Hårsekkmidder
Hårsekkmidder er små, parasittiske midder som lever rundt hårsekkene på mennesker og andre pattedyr. Mennesket har to arter, Demodex folliculorum som lever i hårsekkene, og Demodex brevis som er knyttet til talgkjertlene ved hårsekkene. Begge arter finnes helst i ansiktet i øyevipper og øyenbryn, men kan dukke opp over hele kroppen.
| Hårsekkmidder | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Demodex Owen, 1843 | |||
| Populærnavn | |||
| hårsekkmidder | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Edderkoppdyr | ||
| Orden | Midd | ||
| Gruppe | Trombidiformes | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 65 | ||
| Habitat: | parasittisk på pattedyr | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
Middene er mellom 0,1 og 0,4 mm lange, og har åtte leddelte bein for å bevege seg med. Kroppen er avlang, og dekket med skjell for å forankre seg i hårsekken.
Midden lever av hudrester og fett som den finner i hårsekkene. Fordøyelsessystemet er så effektivt at midden ikke har noen endetarmsåpning.
Livsyklusen er på ca. to uker. Midden skifter vert gjennom kontakt med hår, øyenbryn og fett fra nesen. Det finnes hårsekkmidd rundt brystvortene på kvinner. Derfra kan de lett krype over til panna på diende barn, og slik får de fleste sine første hårsekkmidd.
96–98 % av alle mennesker er bærere av denne midden – med opptil 25 eksemplarer i hver hårsekk. Hårsekkmidden må sies å være en svært veltilpasset parasitt, ettersom den nesten aldri forårsaker symptomer. I enkelte tilfeller, der immunforsvaret er svekket, kan populasjonen av midd øke sterkt, noe som forårsaker en tilstand kalt demodikose. Tilstanden kjenntegnes med kløe, betennelse og andre hudproblemer.
Det er lett å se på sine egne hårsekkmidder ved å nappe ut et hår fra øyenvippene eller øyenbrynet, og legge det under mikroskop.
En beslektet art (Demodex canis) lever på hunder. De fleste hunder lever med sine midder i harmoni, men noen hunder har et immunsystem som ikke klarer å kontrollere middene. Forøvrig er de fleste pattedyr vert for ulike arter hårsekkmidd.
Hårsekkmidd rediger
Hårsekkmidd/øyenvippemidd er også kjent under de medisinske termene «Demodex folliculorum» og «demodicid». De er mikroskopiske midd som bor i hårsekkene som øyenbryn og øyevipper. De er svært vanlige og utbredt hos personer med tørr hud. Sminke, slik som øyenskygge og maskara, kan forverre en middinfeksjon hvis den ikke fjernes grundig. En hårsekke kan inneholde så mange som 25 øyenvippemidd. Hver midd kan leve opp til to og en halv uke.
Fysiske kjennetegn rediger
Demodex folliculorum er usynlig for det blotte øye. Midden har åtte bein som er rundt 0,3 til 0,4 mm lange. Det er umulig å føle tilstedeværelsen av disse middene.
Midd er tokjønnede. Det er vanlig for hunnmidd å bo i én hårsekk hele livet og de kan legge opptil 25 egg hver. Disse modnes til larver som vokser i ca to uker. Demodex folliculorum ernærer seg av hudceller, og er som regel ufarlige.
Diagnose rediger
En infeksjon kan diagnostiseres av en medisinsk spesialist. Siden disse midd er små og ikke kommer ut når det er lyst, kan de bare bli observert under et mikroskop med minimal belysning. Ofte er laboratorietester nødvendig for å utelukke andre medisinske tilstander som akne og lus.
Symptomer er kløende hud, hår- og øyenvippetap eller -skjørhet, rosacea og øyeirritasjon.
Eksterne lenker rediger
- (en) Hårsekkmidder i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Hårsekkmidder hos Artsdatabanken
- (sv) Hårsekkmidder hos Dyntaxa
- (en) Hårsekkmidder hos NCBI
- (en) Kategori:Demodex – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Demodex – detaljert informasjon på Wikispecies
- Demodex, an inhabitant of human hair follicles, and a mite which we live with in harmony, by M. Halit Umar, published in the May 2000 edition of Micscape Magazine
- Demodicosis, an article by Manolette R Roque, MD
- Mites might cause mighty problems, USA Today (Magazine), Feb 2004 Arkivert 12. juni 2012 hos Wayback Machine.
- Demodex in the Dog, by T. J. Dunn, Jr. DVM
- Demodex caprae påvist hos geit i Noreg, av B. Gjerde og H. Kalstad, publisert i Norsk veterinærtidsskrift 1999 Arkivert 28. desember 2004 hos Wayback Machine.
