Kjølholdt, også skrevet Kjølholt, er en norsk slekt som stammer fra læreren og kirkesangeren Hans Hansen (1812-1897) fra Andebu i Vestfold. Etternavnet kommer fra gården Kjølholt på Hvaler, som Hansen kjøpte i 1872. I Norge er det 14 personer med Kjølholdt som etternavn, og 5 som bruker det som mellomnavn. Navnevarianten Kjølholt har 20 navnebærere.[1][2][3][4][5][6]

Slekten har markert seg i offentligheten, særlig innen idrett og politikk.

Noen etterkommere rediger

Fiktiv karakter i 25. septemberplassen rediger

I boken 25. septemberplassen av Dag Solstad dukker Sarpsborggutten Ivar Kjølholdt opp som en av karakterene.[8]

Stedsnavn i Norge rediger

I Skjærhalden finnes Kjølholtveien og Kjølholtåsen.[9]

Navnebærere og gårdsbruk i Danmark rediger

I Vejle på Syd-Jylland finnes det skriftlige kilder om et gårdsbruk kalt Kjølholt. Historiske forbindelser mellom det norske og danske gårdsbruket er ikke kjent, heller ikke forbindelsene mellom navnebærerne i de to land.[10]

En kjent navnebærer fra Danmark var Mogens Kjølholt (1918-?). Kjølholt var jurist og administrerende direktør i Sparekassen Nordjylland (nå Spar Nord Bank) i tidsrommet 1967 til 1980.[11][12]

Referanser rediger

  1. ^ Høibo, Gudrun Johnson (1980). «Kjølholt». Hvaler bygdebok. Hvaler: Hvaler kommune. s. 128–130, 210. 
  2. ^ «Gårder i Hvaler sogn – Slektshistoriewiki». www.genealogi.no. Besøkt 18. februar 2021. 
  3. ^ «Om Kjølholdt». Arkivert fra originalen 31. august 2018. Besøkt 1. april 2022. 
  4. ^ Norske gardsbruk. Forlaget norske gardsbruk. 1966. s. 294. 
  5. ^ «Navn». SSB. Besøkt 24. oktober 2021. 
  6. ^ Andreassen, Inger (1999). Liv etter liv. s. 213–220. 
  7. ^ «Johan Martin Kjølholdt – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 14. januar 2022. 
  8. ^ Solstad, Dag (1978). 25. septemberplassen. Oslo: Aschehoug. s. 78. 
  9. ^ Iversen, Gunnar Steen (28. juni 2007). «Hugde trær uten å spørre». Fredriksstad Blad (norsk). Besøkt 14. januar 2022. 
  10. ^ «arkiv.dk | Kjølholt (Skibet sogn) - artikel i Danske Gaarde». arkiv.dk. Besøkt 14. januar 2022. 
  11. ^ Pohl, Manfred (1. januar 1994). Handbook on the History of European Banks (engelsk). Edward Elgar Publishing. ISBN 978-1-78195-421-8. 
  12. ^ Hansen, Per H. (2001). Da sparekasserne mistede deres uskyld: en historie om sparekasser og samfund i opbrud, 1965-90 (dansk). Odense Universitetsforlag. ISBN 978-87-7838-580-2.