Håkon Wergeland
Håkon Wergeland (1878–1971) var en norsk prest og skolemann.
| Håkon Wergeland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. apr. 1878 Byrknes | ||
| Død | 3. mars 1971 (92 år) Skedsmo | ||
| Beskjeftigelse | Prest, lyriker, lærer | ||
| Barn | Hjalmar Kielland Wergeland Harald Wergeland | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Utdanning rediger
Han gikk en vinter på en folkehøgskole i Sogndal, etterfulgt av middelskoleeksamen og examen artium fra Hambros skole i Bergen. Så fulgte ett år ved Krigsskolen og anneneksamen i 1899. Han ble cand.theol. i 1902 og tok praktikum i 1903.[1]
Virke rediger
Håkon Wergeland var 1902–11 styrer ved den nystartede Viken Kristelige Ungdomsskole (i dag Musikkfolkehøgskolen Viken) på Gjøvik. I 1906 hadde han med statsstipend studert folkehøgskoler i Danmark.[1] Så var han rektor ved Notodden lærarskule 1911–36, og i 1918 hadde han statsstipend for å studere svenske lærerskoler og folkeskoler.[1] Så fulgte ett år som ungdomsprest i Oslo 1937–38. Hans siste post før pensjonstiden var som rektor på Kristiansand lærerskole 1938–48.[2] I 1942 ble han avsatt av okkupasjonsmakten og forvist fra Kristiansand. Han arbeidet illegalt som prest i Strømmen menighet til 1945 da han ble gjeninnsatt i rektorembedet.[3]
To ganger søkte han på jobben som biskop. Først ved bispevalget i Agder bispedømme der han i 1930 tapte for James Maroni og året efter i Bjørgvin bispedømme da han måtte strekke våpen mot Andreas Fleischer. Dette ifølge Wergelands egen selvbiografi.
Forfatterskap rediger
Wergeland utga mange bøker, den første i 1911. Han utga også noen samlinger med dikt, den første i 1917. I 1967 utkom en selvbiografi.
Verv og politikk rediger
Wergeland ble i 1901 den andre formannen i Studentmållaget i Oslo som ble startet i 1900.[4]
På fredsfronten var han i styret for Norges Fredslag (grunnlagt 1885) og formann i Telemark Fredslag.
Han satt i bystyret i Notodden 1922–24.
I det kristelige miljø var han sjef for Norges Kristelige Studentforbund som ble startet i 1924.
Wergeland satt også i nemnda som overså utviklingen av Nynorsk Salmebok, utgitt 1925.
Familie rediger
Han var fra øya Byrknes i Gulen i Sogn og Fjordane, sønn av lærer og gårdbruker Hans Wergeland (1842–1929) og Ingine Børholm (1847–1921).[5] Faren var av slekten Wergeland.
Wergeland giftet seg i 1903 med Wilhelmine Cathrine Kielland (1873–1962) fra Skedsmo, som var storesøster til lyriker og forlagskonsulent Eugenia Kielland og datterdatter av misjonspresten Gabriel Kirsebom Kielland av slekten Kielland. Sønnene Hjalmar Kielland Wergeland (1909–97) ble barnelege, og Harald Wergeland ble idrettslærer. Datteren Lilli Wergeland var gift med Kai Knudsen.
Utgivelser rediger
- Wergeland, Håkon (1911). Mattæusevangeliet i bibeltimer. Kristiania: Lutherstiftelsens boghandel.
- Reint liv og freistingar, 1913
- Wergeland, Håkon (1917). Jord og himmel. Kvæde til minne um reformationen. Kristiania: Norli.
- Wergeland, Håkon (1919). Kyrkjeprofeten. Dikt. Kristiania: Norli.
- Wergeland, Håkon (1920). Notodden lærarskule 1895-1920. Notodden: "Teledølen"s prenteverk.
- Wergeland, Håkon (1921). Tru og liv. Oslo: Norli.
- Wergeland, Henrik (1921). Skabelsen, Mennesket og Messias. Kristiania: Steenske.
- Wergeland, Håkon (1921). I Herrens hage. Kristiania: Norli. [En samfunnskritikk i form av Jesaja]
- Wergeland, Håkon (1922). Or bannet! Dikt. Kristiania: Norli.
- Wergeland, Håkon (1924). Heimen. Oslo: Norli.
- Wergeland, Håkon (1936). Den arbeidande Gud. Oslo: Norli.
- Wergeland, Håkon (1939). kristne personlegdomen. Oslo: Olaf Norlis Forlag.
- Wergeland, Håkon (1945). Kristendom og samfunnsliv. Oslo: Norli.
- Wergeland, Håkon (1948). Kristentro og kristenliv. Oslo: Cappelen.
- Wergeland, Håkon (1950). Religionen i folkeskulen. Oslo: Cappelen.
- Wergeland, Håkon (1952). Notodden lærarskule: Minneskrift fra åri 1920–1936. Land og Kirke.
- Wergeland, Håkon (1953). Oppseding til fred. Oslo: Lærernes Fredsnemnd.
- Wergeland, Håkon (1957). Å vera menneske. Oslo: Norli.
- Wergeland, Håkon (1962). Israel føre Kristus. Oslo: Norli.
- Wergeland, Håkon (1964). Jesu liv og aposteltida. Oslo: Norli.
- Wergeland, Håkon (1967). Livet og eg. Oslo: Norli.
- Wergeland, Håkon (1967). Barneminne frå Byrknesøy i 1880-90 åra. (Eidsvold blad).
Referanser rediger
- ^ a b c Studentene fra 1897. Kristiania. 1922. s. 277–78.
- ^ Håkon Wergeland i Sogn og Fjordane forfatterleksikon.
- ^ Studentene fra 1897. Biografiske oplysninger samlet til 50–årsjubileet.
- ^ Håkon Wergeland i allkunne.no, sist lest den 15. august 2018.
- ^ Wergeland, Håkon i Hvem er Hvem, 1948.