HMS «Centurion» (1732)

HMS «Centurion» var et linjeskip i Royal Navy med 60 kanoner, bygget ved Portsmouth Dockyard og sjøsatt 6. januar 1732.

«Centurion» tar «Nuestra Señoren de ls Cabagonda». Maleri av Samuel Scott.

Førstekaptein på «Centurion» var Francis Dansays. Skipet tjente først i Kanalflåten før det tok del i John Norris' tokt til Lisboa i 1736. Kaptein George Anson tok kommandoen over «Centurion» i desember 1737 og førte en liten skvadron til kysten av Afrika, og så til Jamaica, før han vendte tilbake til England i 1739. Skipet ble reparert i Portsmouth mellom august 1739 og januar 1740 for å kunne forstyrre spansk skipstrafikk langs kysten av Sør-Amerika og ta Manila-gallionene.

Jordomseiling rediger

Da den østerrikske arvefølgekrigen brøt ut fikk Anson kommando over en skvadron på seks skip og seilte til Manila for å ta den spanske kolonien. En annen skvadron under kaptein Cornwall ble sendt og skulle seile til Manila via Kapp Horn. De to skvadronene skulle avskjære de spanske skipene som skulle til Manila.

Anson seilte med «Centurion» som flaggskipet sitt. Skvadronen la til kai i Madeira i Brasil, Port St Julian og Argentina, og nådde til slutt Kapp Horn i mars 1741. Nå var spanjolene klar over planene om å ta Manila og hadde sendt ut sin egen skvadron. En rekke uvær spredde skipene i flåten og mannskapet ble kraftig redusert på grunn av sykdom. Anson presset på og tok flere spanske handelsskip, og skvadronen fortsatte med å ta spanske bosetninger og avskjære spanske handelsmenn, før Anson seilte «Centurion» og «Gloucester» til Kina. «Gloucester» var i så dårlig forfatning at Anson boret det i senk og tok mannskapet over på sitt eget skip, og 15. august gikk de i land ved Tinian. Den 21. september blåste en tyfon «Centurion» til sjøs. Anson fryktet at skipet var tapt og gjorde seg klar til å seile til Kina i en ombygd spansk bark, men «Centurion» hadde overlevd stormen og mannskapet klarte å seile det tilbake til Anson.

 
Centurion tar Covadonga. Trykk av Cabadonza fra rundt 1750.

«Centurion» seilte til Macao for å bli reparert, før Anson la kursen mot Filippinene i håp om å møte et spansk skatteskip han kunne ta. Den 20. juni gjorde han nettopp dette og fant gallionen «Nuestra Señoren de la Covadonga» med 36 kanoner. Etter et lite slag ble det spanske skipet tatt. De to skipene seilte til Canton den 11. julen, hvor Anson solgte det spanske skipet og heiste så seil mot England den 15. desember 1743.

Senere år rediger

«Centurion» nådde frem ved Spithead den 15. juni 1744 og var da totalt nedslitt. Skipet gjennomgikk reparasjoner og ble redusert til 50 kanoner. Det fikk en kort stund navnet «Eagle», men 15. desember 1744 ble navnet endret tilbake til «Centurion» den 15. november 1745.

I senere år deltok skipet i slaget ved Kapp Finisterre den 3. mai 1747 under hennes gamle kommandant, nå

kontreadmiral George Anson. Etter flere reparasjoner seilte hun både til Middelhavet og til Nord-Amerika i 1750-årene. I 1758 var hun medvirkende i

beleiringen av Louisbourg i 1758 og i 1759 i slaget ved Abrahamslettene. I 1760 ble hun flaggskipet til James Douglas ved Jamaica og var aktiv i det britisk toktet mot Cuba ved Havanna sommeren 1762.

Siste del av 1760-årene seilte hun i Middelhavet før hun i 1769 ble hugget opp.

Eksterne lenker rediger