIIs 70-årsmedalje og Deltagermedaljen.[12]

Haneborg-Hansenveggen rediger

En fjellvegg på Dronning Maud Land er oppkalt etter Haneborg Hansen, Haneborg-Hansenveggen.[30]

 
En av de militære utmerkelsene til Haneborg Hansen.

Referanser rediger

  1. ^ Birkenes, Jon (1982). Milorg i D17 (nedre Telemark) 1940-45. Selskapet for Skien bys vel. s. 69–78. 
  2. ^ Moland, Arnfinn (1991). Milorg 1941-43. Oslo: Norges hjemmefrontmuseum. s. 7, 18. 
  3. ^ a b c «Julius Hansen, prest». Studentene fra 1882. 1932. s. 65. 
  4. ^ Haneborg, Aksel O. (1914). Haneborg-familiens stamtavle. Grøndahl. s. 28. 
  5. ^ Lillevold, Eyvind (1961). Aurskog og Blaker. Bygdeboknemnda. s. 185. 
  6. ^ a b Høibo, Gudrun Johnson (1980). Hvaler bygdebok. [Hvaler]: Hvaler kommune. s. 133. ISBN 8299064619. 
  7. ^ «Julius Hansen (Kjølholdt) – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 12. juni 2021. 
  8. ^ «Aurora Laurine Haneborg». geni_family_tree (engelsk). Besøkt 18. februar 2022. 
  9. ^ «Magnus Blikstad – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 21. desember 2020. 
  10. ^ «Edith Anita Simensen». geni_family_tree (engelsk). Besøkt 9. mars 2021. 
  11. ^ a b c Barth, Bj. Keyser (1930). Norges militære embedsmenn. Hanche. s. 214. 
  12. ^ a b c d e Steenstrup, Bjørn. «208 (Hvem er Hvem? / 1973)». runeberg.org (norsk). Besøkt 30. november 2020. 
  13. ^ https://www.etnedal.kommune.no/tjenester/kultur-idrett-og-fritid/kultur/kulturminne/viktige-kulturminner-og-krigsminnesmerker-i-kommunen/4-stasjonsvee/ Etnedal kommune
  14. ^ «ANDRE VERDENSKRIG 70 ÅR ETTER - Milforum». milforum.net. Besøkt 26. april 2021. 
  15. ^ Bergen, Njål Kjølholdt-Gustavsen, vararepresentant bystyre (H) i Fredrikstad, student i (8. mai 2022). «Glem ikke veteranenes rettmessige heder». Fredriksstad Blad (norsk). Besøkt 26. mai 2022. 
  16. ^ Østlund, Jan Helge (1995). Krigen på Ringerike. Kolltopp. s. 73. ISBN 8299381002. 
  17. ^ Lindback-Larsen, Odd (1971). Kampene i Valdres 1940. s. 6, 8–9, 15, 24. 
  18. ^ Hertzberg, Niels (1962). Operasjonene i Ådalen og i Valdres. Gyldendal. s. 19–27. 
  19. ^ Bøe, Olav (9. april 2020). «(+) Bjørn (89) var bare ni år da norske soldater banket hardt i døra hjemme i Bagn: – Brua skal sprenges, dere må vekk!». Avisa Valdres (norsk). Besøkt 26. mai 2022. 
  20. ^ Bjørge, Edvard Noer (7. mai 2015). «(+) Da kampene i 1940 var over, begynte en annen frigjøringskamp». Oppland Arbeiderblad (norsk). Besøkt 26. mai 2022. 
  21. ^ avdeling, Norway Forsvarsdepartementet Krigshistoriske (1962). Krigen i Norge 1940 (norsk). Gyldendal. 
  22. ^ a b c Norges krigsleksikon 1940-45. Cappelen. 1995. s. 158. ISBN 8202141389. 
  23. ^ «Under opprulling av Nittedal-saken, der et våpenlager tilhørende Milorg blir avslørt, blir den første Milorg-sjefen på Østlandet, major Halfdan Haneborg». Okkupasjonen live. 21. oktober 1941. Besøkt 6. mars 2021. 
  24. ^ «Leder for Milorgs østlandsavdeling, Halfdan Haneborg Hansen, som ble arrestert i oktober, er sluppet ut av fengsel, men blir arrestert på nytt fordi han». Okkupasjonen live. 23. desember 1941. Besøkt 6. mars 2021. 
  25. ^ Johannessen, Petter Ringen; Moland, Arnfinn (10. mars 2021). «Minneord etter Erling Lorentzen». forsvaretsforum.no (norsk). Besøkt 26. april 2021. 
  26. ^ Bye og Sjue, Ronald og Finn (1995). Norges hemmelige hær. Historien om Stay behind. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 28–29. ISBN 8210039784. 
  27. ^ «Major Haneborg Hansen og kaptein Saathun. Dei var bataljonssjefer.». digitaltmuseum.no. Besøkt 6. mars 2021. 
  28. ^ Ask, Alf Ole (1991). «Private antikommunistiske grupper». Maktens ansikt. Tiden. s. 97. ISBN 8210034537. 
  29. ^ Den Norske Frimurerordens «Matrikkel 1952». s. 20. 
  30. ^ «Haneborg Hansenveggen».