Hürriyet

Hürriyet i Istanbul.

Hürriyet («Frihet») er en av de største og mest innflytelsesrike avisene i Tyrkia. Avisen ble startet av Sedat Simavi 1. mai 1948, og ble en umiddelbar suksess. Det politiske standpunktet til avisen blir ofte regnet som sentrum-høyre og liberalkonservativt. Hürriyet blir trykket i seks tyrkiske byer og i den tyske byen Frankfurt am Main.[1]

EierskapRediger

Hürriyet blir nå eid av Doğan Yayın Holding, som igjen er deleid av det tyske selskapet Axel Springer AG. Det såkalte Dogan-konsernet eier også en rekke andre tyrkiske aviser, blant dem(Milliyet, Radikal, Posta og Gözcü. Konsernet eier også Kanal D, det største private Tv-selskapet i Tyrkia.[2]

Europeiske utgaverRediger

Det finnes også en europeisk utgave, som er den største tyrkiskspråklige dagsavisen i Europa. Denne inneholder i tillegg fire til seks sider med spesielt fokus på Tyskland. Hürriyet publiserer også Young Hürriyet, en tyskspråklig bulletin på fire sider. Denne ble lansert i 2007 og blir levert hver fredag. Young Hürriyet prøver å sikte seg inn mot fjerde generasjon av tyrkisk ungdom i Tyskland, som snakker bedre tysk en tyrkisk.

Politisk profilRediger

 
Hürriyets kontor i Istanbul.

Hürriyet betegner seg selv som «liberalkonservativ» og støtter et tyrkisk medlemskap i Den europeiske union. Avisen kan også sies å støtte Kemal Atatürk og den sekulære bevegelsen i Tyrkia på tyve-tallet. På avisens forsiden er det ved siden av tittelent trykket et bilde av Atatürk med mottoet Türkiye Türklerindir (Tyrkia tilhører tyrkerne[n 1] skrevet under. Avisen har tyve selvgitte retningslinjer, også kjent som «Redaksjonsprinsipper».[3]

Hürriyets sjefredaktør frem til 2009, Ertuğrul Özkök, var en av Recep Tayyip Erdoğan og hans nåværende regjering sterkeste kritikere.[4] Den noe mer liberale Enis Berberoğlu tok over hans stilling i tidlig 2010.[4] Hürriyet har spalter hvor kjente journalister som Oktay Ekşi og Ahmet Hakan skriver.[4]

NoterRediger

  1. ^ Her menes kun at Tyrkia er selvstendig og tyrkisk, og må ikke forveksles med «Tyrkia for tyrkere», som kan gi mer nasjonalistisk klang, særlig i Norge, grunnet det noe innarbeidede uttrykket «Norge for nordmenn»

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger